Norge

Dette var de norske rederpionerene i skatteparadis

Hvalfangst-bråk, bemanningsregler og skattenivå har vært noen av faktorene som har gitt rederne vind i seilene på veien mot skatteparadisene.

Hilmar Reksten var én av verdens største tankskipsredere. Her er et av Rekstens skip, supertankeren "Fabian" på 285.000 tonn, fotografert på Slagentangen i 1973. Skipet var registrert i Bergen, men etterhvert viste det seg at store deler av Rekstens formue befant seg utenfor Norge. Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix

  • Lars Inge Staveland
  • Per Kristian Aale

Utflagging og bruk av skatteparadiser har lange tradisjoner i denne bransjen. Sjøfartshistoriker Atle Thowsen forteller at norske skipsredere alltid har hatt et åpent øye for å spare skatt og utgifter, blant annet ved å flytte på virksomheten.

Først startet det på lokalt plan. I 1903 flyttet skipsreder og statsminister Christian Michelsen sin virksomhet fra Bergen til Fana. Flyttingen av rederiet Chr. Michelsen & Co innebar store skattemessige fordeler. Mange bergensredere gjorde det samme.

Inntil Norge fikk sin egen sjødyktighetslov i 1903, ble Norge ansett som et bekvemmelighetsflagg, og flere franske og britiske redere flagget ut til Norge. Dette stoppet etter at Norge fikk en slik lov som innførte strengere regler for bemanning og sikkerhet på skipene.

I 1903 flyttet skipsreder og statsminister Christian Michelsen sin virksomhet fra Bergen til Fana, noe som ga ham store skattemessige fordeler. Scanpix

Ifølge professor i økonomisk historie, Einar Lie, ble begrepet skatteparadis vanlig etter første verdenskrig, en periode da skattenivåene økte i mange land.

– Norske skipsredere holdt på i en internasjonal bransje og hadde derfor god anledning til å benytte seg av skatteparadisene, sier han.

Derfor flagget de ut

På midten av 1920-tallet begynte rederne å flagge ut til Panama, Honduras og Liberia (Pan-Hon-Lib) – land uten sjøfartstradisjoner, men som kunne tilby et lempelig regelverk med få krav til sikkerhet og bemanning – og et behagelig lavt skattetrykk. Første ut av norske redere var Erling Dekke Næss, bror til filosofen Arne Næss, som i 1929 registrerte to nybygde tankskip under Panama-flagg. Han bygde etter hvert opp et stort Panama-rederi.

Les også:

Les også

Skipsreder hadde skatteparadis-selskap: Innrømmer at han tilbake informasjon for skattemyndighetene

I tiårene etter var det stadig flere norske skip som fulgte etter. Det var flere årsaker som drev denne utviklingen:

Norge var en av de mest hvalfangende nasjoner, men på 1930-tallet ble det økt internasjonal oppmerksomhet om at industrialiseringen av næringen truet bestanden. Derfor kom det strengere regler og begrensninger for fangsten. Flere hvalfangerrederier etablerte derfor fangst under Panama-flagg.

– Hvalfangst organisert i de rette flaggstater kan skje uten skatt og avgifter og uten fare for fangstrestriksjoner, sa skipsrederen Anders Jahre i et intervju med Aftenposten i 1937.

På 1930-tallet ble det økt internasjonal oppmerksomhet om at veksten i hvalfangsen truet bestanden. Derfor kom det strengere regler og begrensninger for fangsten. Flere hvalfangerrederier etablerte derfor fangst under Panama-flagg. Her glir et hvalkokeri ut fra Sandefjord etter at krigen var over i 1945. Scanpix

Under andre verdenskrig ble 1000 norske skip organisert i Nortraship, og den norske handelsflåten fikk en viktig rolle i å frakte forsyninger til de allierte. Panama var imidlertid en nøytral stat. Skip med Panamaflagg kunne derfor ikke beslaglegges av krigsmaktene uten at de fraktet krigskontrabande. Noen norske redere benyttet i skjul det nøytrale flagget for å slippe unna alle Nortraships mange restriksjoner.

Norges anstrengte valutasituasjon etter krigen gjorde at norske myndigheter i 1948 innførte forbud mot kontrahering av skip ved utenlandske verft. Det førte til stor frustrasjon i skipsfartsbransjen, og noen redere flyttet ut og organiserte virksomheten under bekvemmelighetsflagg.

Spanjoler og filippinere på norske skip

– Den viktigste motivasjonen for å flagge ut har alltid vært å spare penger, og man kan egentlig kalle disse landene for omkostningsparadiser: lavere skatt, mindre strenge sikkerhetsregler og muligheten til å bruke billigere og færre sjøfolk, fremholder Thowsen.

På 1950— og 60-tallet var det spanske sjøfolk som inntok norske skip, mens på 1980- og 90-tallet var det en kraftig økning i antall filippinere.

I 1987 ble Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) etablert, og mange skip ble flagget hjem igjen. Hovedformålet var å sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, bedre konkurransevilkårene for norskregistrerte skip i utenriksfarten samt å opprettholde sysselsettingen i Norges maritime bransje. Det ble også åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår. NIS-skip får ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner eller gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn.

Fikk du med deg disse sakene?

Les også

Omstridt advokatselskap har hjulpet norsk milliardærfamilie med postboksselskap i skatteparadis i 20 år

Les også

Slik bruker statsoverhoder, embedsmenn og samfunnstopper fra hele verden skatteparadiser

Les også

Slik etablerte Putins nærmeste venner et skjult nettverk og beriket seg selv

Les også

DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis

Pengejakt på redermilliarder i utlandet

I Panama-dokumentene har ikke Aftenposten funnet noe som tyder på at norske redere skjuler store formuer i utlandet. Men det har ofte hvilt en mistanke over gruppen, ifølge Lie.

– Det har alltid vært en oppfatning av at norske redere har mye penger ute. I etterkrigstiden var dette en alminnelig oppfatning i Handelsdepartementet. Byråkratene var godt informert fordi de hadde tett kontakt med bransjen, forteller Einar Lie.

Det er kun to store tilfeller som er kjent: Hilmar Reksten og Anders Jahre.

Bergenseren Reksten var én av verdens største tankskipsredere. I et intervju med NRK i 1975 sa han at han var en fanatisk patriot, og at det derfor var viktig for ham å bidra til fellesskapet ved å kontrahere skip i Norge og bruke norsk mannskap. Det han ikke sa noe om var at han leide ut flåten til under markedspris til egne selskaper i utlandet. Disse selskapene kunne ta en langt høyere markedspris. Differansen ble sluset inn i hemmelige truster (en type stiftelse, red. anm), hvorav de to viktigste var Anstalt Jason og Lascaux i Liechtenstein.

I 1979 ble skipsreder Hilmar Reksten tiltalt for skatteunndragelse og valutasvindel, men han ble frifunnet på de fleste punkter. Etter hans død oppdaget gradvis bobestyrerne utenlandsformuen. Her er Hilmar Reksten (t.h.) sammen med sin forsvarer Per Hagelien i rettssalen. Sigurdsøn, Bjørn

– Jeg vil ikke bo i utlandet, fordi jeg liker å betale skatt og bidra til fellesskapet, sa Reksten i et intervju med den amerikanske TV-kanalen CBS på 1970-tallet.

I 1979 ble Reksten tiltalt for skatteunndragelse og valutasvindel, men han ble frikjent på alle punkter bortsett fra ett. Etter at han døde i 1980, oppdaget bobestyrerne gradvis utenlandsformuen etter et omfattende arbeid.

Også Sandefjord-rederen Anders Jahre skjulte store verdier i utlandet, mye med direkte tilknytning til Panama. Etter at han døde i 1982, startet dødsboet en pengejakt som skulle vare i 30 år. Rundt 1 milliard kroner er blitt hentet hjem, men bobestyrerne antar at Jahres formue kan ha vært dobbelt så stor.

(Kilder: Norsk biografisk leksikon, Rapport til Sandefjord tingrett om Jahre-saken, NRK-dokumentaren Keiseren)

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Panama Papers

Panama Papers

  1. VERDEN

    Tidligere statsminister dømt til syv års fengsel

  2. ØKONOMI

    Tre arrestasjoner etter Panama Papers

  3. VERDEN

    Pakistans eksstatsminister fikk 10 års fengsel etter Panama-papers-avsløringer

  4. VERDEN

    Over 50.000 milliarder kroner kan være gjemt i britenes skatteparadiser. Nå står hemmeligholdet for fall.

  5. ØKONOMI

    Legger ned advokatfirma som sto i sentrum av Panama Papers

  6. ØKONOMI

    DNB Luxembourg bøtelagt etter Panama Papers