Norge

Datalagringsdirektivet kan bli ulovlig i EU

Det kan få betydning for den norske innføringen av direktivet som krever lagring av din bruk av e-post, internett og telefon.

Dette er dommerne i EU-domstolen. Det er 15 av disse dommerne som skal avgjøre fremtiden til DLD. Court of Justice of the European Union

  • Arild Færaas

Tirsdag holdt EU-domstolen i Luxembourg et rettsmøte om Datalagringsdirektivet. Det er første skritt på veien mot en dom. Dommerne skal avgjøre om direktivet som krever at info om EU-borgeres kommunikasjon skal tvangslagres i minst et halvt år, er lovlig.

Domstolen skal vurdere direktivet opp mot EU-charter of Fundamental Rights, som blant annet skal sikre borgernes personvern og ytringsfrihet.

Det skriver den tyske avisen Die Zeit, som viser til at dommerne må avgjøre om inngrepene i borgernes rettigheter er større enn sikkerhetsnytten av direktivet.

Stortinget vedtok direktivet våren 2011 til også å gjelde Norge. En annullering av direktivet kan også gjelde oss, fordi vi er med i EØS.

Stortingsvedtaket innebærer at alle norske tele-tilbydere skal lagre informasjon om hvem du har kontakt med på e-post og telefon, hvor du har det, og når du har det.

I tillegg skal det registreres når og hvor du kobler deg på nettet, både via mobil og PC. Alt skal lagres i seks måneder. Direktivet skal etter planen innføres her til lands fra 1. januar 2015.

Etterforskning vs. frihet

Det er to forskjellige grupperinger fra henholdsvis Irland og Østerrike som har tatt saken inn for EU-domstolen.

Den irske organisasjonen Digital Rights anklaget EU under rettsmøtet for ikke å ha vurdert virkningene av direktivet, ifølge tyske Spiegel. En østerriksk advokat hevdet at myndighetene kunne lage personlige profiler av borgerne basert på informasjonen som blir lagret.

Les også

Først i 2015 skal din e-post- og telefoninfo lagres

En representant fra de statlige myndighetene i Østerrike viste fra sin side til at slike data som blir lagret som følge av direktivet, over 50 ganger har ført til oppklaring av saker. EU-domstolen må ikke forveksles med Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg: EU-domstolen tolker EUs lover og sørger for at lovene innføres på samme måte i alle EU-land. Domstolen er overordnet nasjonale domstoler.

Her kan du se mer detaljert informasjon om hvordan EU-domstolen fungerer (tekst på svensk). Tidligere har blant annet den tyske forfatningsdomstolen vedtatt at implementeringen av Datalagringsdirektivet i Tyskland ikke er lovlig. Derfor gjelder heller ikke direktivet i Europas største land nå.

Dom trolig over nyttår

Aftenposten får bekreftet fra pressekontakt Gitte Stadler ved EU-domstolen at saken kan føre til at Datalagringsdirektivet blir annullert.

— Domstolens generaladvokat vil i høst komme med sin anbefaling, og så vil trolig dommerne over nyttår komme med sin dom. Dommerne er helt uavhengige av generaladvokaten.

Les også

Slik blir du helt anonym på nettet

Dommen vil ifølge Stadler enten føre til at direktivet blir opprettholdt — at dommerne krever endring, men at den nåværende tilstanden kan fortsette - eller at direktivet blir annullert. Da må medlemslandene straks stoppe lagringen. - Siden Norge ikke er med i EU trenger det ikke ha en betydning for Norge med en gang som for EU-landene, men det vil trolig ha en betydning på sikt, sier Stadler.

EU har også lovet å komme med en revisjon av Datalagringsdirektivet, men den er blitt utsatt i lang tid.

Usikkert for Norge

Geir Pollestad (Sp) er statssekretær i Samferdselsdepartementet, som har ansvar for innføringen av direktivet. Han er litt usikker på hva en annullering vil bety for Norge.

— Det er ingen automatikk i at noe skal skje. Dette er vedtatt i Stortinget, og vi er ennå ikke EØS-rettspliktige til å innføre direktivet, fordi Island har stoppet det i EØS, sier Pollestad.

Men også han åpner for at på sikt kan det få betydning.

— Dersom EU-domstolen underkjenner direktivet, vil det også kunne bli forbudt å innføre direktivet i Norge, sier han.

Høyre-mann: - Premiss faller bort

Michael Tetzschner fra Høyre var en av de fem Høyre-representantene som stemte mot sitt eget parti i Stortinget da direktivet ble vedtatt. Likevel er det han vi blir henvist til fra Høyres pressetelefon når vi spør om å få en kommentar fra partiet om denne saken.

- Det har vært kjent lenge at EU-domstolen kan annullere dette direktivet. Og da blir et viktig premiss for innføringen i Norge borte, mener han.

Han vil likevel ikke si bombastisk at Høyre da eventuelt vil jobbe for at direktivet skal annulleres også i Norge.

— Men i tilfelle vil nordmenn ha et dårligere personvern enn andre i Europa. Jeg ønsker likevel ikke å forskuttere noe mer før jeg ser en rettskraftig avgjørelse, sier Tetzschner, som står på sikker plass for Oslo Høyre før stortingsvalget til høsten.

Aftenposten har også kontaktet det andre partiet som stemte for direktivet, Arbeiderpartiet. Vi ble sendt fra partikontoret til Justisdepartementet for å få en kommentar. Den eneste kommentaren vi fikk fra departementet er «Spørsmålet ditt er hypotetisk og vi ønsker ikke å kommentere det.»

  1. Les også

    Rapport: Vestlig spionteknologi utbredt hos autoritære regimer

  2. Les også

    Apenes starter kronerulling til rettssak mot datalagring

  3. Les også

    DLD-forslag: Veldig lett for selskaper å unngå e-post-lagring

  4. Les også

    «Veien til det teknologiske overvåkingshelvetet er brolagt med de beste intensjoner»

Her holder dommerne til som skal avgjøre skjebnen til Datalagringsdirektivet. Court of Justice of the European Union

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Kripos har i ti år bedt om lovendring. I fjor ga de opp 645 tips om nettovergrep.

  2. NORGE

    Datatilsynet: EU-dom om masselagring svært viktig

  3. NORGE

    Teledata kan snøre inn jakten på drapsmannen

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Overvåkning må treffe og være godt kontrollert

  5. DEBATT

    Politileder advarer: De som utsettes for kriminalitet og alvorlige krenkelser glemmes i debatten om personvern

  6. NORGE

    Utvalg sier ja til overvåking av all internett- og teletrafikk som krysser Norges grense