Siste akt i spillet om Norge i mirakelåret 1814 skjedde i løpet tre hektiske uker i november.

  1. november, for nøyaktig 200 år siden, ble godseier Peder Anker utnevnt til norsk statsminister i Stockholm. S vigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg ble landets første finansminister med ansvar for å bygge opp Norges Bank, få orden på handel og toll og dessuten skaffe Norge nødvendig kreditt i utlandet.

Svenskvennlige aristokrater og handelsmenn

På grunn av danskekongens allianse med Napoleon, som ga hungersnød og økonomisk ruin for Norge, hadde begge i flere år stått sentralt i miljøet som ønsket union med Sverige – et miljø som var vokst frem på Bogstad gård og i andre handelsfamilier på Østlandet.

Historiker Carl Emil Vogt, som nylig har skrevet biografien Den aristokratiske opprøreren om Herman Wedel Jarlsberg, forteller:

— I opprørsåret 1814 var forhandlingsevne, overtalelseskunst og sjarm en viktig politisk ingrediens. Og familiehistorien vil ha det til at Peder Anker (65), i hagestuen på Bogstad gård i forbindelse med en middag 14. november, motvillig lot seg overtale av kronprins Karl Johan til å bli statsminister i Stockholm.

Karl Johan sjarmerte

— Karl Johan må ha vært en svært sjarmerende mann, tross norsk motstand ble han raskt populær i Christiania, supplerer forfatter Karsten Alnæs som i boken 1814 Miraklenes år bretter ut fortellingen om hvordan ulike dramatiske begivenheter til slutt får en lykkelig utgang for Norge.

— Peder Anker, vår første statsminister visste også hvordan han skulle få folk til å trives – en elskverdig og vennlig mann.

I nesten åtte år, frem til 1822, var verks- og godseier Peder Anker Norges første statsminister – i Stockholm. Oppgavene hans kan ikke sammenlignes med oppgavene til dagens norske statsminister. Sammen med sine to statsråder var han fortolker av norsk politikk for den svenske regjeringen.
Rune Aakvik

Unionsvennene hadde tapt sin sak i frihetsbruset på Eidsvoll, men det var de som måtte stagge norsk krigslyst for å komme i forhandlinger med Sverige – slik Kieltraktaten etter det danske nederlaget forutsatte.Anker og Wedel Jarlsberg på Bogstad gård utenfor Christiania var sentrale personer da Norges fremtid i den nye unionen skulle formes. Landet var fallitt uten økonomisk ryggrad.

Rømte fra faren med politiet i hælene

Grev Herman Wedel Jarlsberg var en unorsk nordmann, oppvokst i Frankrike, Italia og England på grunn av farens stilling som diplomat.

Som finansminister ble Grev Herman Wedel Jarlsberg Norges mektigste mann. Her er han malt av den svenske hoffmaleren Fredrik Westin i 1825. Uniformen er delvis skjult under kappen, og bildet presenterer diskret hans herkomst og handlekraft – i pakt med hvordan han ønsket å bli oppfattet.
Fredrik Westin/Jarsberg hovedgård

Hele familien led under farens vanskelige psyke. Foreldrene ble separert i 1797 etter at moren, Cathrine, hadde søkt erkebiskopen av Canterbury om å få forlate sin mann. Hun flyktet til København under dramatiske omstendigheter. To år etter gjentok Herman og broren flukten. Ettersøkt av politiet og utstyrt med falske pass rømte de gjennom England til Skottland. Derfra seilte de til Danmark i en fiskeskøyte.— Den vanskelige oppveksten preget Wedel Jarlsberg. Han var en tilbaketrukket mann som ikke likte store formelle sammenkomster, men utadvendt og aktiv på andre områder. Han var følelsesmessig innesluttet og holdt derfor følelsene under kontroll på Eidsvoll – der selvstendighetsmenn betraktet ham som en sviker på grunn av hans vennlige innstilling overfor Sverige, sier Vogt.

«Elegant selskapelighet på Bogstad»

Men blant de velstående handelsfamiliene på Østlandet var det mange som lyttet til Wedel Jarlsbers argumenter om at Norge kom dårlig ut av unionen med Danmark.

Etter at kong Frederik VI i 1807 sendte Danmark-Norge i allianse med Napoleon, fulgte engelsk handelsblokade med kornmangel, konkurser og nødsår. Norsk seier i slaget ved Prestebakke kirke i Frederikshald sommeren etter, førte til at mange storgårder på Østlandet ble pålagt å ta imot svenske offiserer som krigsfanger. Til Bogstad kom den 17 år gamle løytnanten Gustaf Lewenhaupt fra en svensk adelsfamilie. Her ble han behandlet mer som gjest enn fange og i brev hjem forteller han om god kontakt mellom norsk og svensk elite i Christianias herskapshus og på Bogstad gård med elegant og luksuriøs selskapelighet.

— Wedel ble sendt til Norge fra København i 1806 for å ordne opp i fattigvesenet i Kongsberg og ble utnevnt til amtmann i Buskerud. Han giftet seg med Karen Anker, enearving til Peder Ankers kjempeformue, forteller Vogt. - Ekteskapet med Karen er lykkelig og svigerfaren fremstår som hans nye far, voldsmannen har han ingen kontakt med.

Bogstad gård ble hovedsete for Peder Anker i 1773. 200 år etter at han holdt avskjedsmiddag for kronprins Karl Johan, freder Riksantikvaren parkanlegget, beitemark, skog, dammer, veier, steinmurer og 30 bygninger for å bevare spor etter godseiere, tjenerskap, arbeidsfolk og husmenn frem til 1955. Bogstad Stiftelse har siden eid eiendommen som i dag forvaltes av Norsk Folkemuseum.
Gunnar Kagge

Wedel snakket bedre fransk enn Karl Johan

— På Eidsvoll var det stor skepsis mot Wedel Jarlsberg og unionspartiet. Peder Anker tilhørte også denne kretsen, men var nok en mer jovial mann enn svigersønnen, sier Vogt og fortsetter: - På Bogstad gård holdt Anker stort hus, og det var naturlig at kronprins Karl Johan søkte støtte i stormannsmiljøet hvor fransk tale var naturlig omgangsform. Det sies at Wedel Jarlsberg snakket mer korrekt fransk enn Karl Johan som hadde en sørfransk dialekt.

I dette svenskvennlige miljøet fikk kronprinsen i november råd om hvordan og hvem som skulle styre Norge.

Et av rådene var at de som hadde stått for selvstendighetslinjen på Eidsvoll også måtte være godt representert i den nye regjeringen. Dette var stikk i strid med svenskenes gamle krav om at ingen av dem som hadde deltatt i regjeringsrådet til danske Christian Frederik skulle fortsette. Resultatet ble stikk motsatt:

— Det var en nasjonal samarbeidsregjering, med statsminister og to statsråder i Stockholm – og ti i Christiania, der flertallet var selvstendighetsmenn, sier Carl Emil Vogt.

Godseieren ga impulsivt bort 12 hester

Peder Anker og Wedel Jarlsberg stilte Bogstad gård til disposisjon for Karl Johan og svenskene for at de skulle knytte kontakt med så mange nordmenn som mulig. Den 28. november holdt de et stort avskjedsselskap til ære for det svenske følget.

— Wedel holdt seg i bakgrunnen, mens Anker – godseieren – var gjestfri vert. Blant annet viste han kronprinsen sine flotte, borke (lyse) hester fra Gudbrandsdalen i fullt trav i gårdsrommet på Bogstad. Franskmannen ble så imponert at Anker straks fikk overkusken til å sørge for at de 12 hestene samme kveld ble sendt til Stockholm som velkomstgave når kronprinsen kom tilbake fra Christiania.

Allerede før jul flyttet Peder Anker til Stockholm og fungerte som norsk statsminister i nesten åtte år – til 1822. Samme år trakk Wedel Jarlsberg seg som finansminister. Men han gikk inn i politikken igjen to år senere som stortingsmann. Han og hustru Karen Anker var ofte vertskap og turfølge når Bernadottene besøkte Norge, og familien på Bogstad ble belønnet med æresstillinger ved Det kongelige hoff.

November 1814 - Travle uker:

4.11: Stortinget vedtar en ny, unionstilpasset grunnlov og velger Sveriges kong Karl XIII til ny konge.

7.11: Grev Herman Wedel Jarlsberg leder Stortingets delegasjon til Frederikshald og meddeler kronprins Karl Johan utfallet av kongevalget.

9.11: Den svenske kronprinsen og hans sønn, arveprins Oscar, gjør inntog i Christiana i fakkellys, hylles med 27 skudd fra Akershus festning og mottas av stortingspresident Koren Christie og regjeringsrådet.

10.11: Kronprinsen taler forsonende til Stortinget, leverer kongens skriftlig ed mens tingmennene avlegger troskapsed til kongen og konstitusjonen. Kronprinsen holder mottagelse, i kongeboligen Paleet, for hovedstadens elite.

11.11: Svenske grev Hans Henrik von Essen utnevnes til stattholder (visekonge) i Norge.

13.11: Festgudstjeneste for unionen i landets kirker

14.11: Middag for kronprinsen på Bogstad.

17.11: Kronprinsen holder ball i Paleet med 500 gjester.

18.11: Formell utnevning av den nye, norske regjeringen.

26.11: Det ekstraordinære Stortinget, som trådte sammen 7.10, oppløses.

27.11: Den nye regjeringen trer sammen.

28.11: Stort ball på Bogstad gård for kronprinsen og hans hoff.

29.11: Det kongelige følge reiser tilbake til Stockholm.

Les også:

Her ble 4. november grunnloven vedtatt:

Slik bodde Eidsvollsmennene

Slik spiste og drakk de i 1814