Norge

Megaregning venter hvis ikke asylbarna får god skolegang

Bare regningen for mindreårige flyktninger som kom til Norge i fjor kan bli på 27 milliarder kroner.

Joneldys Pascual Rodriquez (12) fra Den dominikanske republikk kom til Norge som flyktning sammen med sine foreldre for én måned siden. I går møtte han opp på Språksenteret i Oslo kommune for kartlegging av mestringsnivå. T.v. er fagkonsulent Anette Ahmad, t.h. Alma Gudmundsen, tolk.
  • Robert Gjerde
    Journalist

Det er sjokktallet i en forskningsrapport fra Fafo og Samfunnsøkonomisk Analyse, laget på oppdrag fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Joneldys Pascual Rodriquez (12) fra Den dominikanske republikk kom til Norge som flyktning sammen med sine foreldre for én måned siden. I går møtte han på Språksenteret i Oslo kommune for kartlegging av mestringsnivå, før han gis det utdanningstilbudet man mener passer best for ham.

For Joneldys, og andre mindreårige flyktninger, er det avgjørende å bli innrullert i norsk skole så raskt som mulig, viser rapporten.

Les også

Røe Isaksen: Slik skal norsk skole ta imot 6000 asylbarn

I gjennomsnitt koster det 1,1 millioner kroner å lose ett barn gjennom grunnskolen (1.-10. klasse), ifølge Kunnskapsdepartementet. Totalt kom det 31.000 asylsøkere til Norge i 2015. Forskerne anslår at rundt 7000 mindreårige innvilges opphold.

Les hva Aftenposten skriver på lederplass om saken:

Les også

Aftenposten mener: God integrering koster

— Ikke noe valg

— Vi står foran en stor utfordring som vil koste mye penger. Dette er ikke løst gjennom et budsjett, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Les også

Les Aftenpostens leder om saken: «God integrering koster»

Han mener vi likevel ikke har noe valg:

— Det vil koste vesentlig mer hvis vi ikke bruker nok ressurser nå, sier Røe Isaksen.

Han understreker at det ikke bare dreier seg om nye ressurser, men også om hva slags opplæring innvandrerbarn får i dag.

Les også

Hun skal hjelpe Regjeringen med å få innvandrere i arbeid

Ifølge rapporten vil det på lang sikt koste nærmere firegangen – fire ganger så mye – hvis det norske samfunnet mislykkes med å gi asylbarna en fullgod grunnopplæring i norsk skole.

Roper varsku

Røe Isaksen mener det er grunn til å rope et varsku om utfordringene det norske samfunnet står foran. Fordi: Allerede i dag sliter Røe Isaksen – slik alle hans forgjengere har gjort det – med å gi minoritetsspråklige barn en like god utdanning i grunnopplæringen som det andre får.

Les også

Les Røe Isaksens tips til skoler som får en større andel flyktninger

— Rundt halvparten av innvandrerne er på laveste mestringsnivå i lesing og regning på nasjonale prøver på 8. trinn, mot 27 prosent for de øvrige elevene. Og bare halvparten av innvandrere fullfører videregående skole på fem år, mot 71 for resten av befolkningen. Og én av fire minoritetsspråklige barn starter på skolen uten å kunne norsk godt nok til å følge undervisningen, sier Røe Isaksen og fortsetter:

Torbjørn Røe Isaksen

— Disse barna får en dårlig start i livet, et handicap, som mange aldri greier å gjøre noe med. Slik er det i dag. Dette er altså problemer vi allerede har. I verste fall blir disse problemene bare enda større.

Les også

Les hva Hadia Tajik skriver om innvandrerjenter og kvinnekamp

Med så store ankomster av flyktninger som antas å kunne komme de neste årene er det derfor risiko for at titusener av asylbarn ender opp med å få mangelfull opplæring som igjen kan føre til dårligere integrering, arbeidsløshet, kriminalitet m.v.

— Men heldigvis er det mulig å gjøre noe med det, hvis vi vil, sier han.

Ba om rapport

Røe Isaksen er ansvarlig for grunnskole og videregående opplæring her i landet. Også for de titusener mindreårige asylsøkerne som kan få innvilget opphold i Norge de neste årene.

Derfor ba han Fafo og SA beregne hva det vil koste hvis han, og hans etterfølgere som kunnskapsministre, mislykkes med å gi asylbarna en god grunnopplæring.

— Det er ikke mitt poeng at den mest alvorlige konsekvensen er det samfunnsøkonomiske tapet. Det mest alvorlige er menneskene oppe i dette. Men hvert menneske som ikke får utnyttet sitt potensial, er også et tap for samfunnet. Denne rapporten er en illustrasjon på utfordringene vi får hvis vi ikke klarer å gi flyktningene god opplæring, sier han.

Les også

– Det er fremdeles mange som lever i en hverdag med pakistanske foreldre som maser om realfag

Han sier mye av den politiske oppmerksomheten nå er om de store, akutte beløpene for å håndtere mottaket av flyktningene.

— Jeg synes det er viktig å få frem at vi også må tenke mye lengre frem i tid enn som så.

I verste fall: Økt kriminalitet

Rapporten peker på flere årsaker til at asylbarn får for dårlig skolegang, blant annet at de ikke tas raskt nok inn i skolen etter ankomst og at språkopplæringen er for dårlig. Den voldsomme tilstrømningen av asylsøkere i fjor har forverret disse problemene.

Les også

Hva skal til for å få innvandrere i jobb?

En dårlig skolegang vil for mange ha negativ betydning senere i livet for inntekt og arbeid, psykisk helse og livskvalitet generelt. Og dessuten kan det gi samfunnet utgifter til trygder, stønader og helsetjenester, i verste fall økt kriminalitet og lavere produktivitet.

Fullt mulig

Forskerne mener det er fullt mulig å iverksette tiltak som vil gi asylsøkerne fullverdig utdanning, men at det vil koste mye penger.

Her er tiltakene forskerne foreslår:

  • Rask innrullering i skolen etter ankomst
  • Raskt og særskilt norskundervisning, samt morsmål— eller to-språksopplæring
  • Kartlegging av psykiske vansker og oppfølging
  • Inkluderende skolemiljø, tett samarbeid skole/hjem
    Rapporten fastslår at det i dag er store lokale variasjoner i hvor godt dette gjøres.

Røe Isaksen erkjenner forskernes konklusjon: Nemlig at det vil være ressurskrevende å følge opp disse tiltakene, men at kostnadene ved å la være kan være det mangedobbelte.

Dekker ikke kommunenes utgifter

Den konkluderer samtidig at tilskuddet kommunene i dag får for å gi disse barna grunnskoleopplæring – og følge opp de fire tiltakene på en god måte – er «relativt lavt» og ikke dekker kommunenes reelle utgifter.

Røe Isaksen mener forskerne peker på sentrale virkemidler, og legger til at det er viktig med en kompetanseheving av lærerne for å greie utfordringen.

- Men vil du heve tilskuddet til kommunene, Røe Isaksen?

— Jeg vil ikke her og nå si noe om det. Det er budsjettspørsmål som vi kommer tilbake til.

- Regner du med trøbbel fra regjeringspartner Frp i arbeidet med å følge opp rapporten?

— Jeg stiller meg 100 prosent bak det f.eks. innvandringsminister Sylvi Listhaug har sagt om krav og egeninnsats. Men vi står foran en svær utfordring som vil koste penger, fordi verktøyene må være der. Dette vil koste i mange, mange år fremover. Både Frp og Regjeringen er opptatt av å få til god integrering, sier han.

Giske etterlyser handling

Trond Giske (A) sier det er flott med en slk rapport men etterlyser handling.

Trond Giske

— Det er gjennomføringskraften som teller, og den etterlyser vi her som på mange andre områder hos Røe Isaksen. Bl.a. handler det her om god språkopplæring. Derfor er det synd at tilskuddene til norskopplæring er kuttet med denne regjeringen.

— Det handler også om god helsehjelp. Vi tror det ville hjulpet med en øremerking av midler til skolehelsetjenesten, sier Giske.

Les også

Mindre diskriminering av minoriteter i jobber som krever høyere utdanning

Utdanningspolitisk talsperson i Frp, Bente Thorsen, sier det ikke vil være noen strid mellom Frp og Høyre i regjering om oppfølging av denne rapporten.

Bente Thorsen

— Det er viktig også for Frp at de som skal være her, får en god utdanning. Vi er opptatt av alle skal klare seg selv, betale skatt og bidra. Da er god skolegang en forutsetning.

Les også

  1. Listhaug foreslår nye innstramminger for innvandring

  2. Somaliske feminister på oslobesøk: - Sats på skole og karriere!

  3. Slutt på skoletur med overnatting i Oslo øst? | Inga Ragnhild Holst

  4. Vi er forbi «for» eller «imot» i innvandringspolitikken | Andreas C. Halse

  5. De fleste vil at flyktningene som kommer til Norge skal få jobbe. Men hvor og hvordan?