Elever som plages på skolen, får ikke hjelp

De færreste som er blitt gjort narr av, truet eller slått på skolen, opplever at de får hjelp.

Mange tusen norske elever mobbes og plages på skolen. Men den nye Elevundersøkelsen tyder på en nedgang i mobbing og krenkelser i norsk skole.

Det viser den ferske Elevundersøkelsen, der 406 .000 elever har deltatt. 15,1 prosent av elevene opplevde en eller flere av disse krenkelsene minst to til tre ganger i måneden:

  • «Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg.»
  • «Jeg ble holdt utenfor.»
  • «Noen spredte løgner om meg.»
  • «Noen truet meg.»
  • «Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd.»
  • «Noen kommenterte utseendet mitt negativt på en måte jeg ikke likte.»
    I den årlige undersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet defineres ikke dette som mobbing, men krenkelser. Men en stor andel av elevene som opplever krenkelser, sier at de også blir mobbet.

«Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg»

Elevene ble også spurt om skolen gjorde noe som hjalp dem. De færreste opplevde at skolen gjorde det. For eksempel sa bare 16,5 prosent av dem som ble slått, dyttet, sparket eller holdt fast, at skolen «gjorde litt». 10,1 prosent sa at skolen «gjorde mye». Dette alternativet krysset flest av ved: «Nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg» (se faktaboks).

– I mobbesakene vi er borte i ser vi gjerne at skolen ikke gjør nok. Vi har døpt det «benektelsesproblemet». Skolen kan si at det ikke er mobbing her, eller at eleven eller foreldrene er litt vanskelige, sier Irma M. Rustad, generalsekretær i foreningen Mobbing i skolen.

– Men kan skolene klandres når elevene ikke sier fra?

– Skolene må oppmuntre til åpenhet. Mange skoler vil ikke engang bruke ordet mobbing, men kaller det alt mulig annet, og da er det ikke lett for et barn å si at «jeg har det vanskelig».

– Det er for få voksne i skolegården

Hun fortsetter:

— Når det gjelder skjult mobbing, vet vi at mye dreier seg om viljen til å se og finne det. Noe er nok vanskelig å se, for barna vet at dette skal man ikke gjøre. Men elevgruppen vet hva som skjer, man kan snakke med elevene, sier Rustad.

Les også:

Les også

«Dette er det beste antimobberådet av alle: Finn en venn til ditt barn»

Ifølge undersøkelsen er det vanligst at elever utsettes for krenkelser utendørs og av elever i samme klasse som dem.

– Det er et generelt problem at det er for få voksne i skolegården. Vi vet at mobbing i skolegården er et av de største problemene. Hadde vi bare satt inn nok ressurser der barna er, hadde mye av mobbingen tatt slutt, sier hun.

3,9 prosent blir mobbet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommenterer tallene:

– Dette kan skjule mange historier som burde vært annerledes.

Han minner om at mobbing og krenkelser ikke er det samme.

– Mobbing er mer systematisk og går mer over tid. Men også de som sier fra til skolen om krenkelser, skal få hjelp, sier han.

I alt oppgir 3,9 prosent av elevene at de blir mobbet to til tre ganger i måneden. Tallene i Elevundersøkelsen tyder på at det er blitt mindre mobbing og en markant nedgang i antall krenkelser i norsk skole det siste året. Men resultatene er ikke sikre nok til at forskerne kan si at funnene ikke skyldes tilfeldigheter.

– Gjør skolene nok?

– Så lenge mange tusen elever krenkes og mobbes, gjør man ikke nok. Men man kommer aldri i en situasjon der man vil si at man har gjort nok for å bekjempe mobbing, sier Røe Isaksen.

– Hva skorter det mest på?

– At skoler ikke har rutiner, billedlig talt en alarmknapp de kan trykke på, i det øyeblikket de får høre om mobbing. I stedet skjer det i verste fall ingen ting og mobbingen fortsetter. Da vinner de som mobber og trakasserer. Det er forferdelig å bli mobbet, og det blir enda verre når man sier fra, men ingen ting skjer.

Dette vil kunnskapsministeren gjøre:

På spørsmål om hva han vil gjøre med dette, viser han til Djupedal-utvalget, som skal se på virkemidler mot mobbing og levere sin innstilling før sommeren.

— Vi skal se på jusen rundt det. Er beskyttelsen og rettssikkerheten for mobbeofre god nok? Vi skal ryste opp i antimobbepolitikken, inkludert en kritisk gjennomgang av hva som fungerer og ikke fungerer. For det tredje er det ansvarsmobiliseringen, som hele samfunnet er en del av. Vi har blant annet sett fakkeltog i flere norske byer mot mobbing, sier kunnskapsministeren.

Les også:

Les også

Fakkeltog mot mobbing over hele landet

Torsdag skrev tidligere mobbeoffer Inger Lise Pedersen-Tangen (19) et innlegg i Aftenposten. Hun fortalte at hun bærer mobbingen med seg.

«Jeg blir fryktelig nervøs når jeg skal møte nye mennesker, og jeg deler svært lite av meg selv. Jeg virker som en kald, arrogant person for folk som ikke kjenner meg, skrev hun i innlegget», som ble gårsdagens nest mest leste sak på aftenposten.no.

— Hva gjør det med et barn å bli mobbet?

— I verste fall ødelegger det livet ditt, det er uansett noe du bærer med deg all tid du er på denne jord. Noen kommer seg ut av det og gjør det godt, men du blir merket for livet. Jeg har møtt flere tidligere mobbeofre, og ingen er upåvirket av det, sier Røe Isaksen.

- Hva slags inntrykk gjør det på deg?

— Noen av de modigste menneskene jeg har møtt, er mobbeofre. De har gjennomgått prøvelser det er vanskelig for oss andre å forestille oss. Jeg føler veldig akutt på mitt ansvar for å bekjempe mobbing i skolen. Jeg har det overordnede ansvaret for skolepolitikken i Norge, det er mitt ansvar at barn ikke mobbes.