Helseombudet mener Ahus manipulerer ventelistene

Pasienter på Ahus får behandlingsfristen sin registrert som oppfylt før behandlingen faktisk starter. Det gir svakere rettigheter til pasientene og bedre statistikk til sykehuset.

Tenk deg at du har ryggsmerter og sendes til sykehus for operasjon. Ifølge loven må sykehuset da vurdere deg og gi deg en juridisk bindende frist for når du senest skal få behandling.

På Akershus universitetssykehus (Ahus) ved Ortopedisk avdeling – og i et uvisst omfang ved resten av sykehuset – blir denne fristen registrert som oppfylt lenge før behandlingen faktisk starter.

Praksisen er av samme type som tidligere er blitt slått ned på av Riksrevisjonen og som er blitt omtalt som ventelistetriksing.

I stedet for å registrere fristen som oppfylt når behandlingen begynner, blir fristen registrert som oppfylt i de aller fleste tilfeller allerede når pasientene møter til utredning eller samtale med legen på poliklinikken (se grafikk).

Mener det er lovbrudd

Både Riksrevisjonen og Helseombudet er kritiske til praksisen:

Les også

Riksrevisjonen: Sykehusene trikser med ventelister

— Det er en praksis som ikke er i samsvar med det som er meningen med loven – nemlig at ventetiden skal være frem til behandlingen begynner. Det kan ikke være noen annen oppfatning enn det, sier Therese Johnsen, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.- Det er et brudd på pasientrettighetsloven. Det er en manipulering av fristbrudd, og fristbrudd er et mål som skal gi kunnskap om hvilket tilbud pasientene faktisk får. Fristen skal sikre pasientene nødvendig helsehjelp til rett tid, sier Anne-Lise Kristensen, Helse-, sosial og eldreombud i Oslo.

Får bedre statistikk

Samtidig som praksisen ved Ahus gir pasientene en klar ulempe ved at de ikke lenger har krav på å bli behandlet innen en gitt dato, gir den også flere fordeler til sykehuset selv:

  • Ahus får penere ventelistestatistikk fordi ventetiden som løper etter at pasienten har vært til utredning, ikke blir registrert.
  • Ettersom fristene blir lettere å overholde, får sykehuset også færre såkalte fristbrudd.
  • Sykehuset kan også spare penger ettersom pasienter som opplever fristbrudd, kan kreve å bli behandlet et annet sted – også i utlandet – på Ahus' regning.

Mot avdelingssjefens vilje

Ortopedisk avdeling, som jobber med muskel- og skjelettskader, pleide egentlig å registrere pasientenes frister som oppfylt først når behandlingen ble gjennomført.

Første halvår i fjor fikk imidlertid avdelingen beskjed fra sentralt hold om å endre praksisen. Fra da av skulle de skrive i systemet at pasientenes frister blir oppfylt når de møter opp til første møte på poliklinikken der pasientene kommer for å prate med legen eller bli undersøkt.

Denne praksisendringen skjedde til tross for at avdelingssjef og overlege, Odd Gunnar Granlund, mener det er i strid med forskriften. Granlund var i permisjon det halvåret endringen ble gjennomført, men forteller at han både før og etter har uttrykt at han mener det ikke er riktig.

— Jeg har sagt det til min overordnede flere ganger, sier han.

Tallene skjuler ventetid

Tall fra Norsk pasientregister (NPR) bekrefter at Ahus har fått bedre statistikk etter endringen.

Les også

Prøvesvar ble liggende, faren døde av kreft

Ifølge tallene sank ventetiden for ortopediske inngrep fra 60 dager i gjennomsnitt i 2011 til 40 dager i 2012.Statistikken viser også at andelen fristbrudd for ortopedisk kirurgi falt fra 13,8 prosent til 10,9 prosent i samme periode.

Både fristbrudd og ventetiden er sentrale mål for å vise kapasiteten og effektiviteten ved sykehusene i Norge og brukes ofte av politikere i sykehusdebatten.

Ahus mener at pasientene i realiteten ikke venter lenger etter praksisendringen.

Gjelder flere sykehus

Ahus er langt fra det eneste sykehuset i Norge som registrerer fristene på denne måten.

I de to første tertialene av 2011 ventet hele 61 prosent av alle norske pasienter lenger på behandling enn det som ble registrert av sykehusene, viser en rapport som Riksrevisjonen leverte i fjor november.

At en avdeling får beskjed fra sentralt hold på sykehuset om å begynne å gjøre det på denne måten – slik som skjedde ved Ahus – er første gang nå kommer frem.

Uklare tilfeller

Helsedepartementet sier at lovverket åpner for at sykehusene kan oppfylle fristen ved utredning i stedet for behandling i de tilfellene hvor pasienten er såkalt «uavklart». Det betyr at pasientens tilstand er uklar og at legene ikke helt vet hva man skal gjøre med ham. Utredning kan derfor regnes som starten på et behandlingsforløp.

Praksisen ved Ortopedisk avdeling på Ahus innebærer i dag at nesten alle pasienter regnes som uavklarte, altså som uklare tilfeller.

Riksrevisjonen er på sin side krystallklar på at de uklare tilfellene ikke påvirket resultatene i deres undersøkelse som kom i fjor.

— For de fleste pasientene er det ikke så vanskelig å sette en dato for behandlingsstart, sier Johnsen.

Ahus mener de følger forskriften

— Praksisen ble endret på Ortopedisk avdeling fordi den er riktig ifølge forskriften, sier Stein Vaaler, viseadministrerende direktør ved Ahus.

- Men Riksrevisjonen mener at praksisen er gal?

— Det har jeg ikke noen kommentar til. Riksrevisjonen må selvfølgelig få mene det de vil. Jeg mener vi følger dagens lovverk.

- Endret dere praksisen fordi det gir dere bedre statistikk?

— Spørsmålet ditt blir feil for meg. Vi endret praksis fordi vi ønsket å følge forskriften og fordi vi i og for seg ønsket å være mer sammenlignbar med andre, sier Vaaler.

- Som resten av sykehuset

Vaaler forteller at resten av sykehuset registrerer fristene på samme måte som Ortopedisk avdeling. Endringen på ortopedi kom ifølge Vaaler på grunn av en større gjennomgang på hele sykehuset.

— Det var ikke en kampanje spesielt rettet inn mot ortopedi. Det som kanskje var overraskende, var at ortopedi hadde hatt en annen praksis enn det andre hadde hatt i mange år, sier Vaaler.

- Venter ikke lenger

Han understreker også pasientene i realiteten ikke venter noe lenger på behandling selv om de mangler en juridisk bindende frist frem til behandling.

Ahus hadde imidlertid ikke mulighet til å vise Aftenposten tall over dette fordi det er ferietid.

Både avdelingssjef Odd Gunnar Granlund og overlege Asbjørn Årøen forteller at fristregistreringen ikke har betydning i praksis for pasientene som skal få satt inn proteser ettersom de blir behandlet før fristen uansett.

Her på poliklinikken ved Ortopedisk avdeling får pasientene oppfylt behandlingsfristen sin selv om de ikke er blitt behandlet ennå. Overlege Asbjørn Årøen sier at det ikke har noen praktisk konsekvens for hans pasienter.