Norge

Nordmenn tror på fisken i havet

Havet må gi oss mer mat, energi, ny medisin, transport og rekreasjon. En ny undersøkelse slår fast at nordmenn har store forventinger til havet, og at fisken er viktigst. Matproduksjonen i havet må mangedobles.

- Havet inneholder ekstremt store verdier, som vi må ta godt vare på, sier fiskekjøper Ingvard Lorentzen (t.v.). Aksel og Inge Moe, sønn og far, har vært fiskere hele livet og ser ikke for seg noe bedre arbeid.
  • Ole Magnus Rapp

På kaia på Brensholmen nord for Tromsø står fiskekjøper Ingvard Lorentzen klar til å ta imot dagens fangst. Like utenfor pågår det et godt torskefiske.

Fiskerne smiler bredt over gode priser og høy kvalitet. Det samme gjør fiskekjøperen og hans kunder i Spania og Portugal.

— Det er ingen tvil om at havet vil ha en stor rolle også i Norges fremtid. Her er ekstremt store verdier som vi kan ha nytte og glede av i mange generasjoner. Men de må forvaltes forsvarlig, og alle må tenke langsiktig, sier Lorentzen.

Fiske og oppdrett er viktigst

En ny undersøkelse foretatt av Opinion slår fast at folk mener fiske og oppdrett er havets viktigste rolle. 37 prosent av de spurte svarer det.

28 prosent mener produksjon av energi, blant annet vindkraft, er havets viktigste oppgave, mens kun 12 prosent trekker frem olje og gass som den viktigste havnæringen.

Til sammenligning går to prosent inn for skipsfart som viktigst, mens tre prosent synes kystturisme må settes øverst.

Undersøkelsen slår også fast at fiskeri- og fangstnæringen forvalter naturressursene best. 68 prosent mener fiskeri er bærekraftig. Til sammenligning mener 67 prosent at norsk jordbruk er bærekraftig.

42 prosent synes olje- og gassnæringen driver på bærekraftig vis, mens 40 prosent gir oppdrettsnæringen samme stempel.

Ringvirkninger

Det var Ingvard Lorentzens oldefar som startet virksomheten i 1896. Nå føler han selv samfunnsansvar og står i sentrum for en virksomhet som angår minst 200 personer.

Fiskemottaket kjøper fisk fra et stort antall mindre båter, de fleste tilknyttet lokalsamfunnene i regionen. Rent praktisk kunne fire effektive trålere tatt hele den norske fiskekvoten, foredlet den om bord og levert rett til markedet. Men det ville legge kysten rimelig død.

Fiskekjøper Ingvard Lorentzen på Brensholmen nord for Tromsø gjør klar et nytt parti saltfisk som skal via Ålesund til kunder i Spania og Portugal. I 120 år har familien hans drevet fiskemottak og foredling, og han ser for seg nye hundre år med havet som viktigste råstoffkilde.

Lorentzen er ikke overrasket over at fiskerienes bærekraft verdsettes høyt.— Vi produserer mat og må gjøre alt riktig. Det vi kan bli flinkere til, er å utnytte råstoffet maksimalt. Derfor er det viktig med mer samarbeid med forskere, noe som kan skape produkter som utnytter alt på fisken til menneskemat, og det som blir til overs må bli gjødsel eller fiskefôr, sier han.

  • På 70-tallet ble mange norske elver rettet ut. Tanken var god, men fisken var ikke begeistret. Gravde opp elven for å få fisken tilbake.

Oppdrett og fiske

Presset mot havet øker fra alle kanter. Herfra skal fremtidens mat, energi, råstoff, helse og trivsel komme. Samtidig vet vi mer om Månen enn om hva de blå bølgene skjuler.

I dag leverer havet, inkludert akvakultur, ca. tre prosent av verdens matbehov. Målet er 50 prosent, hvilket betyr:

  • Oppdrett må øke i volum, også på «ukjente» arter.
  • Økt høsting av flere arter, blant annet krill, tang og tare.
  • Graden av foredling må øke, og det må bli mindre svinn.
  • Kystnasjonene må bli mer enige, og forvaltningen må styrkes.
  • Etikken blant dem som høster og industrien må økes, utkast og tyvfiske må opphøre.
    Tar man et kart over Nordsjøen og legger inn all menneskelig aktivitet under, på og over vannet, blir det svært lite uberørt vannflate igjen. Her er skipsfart, olje/gass-aktivitet, fiske, forskning, turisme, forsvar, gift- og kloakkutslipp og mye, mye annet.

Mulige konflikter

Mens fisken i alle år har vært den viktigste ressursen i havet, har petroleum, oppdrett, skipsleder, fornybar energi og mineraler i havbunnen kommet med som mulige nye konfliktområder.

— Forventningene, kravene og utfordringene er store. I den ene enden ønsker man økt verdiskapning. Samtidig skal havet forvaltes, reguleres og vernes. Uansett må det forskes mer, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Norges forskningsråd, som ledet programmet «Hav og kyst», der flere hundre forskere deltok.

Fiskeskøyta «Trålfisk» har i flere tiår levert prima råstoff til industrien i Troms og kommer her inn med fin torsk. - Man kan neppe få bedre arbeid ennå leve av havet, sier skipper Aksel Moe.

— Havet vil ha sentrale roller i vår grønne fremtid. Vi må ha bedre oversikt over hva som finnes og være trygge på at det forvaltes riktig, sier avdelingsdirektør Ingar Myking ved Universitetet i Bergen. De satser tungt på havforskning og har seks fakulteter som jobber bredt med kunnskap om havet.Myking er glad for at befolkningsundersøkelsen trekker frem Bergen som landets marine hovedstad, med Tromsø på annenplass. Nesten en tredjedel av de spurte mener Bergen er Norges naturlige marine hovedstad.

- Folket er eiere

På Brensholmen i Tromsø har fiskekjøper Lorentzen store forventninger til havet.

— Vi må huske på at fisken i havet eies av folket, og vi må lære av de feil som er gjort. Silda var i ferd med å forsvinne helt for et par tiår siden, takket være overfiske. Slikt må vi passe oss for. Havet må høstes med forsiktighet og klokskap, sier han.

Lorentzen er ikke imot at oljeindustrien kommer nordover, men det må ikke skje på bekostning av fiskeriene.

— Norge skal leve av fisken i nye tusener av år, også etter oljealderen. En oljekatastrofe i fiskens gyteområder kan fort bli en katastrofe for hele fiskerinæringen, påpeker han.

Havet er spennende, enten du er sulten eller vil ha en dukkert: