Norge

Etikkrådet vurderer om Oljefondet skal trekke seg ut av omstridt rørledning i USA

Men Etikkrådets saksbehandling kan ta opp til et år. Rasmus Hansson (MDG) krever at Regjeringen tar affære umiddelbart.

MDGs Rasmus Hansson og Sametingets Aili Keskitalo mener Oljefondet bør trekke investeringene i rørledningen Dakota Access (DAPL). Finansministeren lar vurderingen være opp til Etikkrådet. Fotomontasje

  • Nina Selbo Torset

Aftenposten har tidligere skrevet at Oljefondet har betydelige investeringer i et omstridt oljerørprosjekt i USA. Det vekker reaksjoner.

Det norske Sametinget og Naturvernforbundet krever at fondet trekker seg ut av prosjektet, som beskyldes for å bryte urfolksrettigheter, menneskerettigheter og internasjonale klimaavtaler.

Sosialistisk venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har også engasjert seg. Partiene har stilt spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp) og bedt henne ta tak i saken.

Nå bekrefter Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet, overfor Aftenposten at de vurderer om Oljefondet skal trekke seg ut av prosjektet.

  • Bakgrunn: Oljefondet har investert 6,7 milliarder kroner i selskaper som eier omstridt oljerørledning i USA

Vurderer om selskapene bryter retningslinjene

Det er Etikkrådet som vurderer om fondets investeringer i enkeltselskaper er i strid med de etiske retningslinjene til Oljefondet.

Sekretariatsleder for Etikkrådet, Eli Lund, bekrefter at de har fått flere henvendelser om Oljefondets investeringer i prosjektet. Sekretariatet er nå i gang med å vurdere om selskapene bør utelukkes fra Oljefondets investeringsportefølje. En slik prosess tar mange måneder, ofte opp til et år.

– Vi uttaler oss ikke om enkeltsaker vi har til vurdering. Først samler vi all offentlig tilgjengelig informasjon. Normalt kontakter vi det aktuelle selskapet og spør hva som har skjedd, hvilke planer de har og hva de har tenkt å gjøre med problemet. Dersom Etikkrådet mener det er en uakseptabel risiko for at selskapet i fremtiden vil bryte med fondets retningslinjer, vil vi gi en anbefaling til Norges Bank om at fondet bør trekke seg ut, sier Lund.

Her skal den omstridte oljerørledningen gå:

MDG mener Regjeringen må ta tak umiddelbart

Ved årsskiftet hadde Oljefondet investert 6,7 milliarder kroner i selskapene som er ansvarlige for utbyggingen og driften av oljerørledningen Dakota Access.

Prosjektet har ført til enorme protester, fordi rørledningen skal gå under Standing Rock, Sioux-indianernes hovedkilde til drikkevann. Urfolket frykter oljelekkasjer vil forurense vannet, og at byggearbeidet vil ødelegge hellige områder.

– Det er en type konflikt norske skattebetaleres penger ikke burde vært investert i, sier Rasmus Hansson (MDG) til Aftenposten.

MDG-toppen har spurt finansminister Siv Jensen om hun vil vurdere å trekke Oljefondet ut av de aktuelle selskapene. Jensen svarte torsdag at det er Etikkrådet som gir råd om selskaper som bør utelukkes. Hele svaret kan leses her (ekstern lenke).

– Svaret fra statsråden er et politisk økseskaft og en veldig lang og snirklete måte å si nei på. Det er ille. Det betyr at statsråden og Regjeringen ikke ser det som et problem at store norske midler er involvert i noe som er den største urfolkskonflikten i USA på svært lang tid, sier Hansson.

MDG-Hansson er ikke fornøyd med Siv Jensens svar på spørsmålet om hun vil vurdere å trekke Oljefondets investeringer i oljeprosjektet i USA. Her er de to avbildet under fremleggelsen av Statsbudsjettet for 2017. Olav Olsen

– For sent å trekke seg ut om et år

Hansson synes det er bra at Etikkrådet går inn i saken og mener det bekrefter sakens alvor. Samtidig viser han til at Etikkrådet har lang saksbehandlingstid.

– Nettopp fordi Etikkrådets arbeidsform er så langsiktig, må vi ha en Regjeringen som er våkne og tar politisk ansvar når det trengs. Denne saken skjer nå. Om et år vil det være for sent å trekke seg ut. Da er konfliktbildet sannsynligvis et annet, og skaden på Norges omdømme vil være et faktum, sier han.

– Terskelen for utelukkelse skal være høy

Lund i Etikkrådet sier på generelt grunnlag at terskelen for å trekke Oljefondets investeringer skal være høy.

Når Etikkrådet gjør sin vurdering i denne saken kan Oljefondets retningslinjer om alvorlig miljøskade og grove brudd på menneskerettighetene, være aktuelle.

– Vi skal ikke straffe selskaper for noe de har gjort før, men vurdere den fremtidige risikoen. Bruddene må være grove eller svært systematiske før vi eventuelt anbefaler utelukkelse. Å trekke en investering er på mange måter Oljefondets siste forsvarsmekanisme, sier Lund, på generelt grunnlag.

– Forsøker dere å påvirke selskapene før dere eventuelt utelukker dem?

– Vi samler bare inn informasjon, men selskapene opplever det nok som en påvirkning når vi stiller detaljerte spørsmål. Vårt mål er ikke å påvirke, men å finne de selskapene som bør utelukkes fra fondet. Vi griper fatt i velkjente problemer. Selskaper som har et problem, vil som regel prøve å løse det, med eller uten inspirasjon fra Etikkrådet.

Sametingets president Aili Keskitalo mener Oljefondets retningslinjer for investeringer er for dårlige. Heiko Junge / NTB scanpix

Krever endringer i retningslinjene

Det norske Sametinget har denne uken sendt brev til finansminister Siv Jensen (Frp) om saken. Sametinget mener Oljefondets retningslinjer er for dårlige og synes det bør stilles strengere krav til hvilke selskaper fondet kan gå inn i.

– Det er tydelig at denne konflikten har gått under radaren på Oljefondet, og det viser at retningslinjene bør endres. Det er for svakt at Oljefondet «forutsetter» at alle følger lover og regler. Vi synes de må ha en mer aktiv holdning til dette, sier Sametingets president Aili Keskitalo til Aftenposten.

«Sametinget bidrar gjerne i arbeidet med å endre forskriften [ ...], slik at SPU og NBIMs virksomhet i fremtiden tar hensyn til urfolks rettigheter», heter det i brevet til Siv Jensen.

– Sametinget er på vakt i denne typen saker. Det er veldig frustrerende, provoserende og trist at vi skal bygge vår rikdom på andres ulykke, sier Keskitalo.

Søndag kl 17 arrangerer Natur og Ungdom, Norske Samers Riksforbund og en rekke andre organisasjoner en solidaritetsmarkering i Oslo for Sioux-indianerene i Nord-Dakota. Rundt 1400 personer har via Facebook sagt at de skal delta.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Oljerørledningen Dakota Access
  2. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  3. Siv Jensen
  4. Statens pensjonsfond utland
  5. USA

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Oljefondet har investert 6,7 milliarder kroner i selskaper som eier omstridt oljerørledning i USA

  2. ØKONOMI

    KLP investerer pensjonspenger i oljeprosjektet som kan true urfolkets drikkevannskilde

  3. ØKONOMI

    Siouxindianerne møtte Oljefondets etikkutvalg i Oslo: -De skal vite at de er involvert i et selskap som er «dirty».

  4. VERDEN

    DNB åpner for å trekke seg ut av omstridt oljerørledning i USA

  5. ØKONOMI

    Nok en norsk bank er involvert i betent urfolk-konflikt. Her er grunnen til at Storebrand ikke vil trekke seg ut.

  6. NORGE

    Frp: – Vi går ikke inn i enkeltinvesteringer som Oljefondet gjør. SV: – Forventer at fondet trekker seg ut.