Norge

Politiet: Vet om overgreps-nettverk de ikke får etterforsket slik de ønsker

Oslo-politiet vet hvordan de bør etterforske nettverk, men har ikke penger til å jobbe slik de ønsker.

Å etterforske overgrepsnettverk er som å starte en tsunami, sier Kari-Janne Lid, seksjonsleder i Oslo politidistrikt. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

  • Helle Aarnes
    Helle Aarnes
    Journalist

Kari-Janne Lid, leder for avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, sier de har flere nettverkssaker med personer som deler overgrepsmateriale av barn, som politiet ikke har ressurser til å etterforske slik de bør.

– Vi har i dag et betydelig antall nettverkssaker under etterforskning. Dessverre har vi ikke fått tilstrekkelig kapasitet til å skille ut et eget team for å etterforske nettverkssakene samlet, slik en del andre politidistrikter har gjort. Sakene etterforskes derfor enkeltvis, etter knallhard prioritering, basert på om personene har eller kan ha tilgang på barn eller ikke, sier Lid.

Må etterforskes som nettverk

A-magasinet omtalte forrige fredag de nye etterforskningsmåtene som ga politiet gjennombrudd i Operasjon Dark Room og Operasjon Duck. Personer som deler overgrepsmateriale på nett, må etterforskes som en del av et nettverk, ikke hver for seg. Til dette trengs spesialister med datakunnskap, mener politiet.

Én overgriper chatter ofte med et stort antall likesinnede. Chatter og andre datafunn må derfor analyseres som om de er en del av et nettverk.

  • Les A-magasinets sak om norske menn som deler overgrepsmateriale i pedofile nettverk og hvordan politiaksjonene Dark Room og Duck endret norsk politi.

– Må prioritere knallhardt

Aftenposten har kontaktet alle landets politidistrikter. Flere sier at de bare har ressurser til å prioritere saker der personen som deler overgrepsmateriale også har fysisk tilgang til barn. Det kan være egne barn eller barn de treffer på jobb eller i fritiden. Flere distrikter sier de tror gjerningsmenn går under politiets radar når saker velges bort.

I Oslo, Norges største politidistrikt, må sakene prioriteres knallhardt.

– Det er ikke kapasitet til å ta alle samtidig. Derfor har vi kriterier for prioritet som vi må følge, sier Lid.

– Å satse på dette fagområdet, er som å starte en tsunami. Alle norske politidistrikter mangler penger til store nok team for å etterforske alle nettverkssaker, sier Kari-Janne Lid.

Må etterforske på gamlemåten

Operasjon Duck i Trøndelag politidistrikt fikk dømt 13 lokale menn det året operasjonen varte, fra 2015 til 2016. I tillegg fikk de sendt en rekke saker til andre politidistrikter.

Siden har også Trøndelag-politiet måttet etterforske enkeltsaker på gamlemåten: hver for seg, på lensmannskontor og på Sentrum politistasjon, forteller politiadvokat Marianne Høyer.

– Arbeidet med de pedofile nettverkene krever særlig fagkompetanse og oversikt over området. Dette er vanskelig å opparbeide seg i et lite antall saker, poengterer hun.

Også de må nå prioritere sakene der potensielle gjerningsmenn har tilgang på barn, bekrefter politiadvokaten. Høyer sier dette er i tråd med ny nasjonal veileder på området.

Krevende å velge bort

– Det er krevende å velge bort å starte etterforsking av enkelte saker, sier politiadvokat Julie Dalsveen, som leder etterforskingen av nettovergrep-prosjektet i Innlandet politidistrikt.

– Dette er en svært vanskelig vurdering, men vi prioriterer først de sakene der gjerningspersonen har tilgang på barn.

Dalsveen påpeker at man vet lite om sakene som blir lagt bort, og at man ikke vet hva man kunne funnet ved å gå inn i dem.

– Politidistriktene «drukner» i disse sakene, og det er ikke nok ressurser på datakrim til å gjennomgå beslagene fort nok. Når sakene blir gamle, må vi vurdere om enkelte av dem må prioriteres bort, sier Dalsveen.

Også Kripos må velge

Det største beslaget av overgrepsmateriale hittil er på 25 millioner bilder. Én enkeltsak kan ha mange hundre tusen kommunikasjonslinjer.

Samlet fikk spesialoperasjoner for å avdekke pedofile nettverk i 2016 og 2017 tildelt 15,1 millioner kroner. Oslo-politiets serie-sak Operasjon Frogner alene krevde tre stillinger på full tid i to år, blant annet en barneavhører.

Laila Søndrol, leder for seksjon for seksuallovbrudd ved Kripos, mener det må anerkjennes at dette er spesialistoppgaver.

– Man trenger tid og rom til å gjøre gravejobben. Dette må bli den nye måten å etterforske slike forbrytelser, sier hun.

– Den er svært ressurskrevende, men absolutt nødvendig.

Også Kripos har begrensede ressurser.

– Vi må velge. De største og groveste sakene skal prioriteres, sier Emil Kofoed, politioverbetjent i Kripos.

- Dette må bli den nye måten å etterforske slike forbrytelser, sier Laila Søndrol, leder for seksjon for seksuallovbrudd ved Kripos. Hun beskriver metodene som «svært ressurskrevende, men absolutt nødvendig». Foto: Tor Stenersen

POD: Noen vil muligens gå under radaren

– Vi ser en enormt stor økning på dette området, særlig på nettbaserte overgrep. Området har i flere år fått øremerkede ressurser, men disse overgås av økningen og kompleksiteten. Selv om dette er topp prioritet, vil vi hele tiden være litt bakpå, sier avdelingsdirektør Kristin Kvigne i politifagavdelingen i Politidirektoratet.

– Det vil alltid være frustrasjon rundt at man ikke får gjort nok. Vi må styrke politidistriktene, men samtidig spisse Kripos, som bistår distriktene.

Kvigne mener det er riktig av politiet å prioritere saker der siktede har fysisk tilgang på barn.

– Politiet er bekymret for at bortprioriterte saker kan skjule overgripere, som dermed vil gå under radaren?

– Det er klart at noen muligens vil gå under radaren. Derfor ønsker vi fortsatt høy prioritet på dette.

- Vi har begrenset med ressurser, så vi må velge. De største og groveste sakene skal prioriteres, sier Emil Kofoed i Kripos. Foto: Tor Stenersen

Redd Barna vil ha løfter

A-magasinet har den siste tiden analysert 89 nordmenn som er siktet, tiltalt eller dømt for deling av overgrepsmateriale. 14 av dem er siktet eller dømt for fysiske overgrep.

– At mange av de dømte har forgrepet seg på barn, sier noe om hvor alvorlig det vi tidligere kalte «nedlaster-sakene» er blitt, sier Kari-Janne Lid i Oslo politidistrikt.

Da justisminister Sylvi Listhaug (FrP) tiltrådte i januar, lovet hun å prioritere denne type forbrytelser. Nå etterlyser Redd Barna forpliktende tiltak og penger.

– At arbeidet med å bekjempe overgrep mot barn er høyt prioritert, betyr at politiet må ha nødvendige ressurser. Politiet er åpenbart i en presset situasjon. Det må justisministeren ta på alvor, sier seksjonsleder Thale Skybak.

—————————————————————————

Får en fast gruppe etter Operasjon Duck-modell

Tirsdag starter Trøndelag politidistrikt en ny gruppe som skal etterforske nettovergrepsaker for å avdekke faktiske overgrep mot barn. Gruppen er permanent og skal ha både påtalejurist, etterforskere, analytikere og datakrimetterforskere. Gruppen skal også jobbe med andre etater.

Også denne gruppen skal prioritere saker der mistenkte har tilgang på barn, men i tillegg følge med på personer politiet mener utgjør en risiko, forteller politiadvokat Marianne Høyer. Gjennom Operasjon Duck ble politiet oppmerksom på en rekke slike personer, forteller hun.

– Vi vet om flere titalls trøndere som oppsøker overgrepsmateriale på nett hver eneste uke. Vi må ta inn over oss at dette er et stort samfunnsproblem, også her, sier Høyer.

Gruppen har ikke fått ekstrabevillinger.

– Politimesteren har valgt å løfte opp feltet og prioritere det med de ressursene vi har, sier Marianne Høyer.

Les mer om

  1. Nettovergriperne
  2. Overgrep
  3. Politiet
  4. Sylvi Listhaug