Norge

Folkehelseforsker vil utvide omdiskutert sprøyteromsordning

Over halvparten av narkomane på gaten injiserer stort sett alltid stoff når de er alene. Da hjelper det lite å ha nalokson – motgift – i lommen ved overdose.

Narkotikabrukere på gata i storbyene setter svært ofte sprøyter helt alene. Da er faren for å dø av overdose mye høyere enn om de hadde vært i sprøyterom.
  • og NTB

Det viser en undersøkelse blant 497 narkotikabrukere i sju norske byer i september. Blant sprøytenarkomane svarte 51 prosent at de «nesten alltid» eller «alltid» injiserer alene. Amfetamin er mest vanlig blant sprøytebrukerne, 51 prosent hadde brukt det. Deretter følger heroin, brukt av 32 prosent, mens metadon og Subutex ble injisert av henholdsvis 9 og 18 prosent. Seniorforsker Linn Gjersing ved Avdeling for rusmiddeltiltak ved Folkehelseinstituttet (FHI) mener et av de viktigste tiltakene for å få bukt med overdosedødsfall er at brukere ikke er alene.

Seniorforsker Linn Gjersing ved Folkehelseinstituttet mener sprøyteromsordningen bør utvides, for å beskytte de tunge misbrukerne på gateplan.

– Å sette sprøyte i sprøyterom vil øke sjansen for å unngå overdosedødsfall, men per i dag er det kun lov å bruke sprøyterommet til å injisere heroin, ikke noe annet. Når det er så mange som setter amfetamin med sprøyte sammenlignet med heroin, er det et viktig argument for å endre dagens sprøyteromslov, sier hun til NTB.

Få rutine

Det er opioidoverdoser – heroin og metadon – brukerne vanligvis dør av, men undersøkelsen tyder på at de som dør av slike overdoser ikke nødvendigvis kun bruker dette «til vanlig».

– I stedet er det nok en stor andel amfetaminbrukere som av og til får tilgang til heroin eller morfin. Da er det viktig med utvidet tilgang til sprøyterom hvor brukerne kan sette det stoffet de faktisk bruker, under tilsyn av helsepersonell. Når de har en innarbeidet vane med å sette sprøyter i sprøyterom, er det sannsynlig at de også vil søke dit når de unntaksvis setter opioider, og at de enten vil bli rådet til å redusere dosen eller at en eventuell overdose oppdages, sier Gjersing.

Forslag til å utvide sprøyteromsbruk til også å gjelde røyking av heroin har allerede vært på høring.

– Det er kun politisk vilje det står på for å endre loven der. Det er egne rom klare for dette ved begge sprøyteromsordningene i Bergen og Oslo. For å også få lov til å injisere stoffene som faktisk brukes, må det en ny høring til. Nåværende regjering må sette i gang denne prosessen så raskt som mulig, så man når brukerne som har det tyngst, sier Gjersing.

Motgiften

De første resultatene fra undersøkelsen presenteres på Lavterskelkonferansen for fagfolk tirsdag.

Et annet funn er bruk av Nalokson nesespray, en motgift mot overdose av opioider. Nesesprayen har blitt delt ut til narkotikabrukere i Oslo og Bergen siden juni 2014, og deretter blant annet i Trondheim, Stavanger og Sandnes i 2016 og i år i Tromsø og fem andre byer. Blant deltakerne i undersøkelsen hadde 51 prosent fått opplæring i bruk av motgiften og 38 prosent hadde fått nesesprayen. 17 prosent av deltakerne i undersøkelsen hadde brukt nesesprayen på andre. Det foreligger ennå ikke tall for overdosedødsfall i hele perioden nalokson har vært tilgjengelig, så det er for tidlig å si om den har bidratt til å redusere antall dødsfall.

Oslo kommunes sprøyterom er svært omdiskutert, og byrådet i Oslo tok i 2009 til ord for å legge ned tilbudet og heller bruke pengene på andre tilbud til rusavhengige. I stedet ble ordningen permanent.

– Sannsynligvis har naloksonen reddet liv, selv om vi ikke kan si at den har reddet liv hver gang, men den blir i alle fall brukt. Men bruk av nalokson ved overdose forutsetter at man ikke er alene, og da er sprøyteromstilgang et virkemiddel. Det hjelper lite å ha motgiften i lomma hvis du er bevisstløs og alene, sier Gjersing.

Hun etterlyser en politisk debatt med narkotikabrukeres beste for øye, ikke symbolpolitikk.

– Dette er en gruppe som trenger mye mer beskyttelse enn de har per dags dato, sier Gjersing.