KUNSTNEREN

Paris-massakren gjør at mange viser sin sympati med den terror-rammede byen ved å dele fotografier og kunstverk på Facebook og Instagram. Kunstmuseene i Bergen, KODE, la ut dette bildet like etter at selvmordsbombene smalt, og merket det «Paris», (1924) #parisisaboutlife .

Slik ble jeg kjent med Hjørdis Landmark , som oppholdt seg i Paris tidlig på 1900-tallet. Kunstneren fra Odda bodde det meste av livet i Bergen.

17 år gammel begynte hun på Asor Hansens malerskole i Bergen, så dro hun videre til København. Men det var først da hun kom til Kristiania i 1903 og ble elev ved Harriet Backers malerskole, at det ble fart i den kunstneriske utviklingen.

EPOKEN

Hun debuterte på Høstutstillingen i 1905, og det var primært som portrettkunstner hun markerte seg.

Landmark ble klart påvirket av sine mange opphold i Paris i perioden 1909-1939, og det var sentrale kunstnere som Auguste Renoir og Paul Cézanne som i størst grad gjorde inntrykk. Ved siden av portretter malte hun landskaper og interiører.

HISTORIEN BAK BILDET

Da jeg besøkte Paris første gang, 17-18-år gammel, var bodene med gamle bøker og kort langs Seinen noe av det som fascinerte meg mest, i tillegg til alt det opplagte. Akkurat det har altså Hjørdis Landmark festet til lerretet i 1924 med brede penseltrekk og innbydende farger.

hjørdis_landmark_paris_doc6n5ffzbvum8ioylxh1t.jpg
Kunstmuseene i Bergen, KODE

Bokkassene er også i dag et trekkplaster på venstre bredd av Seinen.Bildet ble innkjøpt av Kunstmuseene i Bergen i 1959 fra fru skipsreder Anna Schjelderup, som vant bildet på medlemslotteri i Bergens Kunstforening i 1925.

Lite ante kunstforeningens medlemmer at motivet i dag skulle fly rundt på Instagram under hashtag #parisisaboutlife - som i skrivende øyeblikk har 25.532 innlegg.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kunstverket», som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Med kjærlighet til Paris (Claude Monet)

Rom med utsikt og innsikt (Ida Lorentzen)

Legger kjærlighet i hverdagskeramikken (Elisa Helland-Hansen)

Grønt hverdagsliv på Grünerløkka (Frits Thaulow)

Med tanke på søvn (Reidun Tordhol)

Sirkelens magiske kraft (Hilma af Klint)

Vigelands omfavnelse(Gustav Vigeland)

Ekko fra den danske gullalderen (Vilhelm Hammershøi)

Med sans for de nære ting (Halvard Haugerud)

Hverdagslig utsikt til Spansketrappen (Anders Castus Svarstad)

Det sårbare barnet (Arne Bendik Sjur)

Høsten er her (Vibeke Slyngstad)

Min metode er å elske arbeidet (Paul Cézanne)

Akkurat den sensommeren (Dag Alveng)

Et selvportrett (Ludvig Eikaas)

Med verden i veven (Hannah Ryggen)

I venteværelset (Theodor Kittelsen)

Tid for syrin (Olaf Isaachsen)

Farger, fantasi og frihet (Asger Jorn)

Med Munch i Paris og på Tøyen (Edvard Munch)

Med døren på gløtt (Leonard Richter)

Abstrakte former og fargedryss (Anna-Eva Bergman)

Kunstneren på nervesanatorium (Ernst Ludwig Kirchner)

Streif av krigens skygger (Gabriele Münter)

Livskraft og lengsel (Eline Medbøe)

Livsbejaende og rødt i atelieret (Johannes Rian)

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom — fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)