Norge

Trener hjernen til å takle krig

De norske spesialsoldatene var de første som ble sendt til Afghanistan og er de siste som reiser hjem. Men selv vil de helst bli - lenge. For det er her de får trent på det de kan.

Stadig oftere trener spesialsoldatene fra FSK sammen med politiets beredskapstropp. Her fra den nylig avsluttede fellesøvelsen Gemini. Forsvaret

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Fra "slaget om Kabul" den 15. april 2012. Norske spesialsoldater kjempet i 18 timer skulder ved skulder med den afghanske beredskapstroppen CRU. Forsvaret

Å koble "av og på" er en unik egenskap hos norske spesialsoldater. Også den forsøker de å overføre til den afghanske beredskapstroppen CRU. Forsvaret

Inntil 2007 visste de færreste om at de eksisterte. Fortsatt holdes mye informasjon om dem skjult. De har deltatt i voldsomme kamphandlinger, men går nokså uberørt ut og inn av krigen. Hva er det med de norske spesialsoldatene?

Her er et eksklusivt innblikk i livet til noen av verdens beste soldater. Det er disse soldatene som i første linje skal assistere politiet under anti-terroraksjoner i Norge.

Les også:

Les også

Forsvarets tøffeste jenter

Miljøet er lite, et tresifret antall hoder. De trener kontinuerlig, over hele verden. Ofte med andre lands spesialstyrker. De skal beherske alle klimatiske forhold. De deltar i skarpe oppdrag til vanns, til fjells, i sand, i snødrev og i stupmørke.

De lever på siden av landets øvrige styrker, har de siste årene gjentatte ganger vært involvert i noen av de mest intense kampene for norske soldater siden 2. verdenskrig. Men ingen er så langt registrert med psykiske senskader, tross mange og lange opphold i Afghanistan.

Forsvaret ble tvunget til å lette på sløret rundt spesialsoldatene i 2007, da spesialsoldaten Tor-Arne Lau-Henriksen ble skutt ned og drept på patrulje sør for Kabul. Han er fortsatt den eneste spesialsoldaten som er drept i tjeneste etter 2. verdenskrig. I tillegg mistet spesialsoldaten Trond Bolle livet 27 juni 2010. Han hadde da midlertidig beordring fra Marinejegerkommanoen (MJK) til PRT Meymaneh og var derfor ikke en del av et spesialstyrkebidrag. For MJK som avdeling var det slik at de mistet en av sine da Bolle ble drept.

Se og les historien om Norges deltagelse i Afghanistan

Selv på Stortinget ble mange tatt på sengen av at Norge hadde soldater som var involvert i «offensive operasjoner» i Afghanistan.

Fortsatt er det de aller færreste som vet hvem spesialsoldatene er og hvor de til enhver tid befinner seg. De er Forsvarets spesialkommando (FSK), stasjonert på Rena nord for Elverum, og Marinejegerkommandoen i Bergen.

Bom stille i åtte døgn

Følgende to situasjoner viser spennet i dramatikken spesialsoldatene lever med:

I mars 2002, før den internasjonale ISAF-styrken er etablert, jakter amerikansk-ledede soldater på Al-Qaida og Taliban i Afghanistan. Det skjer i Shahi-Kot-dalen nær grensen til Pakistan og i Arma-fjellene i den østlige provinsen Paktia. Oppdraget kalles operasjon Anaconda.

De opererer i patruljer på fem mann. Én av dem består av fire nordmenn, blant dem Eirik Johan Kristoffersen (i dag 46), og en amerikaner, det siste av hensyn til kommunikasjon over samband med amerikanske fly. Mens de er ute i felt, endres oppdraget fra å lede flyene mot flyktende Al-Qaida til å rapportere om at fienden faktisk forsterkes.

Norsk spesialsoldat under Operasjon Anaconda i 2002, der norske spesialsoldater under amerikansk ledelse deltok i jakten på Al-Qaida og Taliban. NORSOF TG

I åtte døgn ligger de langflate, bom stille i dalen. Det er varmt om dagen og kaldt om natten.- Plutselig dukker en gjeter opp, forteller Kristoffersen.

- Vi ser ham i god tid, flytter på oss og håper at han skal gå forbi. Idet han tråkker på en av gutta, reiser denne seg opp. Gjeteren får panikk, løfter øksen til hugg. Vår mann tar rolig våpenet til siden og hilser. Gjeteren skjelver av frykt, men besvarer hilsenen og senker øksen. Vi lar ham gå.

Våren 2012 settes Kabul igjen og igjen under angrep fra Taliban. Den 15. april trenger små grupper av talibankrigere inn i millionbyen og fyrer løs med tunge våpen mot parlamentet, hoteller, ambassader og NATOs hovedkvarter. Norske spesialsoldater som driver utdanning av den afghanske beredskapstroppen CRU, slåss skulder ved skulder med dem gjennom 18 timer, til alle talibankrigerne er drept.

Denne våren, i motsetning til i dag, sliter de norske med å få CRU til å rykke frem mot talibanstillinger når kulene suser. Aleksander Hesseberg Vikebø (28) havner flere ganger alene i front, inne i bygninger. Han isoleres mens fienden angriper ham fra flere kanter. Men som ved et mirakel overlever alle de norske i trefningene. Vikebøs overordnede, John Hammersmark, tilskriver det dyktighet — og flaks.

Det oppsiktsvekkende er at de norske soldatene nesten umiddelbart etterpå er tilbake i hverdagen. Til våpenpuss, trening av CRU og utvikling av egne ferdigheter.

- Det er ingen stor ståhei etter at et slikt oppdrag som den 15. april, er over, sier Kristoffersen.

- Hverdagen går videre.

De siste norske soldater i Afghanistan

Spesialsoldatene var de første som ble sendt til Afghanistan. Én grunn er at de er de beste vi har, en annen at de ikke trenger samme apparat rundt seg som andre militære avdelinger. De kan reise på kort varsel og holde seg lenge i live med det de bærer med seg.

De blir også de siste norske soldatene i Afghanistan. Dagens CRU-oppdrag går ut før jul, men de har gjort det klart at de ønsker å fortsette, gjerne i flere år. I Afghanistan får de ifølge Eirik Johan Kristoffersen trent på det de kan. Nye spesialsoldater som kommer fra lang opplæring, får kjenne på det å gå ut og inn av en krig, under absolutt fremmede forhold.

Rett før sommeren overlot Eirik Johan Kristoffersen jobben som sjef for Forsvarets spesialkommando til lillebroren Frode Arnfinn (42). Også han deltok i Operasjon Anaconda. Seks ganger har de vært sammen i Afghanistan. De to er norgeshistoriens høyest dekorerte brødrepar. Eirik Johan skal overta som nestkommanderende for Norges samlede spesialstyrker.

Lese om norske spesialsoldaters historie her

Ingen jenter har klart kravet

Spesialsoldatene trenes i alle typer transport fra ski og snøscooter til motorsykkel og firehjuling, stadig oftere med politiets beredskapstropp, Delta. De klatrer rett opp bygninger og skipssider, og stuper ned, med fallskjerm eller i tau fra helikoptre.

Nettopp det siste er en forklaring på at ingen kvinne så langt har klart opptakskravene. Selv i en tid der Forsvaret prioriterer å ha begge kjønn godt representert, og der man gjerne tilpasser tjenesten for kvinner, har ingen klart spesialjeger-kravene.

Ifølge Kristoffersen skyldes det utelukkende fysikk.

- Hvis det er usikkert om du klarer å fire deg kontrollert ned fra et helikopter med mye utstyr på kroppen og gå langt med dette tunge utstyret, er du en risikofaktor, sier han.

Holder reptilhjernen i sjakk

Hva gjør disse soldatene så spesielle?

Sosialantropologen Tone Danielsen har skrevet flere rapporter om spesialsoldatene for Forsvarets forskningsinstitutt. I sitt feltarbeid har hun levd tett på Marinejegerkommandoen. Nå skriver hun på doktoravhandlingen «Making warriors in the global era», stadig med fokus på marinejegerne.

Suksessen deres, mener hun, handler ikke minst om å holde reptilhjernen i sjakk.

Marinejegere under trening. Forsvarets Mediesenter

Reptilhjernen ligger øverst i nakken, i overgangen mellom hals og hode, og er den mest primitive delen av hjernen. Den styrer overlevelsesfunksjonen, kamp, forsvars— og fluktresponsen. Den «tenker ikke», den responderer instinktivt. Den naturlige reaksjonen på fare er at man først fryser til, og så bestemmer om det blir flukt eller kamp.Der og da får man tunnelsyn. Pulsen øker voldsomt, svetten bryter ut, man blir tørr i munnen. Hørsel, lukt og smak kobler ut.

Det spesialsoldater trener mer på enn andre, til de behersker det fullkomment, er å overstyre reaksjonene. Få hjernen til å fungere normalt, unngå tunnelsyn, få oversikten. Ikke minst: Selv få en følelse av å mestre oppgavene som skal løses.

Igjen og igjen blir søkere testet for hvordan de håndterer indre og ytre stress, akutte trusler. I begynnelsen testes de ikke for å vise om de er flinke, men om de har potensialet til å holde reptilhjernen i sjakk.

Les også:

Les også

- Uten skytetreningen blir Forsvaret en speiderleir

Likeverd som militært prinsipp

Spesialsoldatenes styrke er ifølge Danielsen at de er annerledes enn andre militære avdelinger.

- De har et hierarki, men de preges av likeverd. Alle er viktige, alle blir lyttet til. Før et nytt oppdrag holder marinejegerne «matrosråd». Alle får komme til orde, rekkefølgen bestemmes av hvem som har best spesialkompetanse på akkurat de oppgavene og truslene de vil bli utsatt for. De dyrker annerledestenkning og fleksibilitet, mennesket er den viktigste faktoren, ikke utstyret eller teknologien. De stoler 100 prosent på hverandre, sier hun.

Forsvarets spesialkommando har samme ordning.

«En trygg og god arbeidsplass»

I Afghanistan risikerer de når som helst å bli sendt ut på oppdrag, som kan bli deres siste. Hvorfor vil de fortsette?

- Det høres ut som en belastning. Men det føles ikke som det. Vi kan stå i Afghanistan i mange, mange år. Hos oss er det en forventning om å komme seg ut på oppdrag som dette, sier Kristoffersen.

- Det som er vanskelig med Kabul, er utviklingen. Infrastrukturen er blitt vanvittig mye bedre. Internett, strømforsyning, bilpark, byggevirksomhet, alt går fremover. Men sikkerheten blir verre, sier Eirik Johan Kristoffersen og operatøren «Geir» (bak). Likevel ønsker de å fortsette i Afghanistan. FOTO: Jan T. Espedal

Operatøren «Geir» sier det slik:- Dette er en fantastisk arbeidsplass. Det er sjelden to dager er like. Variasjonen, det å reise ut, oppleve andre ting, i Norge og utenlands, er en stor og viktig faktor. Én dag Kabul, en annen leteaksjon på Kebnekaise i Sverige (etter det styrtede norske Hercules-flyet mars 2012).

- Handler det om kameratskapet?

- Kameratskapet er viktig, selvfølgelig. Men, dette er en trygg og god arbeidsplass!

- Du sa trygg og god arbeidsplass?

- Ja, jeg har en trygg og god arbeidsplass. Det er fordi vi trener og er så godt forberedt som vi er, sier «Geir».

Krigen ute av hodet med et «svitsj»

Sosialantropolog Danielsen sier:

- Sammenlign med leger. De vil jobbe på kirurgen eller på akutten. Det er der de får gjøre det de er trent til. Der de vet at de er best egnet. Ifølge amerikansk statistikk får 30 prosent av soldatene i kampavdelingene problemer. Da er det faglig interessant at så få i MJK har psykiske problemer, til tross for mange utenlandsoperasjoner og mye kamperfaring.

Mye handler om evnen til å være «av og på». I en rapport gjengir Danielsen en historie der spesialsoldater og andre styrker som er på beredskap, blir kalt ut. De fester alt utstyret de skal ha på kroppen (se fakta) og er klare til å bli fraktet ut i en stridsområde med helikopter. Så blir oppdraget avlyst.

Dette gjentar seg tre ganger. De andre blir mer og mer stresset, takler ikke ventingen og usikkerheten. Spesialsoldatene er uberørte. De legger seg med bena høyt på brakken, slapper av og leser i en bok.

- De har taktskifter. De kobler på, og kan kontrollert koble av igjen. Gjennom trening og kopiering av eldre operatører lærer de dette. Om alle som jobbet med krig eller oppgaver med høyt press, hadde lært dette, ville trolig ikke posttraumatisk stressyndrom og utbrenthet vært så utbredt, sier Danielsen.

Mange norske soldater, også i profesjonelle Telemark bataljon, har fortalt at de har hodet sitt i Afghanistan når de er hjemme på perm. De tenker på medsoldatene, på hvordan det går med dem. Det gjør ikke «Geir».

- Idet jeg setter beinet utenfor Afghanistan, er jeg ferdig med det. Det er kanskje forskjellen på oss og andre. Når du er i Afghanistan, kobler du ut «hjemme». Det «svitsjer» på en-to-tre, sier han.

Har sluppet senskader

Er det likevel sikkert at ingen pådrar seg psykiske senskader?

- Jeg vet ikke om noen av oss som har fått trøbbel etter Afghanistan. Noen har fått fysiske belastningsskader. Vi er fortsatt stasjonert i landet og vet ikke hvordan det blir om noen år, sier Kristoffersen.

- Er det kultur for å snakke om problemer i FSK?

- Forsvarets sjefpsykolog, Jon Gerhard Reichelt, følger oss fra opptak via pårørendesamlinger til oppdrag utenlands og «mellomlandinger» i Sverige eller Danmark på vei hjem. Det har han gjort siden 2005. «Mellomlandingene» gjør at man blir ferdig med ting.

- Og så har du makkerstøtte, sier «Geir».

- Vi jobber så tett at du føler det på kroppen til kollegaen om ikke alt er bra. Da tar du tak i det. Vi jobber vanvittig mye sammen. Vi snakker om ting vi ikke ville snakket med andre om, sier han.

- Kristoffersen, hva snakket dere om der dere lå inne i dalen under Operasjon Anaconda i 2002?

- Om faglige ting på jobben. Om de hjemme, om kone og barn. Om hverdagen. Om helt private ting. Om hva folk skulle gjøre da de sluttet i FSK. Flere har realisert det de snakket om der.

- Ta et oppgjør en gang i året

Men også spesialsoldater får problemer, ifølge Danielsen, som samlivsbrudd.

«Geir» og Kristoffersen er begge tobarnsfedre.

- Mitt budskap internt i FSK er at folk må ta et oppgjør i familien en gang i året. Er dette forenlig med familielivet, eller passer det ikke å jobbe i FSK nå? Det varierer hvor flinke folk er til å ha disse samtalene. Men det er et privat anliggende, sier Kristoffersen.

- Det som er viktig, er å ha en klar og gjensidig respekt for det en driver med. Samboeren er forberedt på at jeg må reise mye, på kort og langt varsel. Det går bra, så lenge en har gjort avtaler, sier Geir.

Små og med mye utdannelse

Danielsen hevder at spesialsoldatene er mer enn gjennomsnittlig kloke.

- Hele ledelsen i MJK har mastergrad i akademiske fag. Mange er skoleflinke, fastslår hun.

Hun sier at denne gruppen, som tøyer strikken langt og selv under trening tar betydelig risiko, preges av en blanding av ydmykhet og selvpisking.

- Som gruppe fremstår de som menn som er trygge på hva de kan og mestrer. Og hva de ikke kan. Balansen mellom mestring, en stor dose humor og enda større dose selvpisking gjør at de beholder ydmykheten og gir rom for nytenkning hos den enkelte. De vet at de kan, og innimellom må, kjempe seg ut av situasjoner, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Disse soldatene er meget robuste, men de er mennesker, de også

  2. NORGE

    En av landets høyest dekorerte blir sjef for Heimevernet

  3. NORGE

    Stanset IS-angrep mens Jens Stoltenberg og USAs forsvarsminister var i Kabul. Nå hedres den norske offiseren.

  4. OSLOBY

    Tidligere etterretningssjef: Norge bør ikke delta i jakten på Taliban

  5. VERDEN

    Minst 29 drept i angrep mot minneseremoni i Kabul

  6. A-MAGASINET

    To skilsmisser. Fire barn han har vært for lite hjemme hos. For Norges nye forsvarssjef Eirik Kristoffersen kommer alltid oppdraget først.