Norge

Ropstad vil gi fritidskort til foreldre med aktive barn

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) dro opp et gult fritidskort under pressekonferansen der den nye regjeringen ble presentert. Han var fornøyd med å ha vunnet frem med en av sine hjertesaker i forhandlingene.

Den nybakte barneministeren håper at et nytt fritidskort vil gjøre hverdagen lettere for barnefamilier. Over 80 kommuner har en lignende løsning i dag, men Ropstad vil gjøre konseptet nasjonalt.

  • Thomas Olsen
    Journalist
  • Olga Stokke
    Journalist

Kadra Yusufs Facebook-frustrasjon om hvor dyrt det er å sende barna på idrett- og fritidsaktiviteter har skapt stort engasjement. Innlegget har fått over hundre kommentarer og nærmere tusen leserreaksjoner.

Yusuf skrev blant annet at en pappa måtte låne penger for å sende sønnen på fotball.

Hun får støtte av generalsekretær i Oslo idrettskrets, Magne Brekke.

– Fritidsaktivitetene er i ferd med å skape et klasseskille, medgir Brekke, som peker på at prisgaloppen på idrettskontingenter de siste ti årene skyldes økte kostnader til å lønne trenere.

Gult kort

Nå håper den rykende ferske barne- og familieministeren, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), å gjøre hverdagen lettere for alle familier med barn i alderen seks til 18 år - med et fritidskort.

– Vi vet at det er noen barn som ikke får lov, eller har råd, til å delta på fritidsaktiviteter, sier Ropstad.

Da han på pressekonferansen presenterte KrFs hjertesaker i Granavolden-erklæringen, dro han opp et gult «fritidskort» for å vise at partiet hans hadde fått gjennomslag for innføring av et fritidskort for barn og unge.

  • Les Kadra Yusufs oppgjør med prisnivået på fritidsaktiviteter her.

Ideen har KrF fått fra Island, der barn og unge mellom seks og 18 år i Reykjavik hvert år får utdelt det såkalte Frístundakortet. Kortet med en verdi på 3500 (norske) kroner kan brukes til å kjøpe fritidsaktiviteter innen idrett, musikk eller kunst.

Lokal løsning finnes i mange kommuner

Det norske fritidskortet skal gjelde for alle barn i samme alder, og etter mønster fra ordningen på Island.

– Målet med fritidskortet er å integrere og inkludere flere barn i samfunnet. Denne modellen er en kamp mot utenforskap, mot at folk som vokser opp i lavinntektsfamilier, ikke får delta i fritidsaktiviteter, sier barneministeren som viser til at halvparten av alle barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har innvandrerbakgrunn.

En lignende løsning er allerede i bruk i over 80 norske kommuner. Det såkalte Opplevelseskortet har gitt titusenvis av barn tilgang til lokale kulturtilbud, men nå vil altså Ropstad gjøre løsningen nasjonal.

Samfunnsdebattant og mor Kadra Yusuf har truffet mange med sitt innlegg mot høye priser på fritidsaktiviteter for barn og unge.

– Målet er å integrere

Ropstad har fått med seg, og setter pris på, debatten som Kadra Yusuf har sparket i gang. Han håper at fritidskortet vil være et skikkelig bidrag mot barnefattigdom.

– Hvorfor skal det gjelde alle barn, også de som vokser opp i rike familier?

– Hovedpoenget er at det skal være en universell ordning. Det samme spørsmålet kan man stille i andre sammenhenger, for eksempel om alle barn skal få skole eller barnetrygd.

Ikke klart i detalj

Ropstad understreker at detaljene for den nye ordningen ikke er klare, hverken hvilken verdi kortet skal ha eller når eller hvordan det skal settes i funksjon.

– Jeg vil ikke forskuttere det, men vi vil innføre det i løpet av perioden (to og et halvt år, red.anm.). Modellen må utredes, men den skal være ubyråkratisk, sier Ropstad som legger til at det skal være enkelt for kommunene å legge på en lokal andel.

– Blir et budsjettspørsmål

Høyres Tage Pettersen, som sitter i Stortingets familie- og kulturkomité, har vært ordfører i Moss, en av kommunene som har brukt det lokale Opplevelseskortet.

– Verdien på kortet blir et budsjettspørsmål. Men i plattformen sier vi at vi ønsker en ordning der den enkelte kommune enkelt kan legge et beløp oppå det staten bidrar med, sier Pettersen.

– Andre tiltak viktigere

En evaluering av den islandske ordningen har pekt på at barn fra minoritetsfamilier hadde mindre kjennskap til kortet enn barn fra majoritetsfamilier.

– Vi kan helt sikkert lære av Islands erfaringer om hvordan vi skal nå ut, men den mest innlysende kanalen for meg er gjennom skolen, der vi finner alle i målgruppen, mener Pettersen.

Han understreker at det viktigste i kampen mot barnefattigdom er satsing på utdanning og jobbskaping. Han peker på at summen av flere tiltak er viktig og peker på tiltak som økt barnetrygd, gratis kjernetid i barnehage og økt støtte til frivilligheten.

– Viktig investering mot utenforskap

Barneminister Ropstad ser ikke bort fra at kortet kan bli realisert med en app, eller digitalt. Pengene på kortet vil ikke bli utbetalt.

– Hva vil denne ordningen koste? Blir det dyrt?

– Dette blir en viktig investering fordi utenforskap skaper store utfordringer for samfunnet senere.

– Hva synes du om at noen foreldre må låne penger for å la barna spille fotball?

– Det er virkelig ikke slik man skal ha det. Fritidsaktiviteter er så viktig for barns og unges utvikling, å få venner, mestring og tilhørighet. Men det viser også at foreldre er villig til å gå langt for å få barn til å delta, sier den nye barneministeren.

Les også

  1. Et lite kort har gitt Era (8) billetter til kino og svømmehall. Det neste blir en app som kan endre barns bruk av kulturtilbud.

Les mer om

  1. Familie
  2. Integrering
  3. Barnetrygd
  4. Kadra Yusuf
  5. Idrett
  6. Barn
  7. Barnefotball