Norge

- Stavanger kan bli et nytt Detroit

Paal Frisvold fra Brusselkontoret AS advarer mot at Stavanger kan ende opp som den amerikanske katastrofebyen Detroit dersom norske politikere ikke følger med i timen.

Titusentalls bygninger står tomme i Detroit etter at den en gang så blomstrende bilbyen Detroit gikk konkurs i fjor. Paal Frisvold fra Brusselkontoret AS frykter at dersom norske politikere ikke følger med på det som skjer i EU akkurat nå, kan Stavanger ende opp i samme skjebne. CARLOS OSORIO, AP/NTB SCANPIX

  • Hilde Øvrebekk Lewis

Se Aftenpostens temaserie om klimaendringer: #klodenvår

Det har krevd lange og harde forhandlinger. Men natt til fredag fikk EUs stats— og regjeringssjefer på plass Unionens klima- og energipakke for 2030.

Klokka var over 1 da enigheten ble kunngjort av EU-president Herman Van Rompuy på toppmøtet i Brussel. Utslippene av klimagasser skal ned med minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990.

Vedtaket er mye viktigere enn det som står om klima i statsbudsjettet, mener Norges EU-minister Vidar Helgesen (H).

Energi- og klimarammeverket er noe EU har jobbet med i flere år, og denne uken er alle topplederne i unionen samlet i Det Europeiske Råd for å ta en endelig beslutning om målene frem mot 2030.

Les også:

Les også

EU-lederne vedtar utslippskutt

EU viktigere

EUs mål er å kutte klimautslippene med 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990, å øke andelen fornybar energi til 27 prosent, samt å øke energieffektiviseringen med opp mot 30 prosent.

— Dette har fått altfor lite oppmerksomhet. Klimapolitikken er ikke bare avhengig av årets statsbudsjett. Den politiske debatten som foregår i Europa nå, er faktisk i klimasammenheng viktigere for oss enn den debatten vi har hatt i Norge etter at vi la frem statsbudsjettet, sier Helgesen til Aftenbladet.

- 40 prosent kutt er mye for Europas økonomi. Økonomiredaktør Ola Storeng og klimajournalist Ole Mathismoen kommenterer EUs krav om kutt i CO2-utslippene.

Viktig for klimapolitikken

— Fremtiden for gass i Europa avhenger av at de kommersielle aktørene har en forutsigbarhet og ser langsiktig lønnsomhet. Det betyr at dette rammeverket og politikken i EU gir viktige signaler. Og det kommer til å bli styrende for mye av den regelverkspolitikken som vil bli bindene for oss.

Aldri har karbonutslippene vært høyere i verden. Nå venter tøff politisk klimakamp i New York.

Den norske Regjeringen skal legge frem en plan for utslippsmål i første kvartal neste år, i god tid før FNs klimatoppmøte i Paris i mars.

- Klimapolitikken er ikke bare avhengig av statsbudsjettet. Vi har ikke bare årets budsjett, vi har forhåpentligvis også neste års budsjett. På Paris-toppmøtet kommer det også ting vi ønsker å følge opp, sier Helgesen.

Han mener at strømkablene til Europa som fikk konsesjon fra Regjeringen tidligere denne måneden heller ikke fikk stor nok oppmerksomhet.

— Dette er et uttrykk for at vi bygger for den fornybare fremtiden. Vi er en paradoksnasjon. Men vi bruker mye av rikdommen på klimatiltak, og vi skal skape grønn konkurransekraft. Når vi skal gjennomføre det grønne skiftet, gjør vi det i en europeisk kontekst.

Les også:

Les også

De fattige rammes verst

— Tråkker i salaten

Paal Frisvold, arbeidende styreleder i Brusselkontoret AS, derimot, sier at han ikke kan se at Regjeringen har sendt over et konstruktivt innspill til EU. Han frykter at dersom norske politikere ikke spiller kortene sine riktig, kan det føre til at vi ikke klarer å henge med i svingene.

Tallrike regionale og nasjonale klimatiltak gjør det lettere å enes om en ny internasjonal avtale om utslippskutt, mener statsminister Erna Solberg (H).

Paal Frisvold (til venstre) er arbeidende styreleder i Brusselkontoret AS. OLAV OLSEN

— Jeg synes norske myndigheter tråkker litt i salaten når de heller argumenterer for å kjøpe norsk gass enn å støtte energieffektiviserende tiltak. Energieffektiviserende tiltak kan være dyre isolert. Men det gir sårt tiltrengte arbeidsplasser. Vi må spille kortene våre riktig. Egentlig burde det ha vært en nasjonal konferanse i forkant av dette møtet for å diskutere den norske posisjonen. Faktum er at det er ingen politikere i Norge som har satt seg inn i denne problemstillingen, sier Frivold.

— Det vi risikerer er at vi ikke er i stand til å legge om vår egen energipolitikk i tide. Stavanger kan da bli et nytt Detroit, sier Frisvold, og refererer til den amerikanske byen der bilindustrien vokste nesten inn i himmelen, før byen i 2013 gikk konkurs.

Frisvold sier at Norge er i et EU-koma.

— Solberg-regjeringen har satt EU-problemstillinger på dagsordenen i norsk debatt. Men sånn som det er i dag er det svært liten interesse fra politikere i Norge. Dette er viktige ting for dette landet.

- Kan ramme gassalget

Desto mer bindende avtalen er, dess viktigere blir den for Norge. Men uansett er dette relevant for det som skjer her i landet fordi vi i stor grad er forpliktet til å gjennomføre EUs klimapolitikk, sier forsker Elin Lerum Boasson i Cicero Senter for klimaforskning.

Hun er enig i at norske politikere bør komme mer på banen.

Faren for motsanksjoner fra Russland i gassmarkedet fører til at EU tar opp igjen diskusjonen om en energiunion. EU-minister Helgesen (H) sier at en felles europeisk politikk på energifeltet kan komme i konflikt med Norges kommersielle tilnærming.

— EUs klimapolitikk er blitt sterkere de siste årene, og politikerne i Norge burde egentlig ha tenkt på hva som skal skje frem mot 2030 for lenge siden. Men mye av dette henger sammen med den industrien som dominerer i Stavanger. Andre land har også industrier som påvirker politikken, men Norge har gjort seg veldig avhengig av én industri, sier hun.

Les også:

Les også

Hvem tar regningen for et grønnere EU ?

— Statoil og deler av NHO-systemet lever på at den klimapolitikken som ble vedtatt i EU i 2008 har vært en katastrofe og en fiasko. Det er farlig. Det er dette som går igjen på alle gasskonferansene i Europa, men det er ikke denne virkelighetsoppfatningen som dominerer i Europa. Det er klart at hvis EU setter inn trøkket på effektivisering, vil det ramme gassalget til Statoil, sier Boasson.

— Olje- og energidepartementet er et talerør for Statoil når Tord Lien reiser til Europa og sier at det er bedre å bruke norsk gass enn å effektivisere. Det er få som mener at det er bedre å bruke norsk gass enn å spare energi. Hvis Norge profilerer seg selv som et talerør for olje- og gassindustrien, blir de ikke tatt på alvor i Europa.

Stavanger er landets fjerde største by, og den regionale økonomien er i stor grad basert på olje- og gassindustrien. ALF OVE HANSEN, NTB SCANPIX

Mer drama i Europa

Ifølge Boasson har dramaet rundt klimapolitikken i EU har vært stort de siste årene, mens i Norge har det vært nokså stille i klimapolitikken.

— Det gjelder ikke bare Regjeringen. Alle de norske politikerne må finne ut hva de vil frem til mot 2030.

— Det er veldig synd at norske politikere ikke fokuserer mer på EUs klimapolitikk. Nå er det embetsverk og næringsliv som bestemmer rammene, og ikke politikerne. Det er viktig at det er de med demokratisk makt som forholder seg til dette. Det er viktige ting igjen etter dette møtet, og det er ganske lenge til Norge skal i forhandlinger, sier Boasson.

Regjeringen må komme med en energimelding som ser frem mot 2050, ikke bare til 2020, mener Bellona.

Hun legger til at Norge har en tradisjon for å være fokusert på de store internasjonale klimaforhandlingene. Det fungerte bra på 1990-tallet, mener Boasson.

- Men jeg vil tro at den siste klimameldingen politikerne i Norge la frem er helt absurd å lese for EU-landene, der vi fremdeles fokuserer mye mer på de globale forhandlingene enn alle EU-reglene vi er forpliktet til å gjennomføre, sier klimaforskeren.

Boasson sier at det kan være veldig sunt for oljemiljøene å ta innover seg den bredere debatten i Europa enn den debatten som foregår i oljeselskapene i dag.

— De snakker som om det de diskuterer på konferansene rundt om i verden er det som er virkelighetene. Det er det ikke. Norske næringsinteresser har vært flinke til å fortelle norske myndigheter hva de bør gjøre overfor Europa. Men politikerne bør ikke ta ukritisk det man får fra næringslivet.

Viktig for Statoil

Statoil har hatt en uttalt posisjon i forhold til EUs arbeid med energi- og klimamål for 2030, sier Morten Eek, pressetalsperson for Statoil.

Klimautfordringer kan vende ungdommen bort fra tradisjonelle oljeselskaper. Det bekymrer Statoil.

— I det ligger det at det for oss er viktig at EUs beslutninger overfor Europas fremtidige energi- og miljøpolitikk balanserer hensynet til konkurransedyktighet, CO2-reduksjon og energisikkerhet. Det er klart at fremtidige infrastrukturinvesteringer på norsk sokkel avhenger av at det er et forutsigbart marked i andre enden av røret som etterspør varen vi ønsker å produsere og transportere, sier Statoils pressetalsperson.

Eek sier at det selskapet ser i dag er et ubalansert energipolitisk bilde i EU.

— Det er preget av fokus på energisikkerhet, ambisiøse fornybarplaner og kraftige utslippsreduksjonsmål. Samtidig forbrennes det mer kull importert fra USA og fra egne europeiske produsenter på bekostning av gass. Det betyr at klimagevinsten fra fornybarsatsingen i stor grad spises opp av økende CO2-utslipp fra kullfyrte europeiske kraftanlegg, sier han

Framtid for gass

— Virkemiddelet for å nå et 40 prosent reduksjonsmål bør være et betydelig styrket kvotehandelssystem som gir aktørene i markedet forutsigbarhet og incentiver for å gjøre de store investeringene som er nødvendig i både ny tilgang til energiforsyning og i energi-infrastruktur, sier Eek.

Etterspørselen etter gass i Europa vil være lav frem til midten av 2030-tallet, mener Det internasjonale energibyrået (IEA).

Statoil mener at fornybar energi og gass er den perfekte match.

— I et klimaperspektiv så har utviklingen i Europa gått i motsatt retning de siste årene. Gass har tapt andeler til kull og på den måten gitt økende CO2-utslipp i energisektoren selv om mer fornybart er faset inn. Til tross for at gass har tapt terreng i Europas energisammensetning de siste årene, mener vi at på sikt så vil gass gjenta og delvis øke sin andel fordi det er nødvendig for at EU skal kunne nå sine klimamå, sier Eek.

Les også:

  1. Les også

    Norge har ikke mer gass å selge EU

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Det er du og jeg, ikke norsk olje, som er det største klimaproblemet

  2. KRONIKK

    Norge kan gjøre Europa grønnere og tryggere

  3. POLITIKK

    Regjeringen legger frem klimalov uten rettslige konsekvenser for dem som bryter den

  4. NORGE

    Elvestuen: FNs klimarapport viser alvoret

  5. KOMMENTAR

    Norge er en sterk støttespiller for Parisavtalen | Vidar Helgesen

  6. ØKONOMI

    Norske klimautslipp øker