Norge

15-åringer skal få vite sæddonors navn - usikkert om alle som har donert sæd siden 2005 må få beskjed

(Bergens Tidende:) Snart kan de første barna som er blitt til ved hjelp av donorsæd banke på dørene til klinikkene for å få svar på hvem deres biologiske far er.

Wibke Hillebrecht er embryolog ved Hauskenklinikken i Blomsterdalen. I disse tankene er det sæd fra danske donorer. Norsk donorsæd er mangelvare. Geir Martin Strande

  • Anne E. Hovden

I regjeringsplattformen har KrF fått gjennomslag for å senke aldersgrensen til 15 år for barn som er unnfanget med donorsæd og ønsker å vitre donorens navn, skriver Bergens Tidende.

Siden 2005 har norske barn som er unnfanget på denne måten hatt rett til å få vite donorens identitet når de fyller 18 år. Donoren har ingen rettigheter eller plikter overfor barnet.

Usikkerhet

Det er foreløpig uklart om loven får tilbakevirkende kraft, om dette vil gjelde for alle som har donert sæd etter 2005. Får den det, kan de første 15-åringene allerede neste år banke på døren til fertilitetsklinikkene i Norge og få vite identiteten til sædgiver.

– De som donerte sæd etter 2005 har gjort det på visse vilkår. Når vilkårene blir endret, må vi enten gå tilbake til disse og høre om de samtykker. Eller det vil gjelde kun de som har donert etter at aldersgrensen er endret, sier Peter Fedorcsak. Han er avdelingsleder for Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Les også

Jeg er et donorbarn, en knøttliten minoritet som det ikke snakkes så høyt om | Anonym

Syv måneders ventetid

I dag er det to offentlig sykehus som tilbyr befruktning med donorsæd: Rikshospitalet og Haugesund. Etter vedtaket i 2005 sank antall norske sæddonorer kraftig. Sædbanken i Haugesund ble lagt ned i 2015, og de bruker nå sæd som er donert før den tid, opplyser seksjonsleder Sidsel Petrine Vetås i Helse Fonna.

Sæddonasjonen oppbevares under 196 minusgrader, og kan lagres i det uendelige. Geir Martin Strande

– I dag har vi syv måneders ventetid for par som ønsker fertilitetsbehandling ved hjelp av donorsæd. For å dekke behovet, ønsker vi 15 nye donorer pr. år. Vi er et stykke fra det i dag, sier Fedorcsak.

Han tror ikke senkingen av aldersgrensen vil gjøre at enda færre vil melde seg om donor.

– En typisk sæddonor er en mann mellom 25 og 45 år med egne barn og som har en uselvisk motivasjon til å hjelpe andre. De har modne tanker rundt det å kunne bli oppsøkt av barn, deres beslutning er godt gjennomtenkt. Derfor antar jeg at det ikke vil få noen konsekvens, sier han.

Les også

Venstre vil åpne opp for surrogati uten betaling. Det kan hjelpe kvinner som Ida til å få barn.

Import fra Danmark

På grunn av mangelen på norske donorer, må de private klinikkene som tilbyr sæddonasjon importere sæd fra Danmark. Danske donorer kan velge om de vil være anonyme eller åpne, og anonyme donorer blir aldri satt i forbindelse med donorbarn.

– På grunn av den norske lovgivningen er vi pliktige til å kun importere sæd fra åpne donorer. Men det er ikke noe problem. I Danmark er det bra tilgang på åpne donorer, sier Jon W. Hausken som driver Klinikk Hausken. Klinikken har mellom 150 og 200 donorbehandlinger i året, og har blant annet kontor i Bergen.

Les også

Regjeringen vil stramme inn - abortlege tror antallet tvillingaborter kan øke

– For ungt

Den viktigste konsekvensen av den nye aldersgrensen for hans klinikk, vil være at det haster med å få prosedyrene på plass for hvordan barn skal tas imot når de vil vite hvem som er deres biologiske far.

– Vi så at denne lovendringen vil komme, for den har vært foreslått tidligere av blant annet Helsedepartementet. Men jeg tenker umiddelbart at 15 år er litt for ungt for å håndtere slik informasjon, sier Hausken.

Et barn som ønsker å få vite identiteten på sædgiver, må i første omgang henvende seg til den klinikken foreldrene har fått behandling ved.

Les også

Abort. Barnetrygd. Rusreform. Asyl. Pelsdyr. Elbil-fordeler. Bompenger. Slik ble kompromissene.

Foreldrene må fortelle

– Så må vi ta en skikkelig prat med vedkommende, før barnet får utdelt en kode som de må ta videre til det nasjonale sædregisteret. Der vil de få oppgitt navn og personnummer på sæddonor, sier Hausken.

Det fødes i Norge over 2000 barn etter assistert befruktning hvert år. Hausken anslår at rundt 300 av disse er resultat av sæddonasjon, inkludert de single kvinnene som drar til Danmark for å få utført behandlingen der.

I plattformen fra den nye firepartiregjeringen heter det at regjeringen vil innføre en plikt for foreldrene å informere barnet dersom det er unnfanget gjennom assistert befruktning.

– Jeg tror ikke det vil skje at alle foreldre vil gjøre det, sier Hausken.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Sæddonasjon
  2. Donorbarn
  3. Rikshospitalet
  4. Regjeringsforhandlingene 2019

Relevante artikler

  1. NORGE

    1. juli ble loven endret. Nå merker norske klinikker pågang fra enslige kvinner som vil bli gravide.

  2. NORGE

    Stortingsflertall for en rekke endringer i bioteknologiloven

  3. DEBATT

    Det vil sannsynligvis bli behov for langt flere sæddonorer enn vi har i dag

  4. KRONIKK

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?

  5. NORGE

    En av Norges mest kontroversielle lover blir snart vedtatt

  6. NORGE

    Slik krysset stortingsrepresentantene partigrensene i bioteknologidramaet