— For ti år siden var det 70 prosent som leste hver dag for barna sine, i dag er andelen kun 35 prosent. Det er urovekkende, sier Elisabet Reslegård til Sveriges Radio.
Reslegård er leder i svenske Läsrörelsen som nylig har foretatt en kartlegging av svenske foreldres høytlesning for barn.
Trude Hoel, universitetslektor ved Lesesenteret tilknyttet Universitetet i Stavanger, synes det er bekymringsfullt hvis trenden skulle vise seg å være den samme i Norge som i Sverige.
— Høytlesing gir barna tilgang til et språk som er løsrevet fra «her-og-nå», og det bidrar til å styrke barnas begrepsapparat, noe som er viktig for den senere lesekompetansen, sier Hoel.
— Men vi har ikke noen tilsvarende undersøkelse i Norge, så det er vanskelig å vite om vi leser mer eller mindre for barna våre nå enn for ti år siden, legger hun til.
LES OGSÅ:
For mange valg gjør barna stresset
Slik får du kontroll på leksene
Mamma er sjef over barnas apper
Det Hoel vet, og som hun vil påpeke, er at Norge har dyktige fagfolk og en rekke ulike instanser (helsestasjoner, barnehager, bibliotek etc.) som har hatt stort fokus på lesestunden og det den tilfører både foreldre og barn.
Det handler om felles opplevelser, tema for samtaler, språkstimulering og nærhet.
— Det er derfor lett å tro at lesestunden fremdeles står sterkt, men vi vet jo ikke, sier Hoel til Familieprat.no.
Tar nettbrett over?
Hoel tror det er høy sannsynlighet for at foreldre som selv ble lest for da de var små, vil lese for egne barn.
- Høytlesingskulturen kan nok kalles for sosialt overførbar. Hvis det da er slik at den tradisjonelle høytlesingsstunden holder på å dø ut, så er det snakk om en kulturendring, mener hun.
- Hva kan være årsaken til at svenske foreldre leser mindre?
— Jeg kan bare spekulere, men mest sannsynlig er det en sammensatt forklaring. Det kan jo være at noen foreldre synes høytlesing er tidkrevende, eller det kan være at andre medier, som for eksempel ulike aktivitetsapper på nettbrett blir brukt i den tiden som ellers er regnet som høytlesingstid, sier Hoel.
Elisabet Reslegård i Läsrörelsen er inne på noe av det samme: Noe av forklaringen kan ligge i samfunnsutviklingen.
— Det er veldig mye teknikk, og det er høye krav til foreldre og barn i dag, sier hun.
LES OGSÅ:
Slik blir du populær i barnehagen
Høytlesing - skoleflink
Førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus mener også at høytlesing kan ha noe å si for hvor skoleflinke barna blir.
— Høytlesing gir et større ordforråd og det introduserer barna for skriftkulturen som de for alvor skal inn i når de begynner på skolen. Barn lærer også mye om hvordan tekster er bygd opp gjennom høytlesing, og de blir kjent med ulike sjangre, som for eksempel eventyr, bildebøker og faktatekster. Når de senere skal skrive selv, vil de ha noen mønstre som de kjenner fra høytlesningen, sier hun
- Når skal man begynne å lese for barnet?
— Det er litt opp til foreldrene selv å føle seg frem til hva som er naturlig. Før man begynner å lese fra bøker, kan man gjerne synge barnesanger og leke med rim og regler. Det skaper også kontakt, er språkstimulerende og stimulerer fantasien. Etter hvert blir det naturlig å ta frem bøker, kanskje fra barnet er omtrent et halvt eller ett år, sier hun.
Gram Garmann mener det er viktig å lese bøker sammen med barna, og ikke bare for barna, for at barna skal ha glede av det. Her følger noen tips:
• Begynn med å se på bildene sammen og snakke om dem.
• Når man begynner å lese selve teksten, er det fint hvis man lar barnet stille spørsmål underveis og at man tar seg tid til å svare på dem.
• Etter at man har lest boken, kan man snakke om det man har lest.
• Dersom teksten er litt lang og komplisert, og man merker at barnet blir litt ukonsentrert, kan man godt frigjøre seg fra teksten og fortelle med egne ord det som står i boken.
— Når man leser bøker sammen på denne måten blir barnet mer med i lesingen, og det er mer sannsynlig at barnet forstår mer av det som blir fortalt, sier Nina Gram Garmann.
Elektroniske barnebøker
Det er mye nye teknikk i samfunnet og bokformen er også under utvikling. Har det noe å si om man leser en fortelling i en vanlig bok eller i en barnebok-app? Ifølge Nina Gram Garmann kan det være en fordel med elektroniske bøker i noen tilfeller. Elektroniske barnebøker som finnes på flere språk kan for eksempel være fine å bruke i barnehager der det er mange flerspråklige barn.
— Da kan alle barna glede seg over den samme historien selv om de har forskjellig førstespråk. Det er også en inngang for de minoritetsspråklige barna til å lære seg norsk, sier Nina Gram Garmann.
Elektroniske barnebøker kan også inneholde lydeffekter og animasjonseffekter som kan være morsomme, og som gjør at barna holder konsentrasjonen lenger.
Men dette trenger nødvendigvis ikke å være en fordel, mener Garmann. Noen ganger kan disse spesialeffektene og mulighetene til å klikke på knapper som leder til spill og tegninger, forstyrre for fortellingen.
— Dessuten, når man leser en elektronisk bok, må nettbrettet eller datamaskinen alltid være ladet. En bok kan leses alltid og overalt. Man får også en større følelse av hvor lang en bok er og hvor man er i fortellingen når man leser en papirbok. Noen synes også at papirbøker lukter godt og er gode å holde i hånden, forklarer Nina Gram Garmann.
Artikkelen er skrevet av Familieprat.no.