Norge

Ekstrem fattigdom er halvert siden 1990

Ved tusenårsskiftet vedtok FN åtte ambisiøse mål for en bedre verden for alle innen utgangen av 2015. Det viktige målet om å halvere ekstrem fattigdom er nådd, men fortsatt gjenstår en stor innsats på mange felt.

FN tusenårsmål om å halvere ekstrem fattigdom er nådd. Nå er det vedtatt nye bærekraftsmål som skal innfris innen 2030. Gemunu Amarasinghe/AP/NTB SCANPIX

  • Hilde Harbo

Medlemslandene i FN tok utgangspunkt i situasjonen i 1990 og ga klare retningslinjer for hva som burde være oppnådd på sentrale områder innen utløpet av 2015. Dermed har både FN og alle lands myndigheter hatt konkrete mål å jobbe mot og bli målt etter. Nå er fasiten klar.

Andelen sultende mennesker er nesten halvert. KAREL PRINSLOO/AP/NTB SCANPIX

MÅL 1: Utryddelse av ekstrem fattigdom og sult Delmål a: Halvere ekstrem fattigdom, målt som å leve på mindre enn 1,25 dollar dagen.

Slik gikk det: Målet er nådd.

  • I 1990 var det 1,9 milliarder mennesker som levde i ekstrem fattigdom. I 2015 er tallet 836 millioner.
    Delmål b: Full sysselsetting og verdig arbeid for alle

Slik gikk det: Tilbakeslag.

  • Andelen mennesker i arbeidsfør alder som har arbeid, sank fra 62 prosent i 1991 til 60 prosent i 2015. Nedgangen var spesielt stor under den globale økonomiske krisen i 2008/2009.
  • Bare fire av ti unge mellom 15 og 24 år er sysselsatt i 2015, mot fem av ti i 1991.
    Delmål c: Halvering av andelen mennesker som sulter

Slik gikk det: Målet er nesten nådd.

  • Andelen underernærte i utviklingsområder er nesten halvert.
  • Globalt anslås det at 795 millioner mennesker er underernært.
  • Mer enn 90 millioner barn under fem år er underernært og undervektige.

Nå går ni av ti barn på skole. 57 millioner barn er uten skoletilbud. LUC GNAGO/REUTERS/NTB SCANPIX

MÅL 2: Skolegang for alle barn Slik gikk det: Målet er ikke nådd.

  • Vel åtte av ti barn gikk på skole i år 2000. Nå er tallet ni av ti barn.
  • I 2015 er det 57 millioner barn som ikke går på skolen.
  • Andelen unge mellom 15 og 24 år som kan lese og skrive, er økt fra 83 prosent til 91 prosent, og gapet mellom kvinner og menn er redusert.
  • I konfliktrammede land er andelen av barn som ikke går på skole, økt fra 30 prosent i 1999 til 36 prosent i 2012.
    Nobelprisvinner Malala Yousafzai mener politikerne mangler vilje til å satse på skolegang.
Les også

«Hvis verden bestemmer seg for å ta fri én uke fra krig, så kan vi putte alle barn på skolebenken»

Bare halvparten av verdens kvinner har arbeid, mot 75 prosent av mennene. Soe Zeya Tun/REUTERS/NTB SCANPIX

MÅL 3: Likestilling mellom menn og kvinner Slik gikk det: Målet er ikke nådd.

  • Tre fjerdedeler av alle menn i arbeidsfør alder har arbeid, mot halvparten av kvinnene.
  • Kvinner utgjør nå 41 prosent av betalte arbeidere utenfor landbruket, mot 35 prosent i 1990.
  • Den gjennomsnittlige andel kvinner i verdens parlamenter er nesten doblet de siste 20 år.
  • Kvinner ligger fortsatt dårligere an enn menn når det gjelder fattigdom, arbeid, lønn og deltagelse i privat og offentlig beslutningstaking.
  • Andelen jenter som går på skole, har økt.

Dødeligheten blant barn under fem år er mer enn halvert. VIVEK PRAKASH/REUTERS/NTB SCANPIX

MÅL 4: Redusere barnedødelighet Slik gikk det: Målet er ikke nådd.

  • Målet var å redusere dødeligheten blant barn under fem år med to tredjedeler. Dødeligheten er mer enn halvert fra 1990 til 2015, og er gått fra 90 til 43 dødsfall pr. 1000 levendefødte.
  • Mens det i 1990 døde 12,7 millioner barn under fem år, var tilsvarende tall i underkant av seks millioner i 2015.
  • Barn av mødre med videregående utdannelse har nesten tre ganger høyere sjanse til å overleve enn barn av mødre uten utdannelse.
  • Afrika sør for Sahara har høyest barnedødelighet, men nedgangen i antall barnedødsfall de siste to tiår er også størst her.
  • Daglig døde 16.000 barn i 2015 – de fleste av dødsfallene kunne vært forebygget.

Barnedødeligheten kan reduseres med enkle midler.

Les også

Håndhygiene avgjørende for lavere barnedødelighet

Andel kvinner som dør under svangerskap og fødsel er nesten halvert. VIVEK PRAKASH/REUTERS/NTB SCANPIX

MÅL 5: Redusere dødelighet blant gravide og fødende kvinner med 75 prosent Slik gikk det: Målet er ikke nådd.

  • Andelen kvinner som dør i svangerskap eller ved fødsel er nesten halvert siden 1990. Det meste av nedgangen har skjedd etter år 2000.
  • 289.000 mødre døde i barselseng i 2014.
  • Andelen fødsler assistert av helsepersonell økte fra 59 prosent i 1990 til 71 prosent i 2014.
  • Bare halvparten av gravide kvinner får tilbud om betryggende svangerskapskontroll.

Nye tilfeller av hiv er redusert med 40 prosent. Sakchai Lalit/AP/NTB SCANPIX

MÅL 6: Redusere spredningen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer Slik gikk det: Målet er nådd.

  • Nye tilfeller av HIV-infeksjon falt med 40 prosent mellom 2000 og 2013.
  • Mer enn 75 prosent av alle nye HIV-infeksjoner i 2013 kom i kun 15 land.
  • 0,8 prosent av alle mellom 15 og 49 år har hiv.
  • 35 millioner mennesker lever med hiv, 13 millioner får effektiv behandling.
  • Mellom 2000 og 2015 sank malariadødeligheten med 58 prosent.
  • Mellom 2000 og 2013 er 37 millioner liv spart på grunn av forebygging og behandling av tuberkulose.

Fra 1990 til 2015 fikk 2,6 milliarder mennesker bedre drikkevann. Sushanta Das/AP/NTB SCANPIX

MÅL 7: Sikre et bærekraftig miljø Slik gikk det: Målet er ikke nådd.

  • CO2-utslippene er økt med over 50 prosent fra 1990 til 2012.
  • Utslippene av ozon-ødeleggende stoffer er nesten borte, og ozonlaget er i ferd med å normaliseres.
  • Den årlige avskogingen er noe redusert.
  • Målet om å halvere andelen av Jordens befolkning uten tilgang til sikkert drikkevann, ble nådd fem år før tiden.
  • Mellom 1990 og 2015 fikk 2,6 milliarder mennesker tilgang til bedrede drikkevannsressurser.
  • 2,1 milliarder mennesker har fått bedrede sanitære forhold.
  • Antallet mennesker som lever i slum, har økt til 880 millioner, men vel 300 millioner av dem lever under bedrede forhold.

Verdens ledere strever også med å nå klimamålet.

Les også

«Alle» sier vi må gjøre noe med klimaet nå. Her er syv punkter om hvorfor det er så vanskelig.

Utviklingsbistand er økt kraftig, men de færreste land gir 0,7 prosent av BNP. ADRIANE OHANESIAN/REUTERS/NTB SCANPIX

MÅL 8: Skape et globalt partnerskap for utvikling Slik gikk det: Vanskelig å måle, men på rett vei.

  • Utviklingsbistand økte med 66 prosent i realverdi fra år 2000 til 2014 – fra 81 milliarder dollar til 135 milliarder dollar.
  • Likevel er det få land som har klart FNs målsetning om å gi minst 0,7 prosent av BNP i bistand.
  • De siste ti årene har utviklingsland fått større tilgang til rike lands markeder gjennom lettelser i toll og avgifter.
  • Utviklingslandenes gjeldsbyrde er redusert fra 12 prosent i år 2000 til 3 prosent i 2013.
  • Tilgangen til internett har steget fra 6 prosent av verdens befolkning i år 2000 til 43 prosent i 2015.
    Kilder: FN og FN-Sambandet

Og slik skal verden fortsatt bli bedre:

Nå har FN vedtatt 17 såkalte bærekraftsmål for hvordan fattigdom skal utryddes, ulikhet bekjempes og klimaendringene stoppes innen 2030. Bærekraftsmålene er en videreføring og utdyping av tusenårsmålene, som hadde tidsfrist ved utgangen av 2015.

Mens tusenårsmålene primært var innrettet mot de fattige landenes behov, gjelder bærekraftsmålene for alle. Det betyr blant annet at også Norge skal lage en nasjonal handlingsplan for hvordan vi skal sikre at målene blir oppfylt.

1. Utrydde all fattigdom.

2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.

3. Sikre og fremme god helse for alle.

4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle og fremme livslang læring.

5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene og myndiggjøre kvinner og jenter.

6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.

7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

10. Redusere ulikhet i og mellom land.

11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.

13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.

14. Bevare og bruke hav— og marine ressurser på en bærekraftig måte.

15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av Jordens økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.

16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.

17. Styrke mekanismene for implementering av målene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Sult
  2. Bærekraft
  3. Fattigdom
  4. FN

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Når barn sulter og dør, forlanger ikke familiene deres økologisk mat»

  2. DEBATT

    Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre

  3. POLITIKK

    Erna Solberg hardt ut mot Trumps handelspolitikk

  4. NORGE

    FN-rapport: Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å livnære Jordens befolkning

  5. POLITIKK

    WWF-rapport: En million arter står i fare for utryddelse.

  6. VERDEN

    7 utfordringer den nye generalsekretæren i FN må takle // Han blir FNs nye generalsekretær. Dette er hans største utfordringer.