Norge

30 prosent ender med frifinnelse

-Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. Hvert fjerde offer har vært utsatt for sedelighetsforbrytelser tidligere, sier Kripos-sjef Ketil Haukaas og Lena Reif, leder for Kripos' seksjon for seksuallovbrudd.

Hvert fjerde offer i voldtektssaker har tidligere vært offer i sedelighetssaker. Over 30 prosent av rettssakene ender med frifinnelse, viser en rapport om voldtekt fra Kripos.

  • Håkon Letvik
    Håkon Letvik

Den unge kvinnen ble utsatt for grove seksuelle overgrep gjennom flere år i barndommen. Under en fest i desember 2012 ble hun utsatt for såkalt sovevoldtekt, ved at en festdeltager førte fingre inn i henne mens hun sov.

Overgrepet førte til store psykiske problemer og rippet opp i de gamle, vonde opplevelsene, noe Gulating lagmannsrett la vekt på da for en uke siden de dømte overgriperen til tre års ubetinget fengsel.

-Særlig sårbar

— I skjerpende retning pekes det på at tiltalte var klar over at fornærmede var særlig sårbar i forhold til hendelser av denne karakter, ved at hun hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen som hun hadde ettervirkninger av, heter det i lagmannsrettens dom.

Og det at mange fornærmede i voldtektssaker tidligere har vært utsatt for noe lignende, kommer tydelig frem i den rapport Kripos har laget om voldtektssituasjonen i 2014.

-Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. Og vår analyse viser at mange av ofrene har vært utsatt for noe lignende tidligere. Det betyr at dette er en sårbar gruppe som fortjener ekstra oppmerksomhet, både fra politiet og fra hjelpeapparatet, sier KRIPOS-sjef Ketil Haukaas.

-Innenfor hjemmets fire vegger

-Mange av disse overgrepene har skjedd innenfor hjemmets fire vegger, uten vitner til stede. Dette er saker det er vanskelig å få kunnskap om. Politiet får jevnlig anmeldelser om overgrep som har skjedd for mange år siden, sier Lene Reif, leder av Kripos seksjon for seksuallovbrudd.

Norske domstoler behandler jevnlig saker om vold og overgrep mot barn. I den såkalte Nes-saken ble en mor og en far i fjor dømt til 18 og 17 års fengsel for voldtekter og mishandling av tre sønner, helt fra de var to år gamle.

Og i Drammen tingrett pågår i disse dager en rettssak hvor to av ofrene for voldtekt var to måneder gamle babyer.

–To av de fornærmede har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere, og også den tredje hadde tidligere opplevelser som kan ha gjort henne spesielt sårbar og utsatt for alvorlige etterreaksjoner, bemerket Oslo tingrett i en voldtektsdom på fire års fengsel mot en danser nylig.

I 2014 fikk politiet i alt 1223 voldtektsanmeldelser – et tall som har holdt seg ganske stabilt siden 2011.

Av de 836 fornærmede i Kripos-tallene, hadde 217 (26%) vært ofre i andre sedelighetssaker, 125 (58%) av disse som barn.

-Store mørketall -Det er grunn til å tro at det er store mørketall. Mange kvier seg for å anmelde voldtekt. Mange opplever det som en stor belastning og føler at livet blir satt på vent. Det er derfor viktig å få ned tidsbruken både hos politiet og i rettsapparatet. Og de fornærmede må ivaretas på en god måte både hos hjelpeapparatet og hos politiet. Det kan føre til at flere anmelder voldtekt, sier Haukaas.

Kripos’ gjennomgang av voldtektssakene viser at 75 prosent av de 1020 personene som var registrert som mistenkt, siktet eller domfelt i voldtektssaker i fjor også er registrert på samme måte i andre straffesaker.

–Det viser betydningen av DNA som bevis. Ved å registrere DNA-profiler fra gjerningspersoner i andre saker kan vi oppklare voldtektssaker, sier Haukaas.

30 prosent blir frifunnet

Kripos har gjennomgått 179 rettskraftige dommer fra 2011 til utgangen av fjoråret. 30 prosent av sakene ender med frifinnelse. Av sakene som ankes til lagmannsretten etter domfellelse i tingretten, ender 37 prosent med frifinnelse.

-Hva er årsaken til en såpass høy andel frifinnelser ?

-Vi vet ikke sikkert, fordi juryens frifinnelse i lagmannsretten ikke er begrunnet. En begrunnelse ville gjøre det lettere for politiet å vite hva som kunne gjøres annerledes eller bedre i etterforskningsfasen. Det ville nok også gjøre det lettere for de fornærmede å forstå og akseptere en frifinnelse, sier Haukaas.

Kripos' gjennomgang av dommene viser at det ofte er påstand mot påstand i voldtektssaker, og at det derfor er krevende av domstolene å vurdere bevisene.

Kripos-ledelsen understreker betydningen av at voldtekter anmeldes så raskt som mulig.

-Jo tidligere en voldtekt blir anmeldt, jo lettere er det å sikre viktige bevis. Bevisene kan ellers gå tapt. Og slike saker vil bli prioritert høyere hos politiet, sier Lena Reif.

Forskjell i kvaliteten

Kripos' gjennomgang av voldtektssakene viser stor forskjell i kvaliteten på etterforskningen.

-Fortsatt ser vi at det er for stor forskjell i kvaliteten på etterforskningen fra politidistrikt til politidistrikt. Vi har sett at kvaliteten ofte har vært bedre der hvor det er større, spesialiserte fagmiljøer. Dette er jo også et tema i politireformen, sier Lena Reif.

Kripos understreker likevel hvor viktig det er å sette igang god straks-etterforskning og at det i dag ofte må gjøres av lokalt lensmannskontor. Det er ikke tid til å vente på et spesialisert team.

Kripos-tallene viser at de fleste voldtekter skjer i festsammenheng, og hvor gjerningsmann og offer kjenner hverandre. Kripos lanserte derfor i fjor kampanjen «Kjernekar», med oppfordring om at venner passer på hverandre og tar ansvar.

-Denne oppfordringen gjelder fortsatt. Også i andre sammenhenger bør folk bry seg mer. Det kan føre til at forbrytelser avverges eller oppklares, sier Kripos-sjef Ketil Haukaas.

Advokater: -Vanskelige beviskrav

Advokat Harald Stabell peker på at gjennomsnittet for frifinnelser ligger på rundt 10 prosent og at det er flere årsaker til det er betydelig høyere andel frifinnelser i voldtektssaker;

-Bevistemaene er ofte vanskelige. Ofte er det bare forklaringer fra tiltalte og fornærmede og vitner som ikke var til stede. Viktige tekniske bevis eller biologiske spor er ofte fraværende. Tiltalte hevder gjerne at de hadde samleie, men at det var frivillig. Når dette holdes opp mot det meget strenge beviskravet i straffesaker, blir nok terskelen for domfellelse høy, kanskje for høy, sier Stabell.

Strenge straffer — 4 år "normalstraff"

Han mener også at de strenge straffene for voldtekt kan få betydning for legdommerne i tingretten og jurymedlemmene i lagmannsretten. -Når normalstraffen for voldtekt er 4 års fengsel, sier det seg selv at enkelte vil kvie seg for å domfelle. Det vil nok særlig gjelde i saker med unge tiltalte og fornærmede som var svært beruset. Hvis det i tillegg er tale om såkalte sovevoldtekter, der fornærmede hevder å ha sovet, kan nok risikoen for uriktige domfellelser forståelig nok føre til uriktige frifinnelser, sier Stabell.

Advokat Gunhild Lærum peker på at det ofte er alkohol og andre rusmidler inne i bildet i voldtektssaker, og at påstand mot påstand er ganske vanlig.

-Den som er best på å ordlegge seg, blir ofte trodd. Ofte er det bare tiltaltes og fornærmedes forklaringer, uten andre bevis. Dette rettsfeltet er også fylt av fordommer, sier Lærum.

Hege Salomon er sterkt kritisk til hvordan juryordningen fungerer i voldtektssaker. Hun er overrasket over det høye antall frifinnelser, og mener at mange jurymedlemmer ikke har kunnskap nok om beviskravene.

-Frifinnelser svært belastendeHun mener at de mange frifinnelsene kan være svært belastende for fornærmede som opplever å ikke bli trodd. -Men samtidig er det viktig med streng bevisbyrde, også fordi det forekommer uriktige anmeldelser, rene sjikaneanmeldelser, sier Lærum.

Advokat Hege Salomon er ofte bistandsadvokat for voldtektsofre. Hun er sterkt kritisk til hvordan juryordningen virker i voldtektssaker.

-Jeg er overrasket over at tallet på frifinnelser er så høyt. For et voldtektsoffer vil det være viktig å bli trodd for å komme videre i livet. Mange opplever at livet er satt på vent, sier Salomon.

Hun tror at mange jurymedlemmer ikke har nok kunnskap om bevisreglene og derfor frifinner hvis det foreligger en teoretisk tvil om voldtekten.

-Bør få større kunnskap

-Men det er jo kun den rimelige og fornuftige tvilen som skal komme den tiltalte til gode, sier Salomon. som medlem av Voldtektsutvalget og aksjonsgruppen Stopp Voldtekt har hun tatt til orde for at rettens aktører bør få større kunnskap om voldtekt.

Hun er heller ikke overrasket over Kripos' rapport om at mange voldtektsofre har vært utsatt for overgrep tidligere.

-Det at man tidligere har vært utsatt for overgrep utelukker ikke at man kan bli voldtatt på nytt. Forskning viser snarere tvert imot at tidligere overgrep fører til økt utsatthet for nye overgrep senere i livet, sier advokat Hege Salomon.

Les også

  1. 99 av 100 voldtektssaker ender aldri med straff

  2. Dømt til ti års fengsel for voldtekt

  3. Tiltalt (32) fortalte om hvorfor han voldtok spedbarn

  4. - Antall henlagte voldtektssaker kommer til å forbli høyt

-Det er ofte mangel på tekniske bevis. Og påstand står mot påstand, tiltalte hevder gjerne at samleiet var friivillig, mens fornærmede sier det motsatte, sier advokat Harald Stabell.
Hege Salomon er sterkt kritisk til hvordan juryordningen fungerer i voldtektssaker. Hun er overrasket over det høye antall frifinnelser, og mener at mange jurymedlemmer ikke har kunnskap nok om beviskravene.
-Den som er best til å ordlegge seg, blir ofte trodd. Ofte er det rus inne i bildet, og få bevis, sier advokat Gunhild Lærum.

Les mer om

  1. Voldtekt