Norge

Storbritannia og Frankrike sviktet da Nazi-Tyskland overfalt Polen

Det gamle slagskipet «Schleswig-Holstein» viste seg å være svært så kampklart.

Innbitt kamp mot tyske styrker for 75 år siden er en del av dagens polske identitet.

  • Lars Kluge

Det tyske «skoleskipet» «Schleswig-Holstein» åpner ild klokken 04.47. Det er 1. september 1939, og i løpet av de neste minuttene regner 67 granater ned over militærdepotet Westerplatte ved havnen i Danzig, dagens Gdansk. Lange serier fra maskinkanoner forsterker bombardementet.

Samtidig går det tyske stormkompaniet som har sneket seg i land i løpet av natten, til angrep. Den annen verdenskrig, som skal koste mer enn 82 millioner mennesker livet, har startet.

Tyskerne stormer Westerplatte. Alle bildene er tatt av matros Willi Wittzack som tjenestegjorde på Schleswig-Holstein.

Innbitt motstandGang på gang stormer de tyske soldatene over den smale landtungen som skiller Westerplatte fra fastlandet, og gang på gang blir de drevet tilbake med store tap av major Henryk Sucharskiog hans menn.

Slagskipet «Schleswig-Holstein» ligger oppankret under dekke av å være på vennskapelig flåtebesøk, men viser seg å være svært så kampklart til skoleskip å være. I dagevis utsetter det Westerplatte for massiv ildgivning. Så kommer 60 stupbombefly og slipper tonnevis med eksplosiver over de 200 polske soldatene som nekter å gi seg.

Tomme trusler

Hitler hadde tatt bit for bit av det sentrale Europa. Østerrike i mars 1938, Tsjekkoslovakia ett år senere, og nå er det Polen som står for tur. Frankrike og Storbritannias krigstrusler har vært tomme ord. Men denne gangen er det annerledes. Først kommer forsvarspakten mellom Storbritannia og Polen, som forplikter britene til å stille opp dersom Polen blir angrepet. Den får Hitler til å stanse angrepet bare timer før det skal gjennomføres. Han nøler i fem dager, før han likevel slipper sine tropper løs på Polen. Nazi-diktatoren håper at han også denne gangen har ryggen fri.

Krigserklæring

Men 3. september, mens soldatene på Westerplatte fortsatt fører sin innbitte kamp, erklærer Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland. Samme kveld setter Hitler kursen mot den polske grensen i sitt spesialtog.

Vestmaktene har gjort alvor av truslene. Hitler er stillferdig, blek og tankefull, registrerer hans sekretærer. En av dem, Christina Schroeder, hører ham si «Hele livsverket mitt faller nå i grus». Men det viser seg at Storbritannia og Frankrike ikke følger opp krigserklæringen med aktiv krigføring.

Symbol på kampvilje

Polakkene på Westerplatte kjemper natt og dag nærmest uten mat og søvn. Etter én uke begynner ammunisjonen å ta slutt. 7. september ser tyskerne det hvite flagget over de sønderskutte bygningene.

Militærdepotet på Westerplatte hadde kanskje ikke så stor militær betydning, men ble et viktig symbol på polsk motstand og kampvilje. Den effektive motstanden ga polakkene en selvbevissthet som var med på å legge grunnlaget for en sterk motstandsbevegelse og mange polakkers aktive deltagelse på alliert side.

Westerplattes forsvarere føres bort.

Alle har sin egen WesterplattePave Johannes Paul II besøkte hjemlandet og Westerplatte i 1987. Han betydde mye for polakkenes løsrivelse fra kommunismen, og sa den gangen at vi alle har vår egen Westerplatte.

— Han mente vi alle har ideer og verdier verdt å forsvare, sier professor Piotr M. Majewski. Han er visedirektør forMuzeum Il Wojny Swiatowej (Museum of the Second World War, Gdansk), som åpner i 2016.

Majewski sier at hvis noen nevner Westerplatte, vekker det den dag i dag umiddelbart tanker om mot og tapperhet hos polakker. Soldatenes kamp mot overmakten over hele landet i september 1939 er fortsatt en viktig del av polakkenes felles identitet. Den hadde også mye å si i det polske folkets kamp mot kommunismen fra 1945 til 1989.

afp000762718.jpg

Kunne knust HitlerI timene og dagene etter angrepet på Westerplatte veltet tyske styrker inn over grensene fra Tyskland i vest, Øst-Preussen i nordøst og Slovakia i sør, men de møtte innbitt motstand overalt.

Mens de tyske styrkene var opptatt i Polen, lå deler av grensen mot Frankrike nærmest åpen.

— Frankrike hadde en formidabel militær styrke, sterk nok til at de kunne ha utnyttet situasjonen, brutt gjennom Tyskland vestgrense og kanskje gått hele veien til Berlin og avsatt Hitler, mener professor Majewski.

Politisk vilje manglet

Han understreker at det var den politiske viljen som manglet. Og kanskje var også franskmennenes militære strategi så foreldet at de ikke hadde lyktes.

Også polakkene brukte en utdatert strategi mot tyskernes blitzkrieg. I tillegg var de underlegne i militær styrke. De hadde ikke mulighet til å stanse tyskerne alene, men var avhengig av hjelp fra vestmaktene, sier Majewski.

Aftenposten 4. september 1939

Skyggekrig

Den hjelpen kom aldri. På Vestfronten var det stille. Ordren var å unngå kamper med tyskerne. Enkelte steder ropte franske og tyske soldater til hverandre: «Hvis dere ikke skyter på oss, skal vi ikke skyte på dere». Det ble en skyggekrig som varte i åtte måneder. Og da var det tyskerne som slo til.

I Polen kjempet polakkene alene, og ga sin overlegne fiende en hard kamp. Tyskerne led store tap. 16.000 mann ble drept, 32.000 såret. Hver fjerde tyske stridsvogn som deltok i angrepet, gikk enten tapt eller trengte omfattende reparasjoner. Samlet tap av andre kjøretøyer var nærmere 12.000.

Enorme lidelser

Men for polakkene utviklet krigen seg til en katastrofe. Taktikken med å trekke seg tilbake til sørøst og vente på vestlige forsterkninger, slo helt feil da Sovjet angrep fra øst, og ingen forsterkninger kom. I tråd med den hemmelige delen av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten delte Stalin og Hitler Polen mellom seg.

Ikke noe annet land mistet en så stor andel av sin befolkning under annen verdenskrig som Polen. Hver femte innbygger, seks millioner mennesker, døde. Blant dem nesten hele den jødiske delen av befolkningen. Warszawa lå fullstendig i ruiner i 1945, og etter krigen tok Sovjet store områder i øst som bare delvis ble kompensert ved at Polen fikk deler av Tyskland.

Propaganda

— Hvorfor oppsto det en myte om at Polen ikke ga tyskerne motstand av betydning?

— Dette var et resultat av nazistenes effektive propaganda. De ville fremstå som mer overlegne enn de i virkeligheten var, sier Majewski.

- Men hvorfor har myten holdt seg så lenge, i hvert fall utenfor Polen?

— Franskmennene hadde også interesse av å denne myten. Den reduserte deres ansvar for å ha latt Polen alene. Men kanskje har kommunistenes fremstilling av at det borgerlige Polen sviktet sin evne til å forvare landet, vært viktigere.

Helt til slutten av 1980-tallet var det dessuten straffbart å nevne at Sovjet falt Polen i ryggen i de avgjørende septemberdagene for 75 år siden, sier Majewski.

Kilder: Aftenpostens historiske arkiv

Marco Smedberg og Niklas Zetterling: Andra värdskrigets utbrott. Hitlers anfall mot Polen 1939

Janusz Piekalkiewicz: Den annen verdenskrig. Lynkrig i Polen

Wikipedia

Les også:

Les også

Konfliktene som kan gi en ny storkrig

Les også:

Les også

  1. Obama spiller USAs gamle rolle

  2. Kvinnenes krig var annerledes