I dag er det festgudstjenester over hele Norge for å feire 200-årsjubileet for bededagsgudstjenestene vinteren 1814 da kirkene var åsted for valgene til grunnlovsforsamlingen. Prins Christian Frederik, som stormannsmøtet på Eidsvoll hadde valgt til midlertidig regent en uke tidligere, sendte ut en rekke kunngjøringer om hvordan nordmenn skulle sverge ed til Norges selvstendighet og hvordan valgene skulle foregå.

Den praktiske gjennomføringen av valgene er det bevart lite kunnskap om – bortsett fra at det var prestene som hadde regien. Men liturgien og den svulstige eden som prinsen påla geistligheten å gjennomføre fra prekestolen, er kjent. Med tre løftede fingre, som symboliserte «Faderen, Sønnen og Den hellige ånd» spurte presten:

«Sverger I at hævde Norges Sælvstendighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædrene land?»

Menigheten skulle svare på samme vis med tre løftede fingre: «Det sværge vi, saasandt hjælpe os Gud og hans hellige ord».

Lojale prester

— Prinsen hadde det kirkelige apparatet til sin disposisjon. Prestene var utdannet i Danmark, var lojale mot kongen i København og propaganderte ivrig for prinsens selvstendighetslinje. Kirkene var de eneste forsamlingsstedene som var spredt over hele landet og var store nok til å samle befolkningen til valg, sier Hallgeir Elstad, professor i teologi ved Universitetet i Oslo. - Dette var sin tids mest effektive kommunikasjonsform når øvrigheten skulle meddele seg til folket som samlet seg på kirkebakken for å få med seg store og små nyheter.

Tidsriktig forestilling: Vang menighet, Statsarkivet og Festivitetsteateret i Hamar har gjenskapt Bededagsgudstjensten i 1814 og valget til riksforsamlingen. Fra venstre prost Abraham Pihl (Ragnar Dyresen), klokkeren (Ole Jacob Tomter) og gjestgiver/bonde Knud Frogner (Arne Borg).
Carl Martin Nordby

GjenskaptValget fant sted i rundt 300 kirker. Vang kirke ved Hamar er en av de 180 kirkene som fortsatt er i bruk. Forrige helg gjenskapte historiske ildsjeler gudstjenesten der prost Abraham Pihl forkynte at det norske folk var løst fra sin troskapsed til danskekongen etter at Danmark i januar hadde avstått Norge til Sverige gjennom Kieltraktaten.

Manuskriptet til forestillingen Ljoset over landet dagna er blitt til gjennom et dypdykk i Statsarkivet i Hamar, slektsgransking og litt fri fantasi – i et samarbeid mellom statsarkivar Vigdis Stensby, bygdebokforfatter og leder i Vang menighetsråd Ole Jacob Tomter og Svein Hellesøy fra Festivitetsteateret i Hamar. I tillegg deltok 115 sangere og musikanter fra fire korps og kor for å skape liv i de historiske tablåene i kirken.

Skuespilleren Hans Martin Thorshaug som prins Christian Frederik. I forestillingen var han symbolsk til stede og holdt en tale til menigheten fra galleriet i Vang kirke. 28-åringen var en kunnskapsrik og sjarmerende mann som nøt stor respekt i Norge som stattholder og regent. I 1808 var han skilt fra sin første kone på grunn av hennes utroskap. Her til lands etterlot han seg ti barn.
Carl Martin Nordby

Celeber gjest— Det har vært et spennende samarbeid fordi stykket i all hovedsak er basert på dokumenter i form av kunngjøringer og brev. I tillegg har vi tatt oss den kunstneriske frihet å la prins Christian Frederik, i Hans Martin Thorshaugs skikkelse, symbolsk være til stede på galleriet. Herfra hilser han det norske folk i en tale vi har satt sammen ved hjelp av dokumenter vi har funnet i arkivet, sier statsarkivar Stensby.

— Vi har ikke valgtalen eller prekenen til prost Abraham Phil. Men dagens tekst var Davids salme 62, og vi har tatt utgangspunkt i den og edsavleggelsen som vi kjenner. Vi har også brukt gamle kirkebønner, men valgt salmer og sanger som passer anledningen, pluss Edvard Hoems nyskrevne prolog til Grunnlovsjubileet.

Valgmannsfullmakter

180 av de ca. 300 kirkene hvor det ble holdt valg, står den dag i dag. Vang kirke, som sto gjenreist i 1810 etter en brann, er en av disse valgkirkene som heretter kan smykke seg med et blått, emaljert kulturminneskilt fra Riksarkivet og Riksantikvaren i anledning 200-årsjubileet.

Den mest håndfaste kunnskap fra det første nasjonale valget i Norge er valgmannsfullmaktene, såkalte adresser, som de valgte delegatene skulle overlevere til regent Christian Frederik når de kom til Eidsvoll. Etterpå ble fullmaktene tatt med til Kristiania for å oppbevares i «Rigets Arkiv» som det het i hans befaling. Riksarkivet har bevart 400 av dem, hvorav 80 prosent er fra kirkene, og de utgjør starten på den norske stats arkiv. Det var prestene som uformet fullmaktene, og de varierer i språklig uttrykk fra underdanig, svulstig smiger til nøktern konstatering av valget. Men alle måtte bevitnes.

I 1814 ble 13 bønder kalt frem for å bevitne at valget var gått korrekt for seg. 200 år etter viste det seg at alle hadde etterkommere i distriktet. Her, i forestillingen, bekrefter bonde Peder Hafsal , slik hans tipptipptippoldefar Ole Pedersen Hafsahl trolige gjorde foran prosten Abraham Pihl og klokkeren Ole Jacob Tomter, som sannsynligvis skrev for bøndene.
Carl Martin Nordby

Tipptipptippoldefedre— Adressen fra Vang kirke, som viser at gjestgiver Knud Frogner og pastor Blytecher ble valgt til amtsmøtet, har 18 underskrifter, forteller menighetsrådsleder og bygdebokforfatter Ole Jacob Tomter. Fem ulike underskrifter tilhører menn fra embetsstanden, mens 13 er identiske og er trolig skrevet av klokkeren. Disse navnene virket kjente, og det viste seg at de var bønder som alle har etterkommere i distriktet. De er alle med som vitner og underskrivere i vårt tablå.

Peder Hafsal bor og arbeider på slektsgården i likhet med tipptipptippoldefaren, Ole Pedersen Hafsahl.

— Jeg har visst om ham, men det er først i forbindelse med denne forestillingen at jeg ble klar over at han hadde vært delaktig i valget. Det var en morsom overraskelse å bli spurt om å bli med to hundreår senere. Det er rart med det, men forfedrene blir mer levende når vi kan knytte dem til historiske hendelser.

afp000674227-JHUWWEs1vN.jpg

TwitterprinsenPrins, stattholder og regent Christian Frederik reflekterer aktivt på Twitter om de dramatiske hendelsene i 1814. Han har sendt ut over 500 tweets og har nesten 1600 følgere.

— Følgerne kommer i puljer når de blir retweetet, sier kvinnen bak prinsens tanker anno 2014, underdirektør Eli Fure ved Riksarkivet. Hennes viktigste kilde er prinsens håndskrevne dagbok som han skrev på fransk, men som senere ble trykket i norsk språk.

— Jeg har fulgt begivenhetene siden han kom til Norge forkledd som matros med en svensk fiskebåt i mai 1813. Flere andre historisk personer tvitrer, og jeg tenkte: hvorfor ikke Christian Frederik? Det er morsomt at folk responderer og kommer med kommentarer, men jeg forsøker å svare historisk korrekt.

Fure følger begivenhetene kronologisk, og i praksis betyr det at søndagene i 1814 faller på torsdager 200 år etter – i 2014. Gudstjenesten i Vor Frelsers kirke i Christiana, der prinsen var til stede, samlet fire tusen mennesker og vil først bli reflektert på riktig dag og dato, ikke søndag 23. februar når minnegudstjenesten arrangeres.

Siste tweets fra ‏@ChrFrederik:

«Skrevet til utenlandske statsoverhoder om det norske folks vilje til å hevde sin nasjonale uavhengighet med meg i spissen»

«Overvar Pavels’ preken i slottskirken. Han kunngjorde at bededagen med edsavleggelse og valg skulle være fredag 25. februar»

«Bugge kan bli øverste teolog i det akademiske kollegium. Bech kan bli medlem og hoffprest, slik kan interesser holdes i likevekt»

«Hvert minutt er kostbart nå, formiddagen bortkastet pga. audienser i ett sett, alle tror de sier noe viktig, alt er bare bagateller»

«Mitt åpne brev til det norske folk, og instrukser om valgene til riksforsamling foreligger nå trykt»

Følg også @CarstenAnker, @grevSchmettow, @kokekunst og #grl1814

Omkring 180 av de i alt ca. 300 kirkene hvor det ble holdt valg står den dag i dag. De har i anledning jubileet fått et blått emaljeskilt som forteller at de var valgkirker i 1814.
Carl Martin Nordby

Tre valgsystemer

Åtte prosent av befolkningen hadde stemmerett ved Norges første nasjonale valg og det var tre ulike valgsystemer basert på valgmenn fra landet, byene og forsvaret. Valgene forgikk fra 25. februar til 10. april, da 112 delegater møttes på Eidsvoll til den grunnlovgivende forsamlingen,

  • 53 kom fra landet, 33 fra hæren og flåten, 26 fra byene. Nord-Norge var ikke representert.
  • 57 var embetsmenn
  • 37 var bønder
  • 13 var kjøpmenn
  • 5 var bruks— og godseiere
  • 18 år gamle sekondløytnant Thomas Konow var yngstemann i forsamlingen som hadde en gjennomsnittsalder på 42 år Les alt om grunnlovsjubileet 1814 her.