Erna Solberg: – Digitalisering vil av og til bety at vi bruker teknologi i stedet for folk

Fjernstyrte kontrolltårn vil snart gjøre det mulig å kutte bemanningen på norske småflyplasser. Men Erna Solberg er ikke redd for at vi skal gå tom for jobber.

Statsminister Erna Solberg får innføring i hvordan ny teknologi snart vil gjøre det mulig å styre innflyvninger til Røst lufthavn fra et kontrolltårnsenter mange mil unna.

– Enten klarer vi å skape de nye jobbene og blir et av Europas mest nyskapende land i løpet av de neste ti årene. Eller så brålander vi når inntektene fra olje og gass blir enda mindre.

Statsministeren nøler ikke med å tegne et «worst-case scenario» for Norge dersom hun ikke klarer å gjennomføre digitaliseringen i tide.

– Historisk sett har vi vært dårlige til å forhindre at ny teknologi og endringer i næringsstrukturer fører til at flere blir stående utenfor arbeidslivet. Vi opplevde stor arbeidsledighet tidlig på 1990-tallet og igjen etter finanskrisen.

Ny forretningsmodell

Fra Avinors kontorer i Barcode i Oslo nyter hun synet av morgensolen over Røst lufthavn. Et simulert kontrolltårnsenter i tredje etasje viser hvordan teknologi utviklet av Kongsberg Gruppen snart vil kunne brukes til å styre flytrafikken på femten norske småflyplasser – fra ett sted.

Teknologi som dette vil kunne redusere bemanningen på småflyplasser med opptil to tredjedeler. Men arbeidskraft spart, betyr også arbeidsplasser nedlagt.

– Hvis vi vil effektivisere offentlig sektor, betyr det av og til at vi bruker teknologi i stedet for folk, sier Solberg.

Statsministeren er likevel ikke redd for at behovet for arbeidskraft vil forsvinne.

– Det vi kan være helt sikre på, er at det ikke kommer til å mangle oppgaver som skal løses. Norge trenger fortsatt flere i omsorgsyrkene.

Utfordringen er hvordan dette arbeidet skal finansieres. Kronene staten tjener inn gjennom dagens arbeidsgiveravgift og inntektskatt kan gå tapt hvis roboter erstatter mennesker i stadig flere jobber. Det betyr mindre penger til å drifte velferdsstaten.

– Digitalisering endrer forretningsmodellene – både for bedriftene og velferdsstaten. Den store debatten fremover blir egentlig hvordan vi skattlegger arbeid. Vi må justere og videreutvikle forretningsmodellen for Norge, sier Solberg.

Staker ut kursen

I disse dager er Erna Solberg i gang med å stake ut kursen for de neste fire årene i regjering. Omstilling, klima og digitalisering blir viktige stikkord for den politiske plattformen hun skal forme.

For å møte utfordringene, vil Solberg først og fremst legge til rette for at norske regelverk kan utvikles fortere. Eller at bedrifter får betingelsene de trenger for å skape innovasjon.

– Bedrifter som vil investere i digitalisering må ha gode rammebetingelser, men også tilgang til folk med riktig og oppdatert kompetanse. Dette handler ikke bare om enkelttiltak, men om å se de større sammenhengene, sier Solberg.

Fjernstyrte kontrolltårn vil kunne redusere bemanningen på småflyplasser med opptil to tredjedeler. Statsminister Erna Solberg er likevel ikke bekymret for at vi skal gå tom for arbeidsplasser.

Ingen digitaliseringsminister

I januar la Høyre frem en digital strategi for Norge med fem prinsipper som skal bidra til å løse teknologiutfordringene. Solberg forventer at alle hennes statsråder skal ta ansvar for at digitaliseringstiltakene gjennomføres i hver sektor.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for oppfølging og utvikling av offentlig sektor. Næringsdepartementet har særlig ansvar for å følge opp næringslivet.

– Men spesielt kommunene etterlyser mer sentral styring for å få til digitaliseringen. Er det aktuelt med en egen digitaliseringsminister i din regjering?

– Nei. Organiseringen skal skje i kjernevirksomheten. Det er helseministeren som skal være digitaliseringsministeren for helsesektoren. All businessteori sier jo at ledelsen på toppen må ha kompetanse, også må man sørge for at satsingen skjer i linjen – og ikke på siden.

– Har dere den nødvendige kompetansen?

– Det mener jeg vi har. Vi har blant annet satt ned et eget digitaliseringsutvalg. Vi har ikke nødvendigvis kompetanse på duppeditter og sånt, men vi har god kompetanse på å utvikle politikk.

Mindre penger

I årets statsbudsjett er det satt av rundt 400 millioner kroner mindre enn i fjor til nye IKT- og digitaliseringstiltak. IKT-Norge er blant interesseorganisasjonene som har uttrykt skuffelse over at slike prosjekter får mindre midler enn det som ble signalisert i valgkampen.

I et intervju med Aftenposten tidligere i høst, kalte Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre regjeringens satsing for «puslete». Han viser til Estland, et land som begynte digitaliseringen allerede rundt midten av 1990-tallet.

– En regjering som ønsker et taktskifte for digitalisering, leverer ikke med dette budsjettet. Det er mer 1997 enn 2017 over disse satsingene, sier Gahr Støre.

– Symbolpolitikk

Statsministeren mener volumet fortsatt er høyt.

– Vi utløser mer digitalisering enn det du kan lese av budsjettposter som kalles digitalisering. Hovedtyngden i dette arbeidet skjer over de vanlige driftsbudsjettene, for eksempel hos politiet, i sykehusene og i NAV, sier Solberg.

– Men hadde ikke mer øremerkede midler sendt et sterkere signal til ledere om at Regjeringen prioriterer digitalisering?

– Det der er bare symbolpolitikk. Jeg er så lei av norsk symbolpolitikk. Hvis målet bare er mer penger, så går vi feil vei.

– Bredbåndsutbygging er vel ikke symbolpolitikk? Hvorfor kutter dere i den støtten, hvis målet er å tilrettelegge for digital infrastruktur?

– Vi bruker heller pengene på å starte opp det viktige arbeidet med et alternativt kjernenett, for å gjøre oss mindre sårbare. Og vi øker finansieringen til nye fiberkabler inn til Norge og endrer eiendomsskatten for å realisere grønne datasentre. Dette er rammebetingelsene som er nødvendige. Hvis vi skal måle alt på hvor mye mer man har brukt og ikke hva du har fått til, så blir vi ikke et av Europas mest nyskapende land i 2030.