Norge

Slik blir morgendagens norske forsvar

Debatten er over. Nå foreligger fasit. Her er morgendagens forsvar.

Hva skal skje med baser og avdelinger i Forsvaret? Debatten har gått i hele høst. Her gir Aftenposten deg fasiten for hvordan morgendagens forsvar blir.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Morgendagens forsvar ble debattert i Stortinget fredag, skjønt avgjørelsene ble tatt på forhånd i utenriks- og forsvarskomiteen. Her får du full oversikt over hvordan marinen, luftforsvar, hær og heimevern skal bli.

Slik blir Sjøforsvaret

Dagens fem fregatter får flere besetninger, slik at de kan seile mer.

Seks MTB-båter, produsert i Mandal, skal fases ut når F-35 flyene er operative tidlig på 2020-tallet.

Endres ikke denne beslutningen senere vil Norges marine – regnet i rene stridsfartøy – bestå av fem overflatefartøy og fire nye ubåter.

Også fire nye ubåter som om noen år erstatter dagens seks skal få nok besetninger til at de kan brukes nesten kontinuerlig.

Kystjegerkommandoen ikke bare beholdes. Den beholder også basen i Harstad.

Det ligger an til at marinens fem fregatter i fremtiden blir Norges eneste stridsfartøy på overflaten. I tillegg kommer fire ubåter en gang på 2020-tallet.

Slik blir Luftforsvaret

Ambisjonen om å kjøpe 52 F-35 jagerfly står fast. Avgjørelsen om å kjøpe de seks siste av disse skal tas i 2019. De aller fleste flyene skal holde til på Ørland utenfor Trondheim.

Forsvaret får kjøpe nye maritime overvåkingsfly av typen Poseidon fra USA, som erstatning for Orion-flyene som går ut ca. 2020. Antallet er ikke bestemt.

Poseidon får base på Evenes, der også Luftforsvarets «utrykningsfly» (QRA) bestående av noen få F-35 skal ha base.

Det ligger an til at Forsvaret får de 52 F-35 kampflyene det ønsker seg. Kampfly er Forsvarets viktigste våpen.

18 Bell-helikoptre som i dag assisterer både Hæren og spesialsoldater i sør, skal til Rygge rundt 2019. Inntil videre forblir halvparten på Bardufoss.

Forsvaret får i alt 14 nye og større NH90 helikoptre, som opereres av Sjøforsvaret. Leveransen fra Italia er forsinket, men når alle er på plass skal seks plasseres på Haakonsvern i Bergen for å assistere marinens fem fregatter, og åtte på Bardufoss for å assistere Kystvakten.

Tre Jet Falcon fly, hvorav to driver elektronisk krigføring og ett er et VIP-fly, skal fases ut innen 2024.

Basen på Andøya legges ned rundt 2020–23. Men et testsenter – kalt ATC – som benyttes av allierte ønskes videreført. Lokalsamfunnet skal få hjelp til nye aktiviteter.

Basene på Kjeller, Hovemoen (Lillehammer), Åsegarden (Harstad) og Kjevik (Kristiansand) legges ned.

Luftforsvarets skolesenter legges til Værnes.

  • KrF, Sp, V og SV ønsket å videreføre Andøya og modernisere Orion, i stedet for å kjøpe nye Poseidon.
  • V ønsket å forskyve kjøp av 18 stk. F-35.
  • KrF, Sp og V ville la Åsegarden overleve som et offentlig/privat samarbeid, som kunne drive øvelsessted for allierte.
Det er spesialsoldatene i Hæren (FSK) som i første rekke skal bruke Bell-helikoptrene som det skal bli flere av på Rygge ved Moss.

Slik blir Heimevernet

Antall soldater reduseres fra 45.000 til 38.000. 3000 av disse skal fortsatt være såkalte innsatsstyrker, som er vesentlig bedre trent enn de vanlige soldatene.

HV-11s base på Åndalsnes, Forsvarets siste base på kystlinjen Trondheim-Bergen, beholdes mot forsvarssjefens og Regjeringens ønske, men inntil videre kun til en ny utredning av Hæren og Heimevernet (den såkalte landmaktsstudien) foreligger.

HV i Finnmark styrkes.

Sjøheimevernet legges ned.

  • Sp, Kr. F og V har ønsket å bygge opp Heimevernet til 50.000 og å styrke Sjøheimevernet.
HV-11 forblir inntil videre på Åndalsnes.

Fortsatt mye usikkert for Hæren

«Uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen,» har forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen uttalt.

Svaret har vært en knallhard diskusjon på Stortinget, og et ønske fra Regjeringen og Ap om å utrede Hæren og Heimevernet (landmakten) en gang til før man bestemmer seg for hvordan det skal satses.

Uttrykket til tidligere Irak-soldat Glen Andersen er et blde på hvordan Hæren selv ser på å få utsatt vedtaket om egen fremtid.

Landmakt-utredningen skal være ferdig i 2017. Flere store planlagte investeringer i Hæren settes på vent til resultatene av utredningen er vedtatt i Stortinget. Det kan bli først i 2018.

Dermed er forsvarssjefens sterke anbefaling om å bygge opp en mellomtung hæravdeling i Finnmark også satt på vent.

Dette er likevel bestemt:

Grensevakten i Finnmark styrkes med et jegerkompani.

En kraftig innsats for å ta igjen etterslep på vedlikehold og mangler i beredskapsbeholdninger vil gjøre flere avdelinger i Hæren operative, som i dag trenger lang tid før de kan rykke ut.

Kystvakten forblir på Sortland

Fartøyene av Nordkapp-klassen skal erstattes. Og ledelsen av Kystvakten forblir på Sortland, til tross for forsvarssjefens ønske om å flytte den.

Var inspektører - nå skal de hete bare sjefer

Frem til nå har øverste sjef for forsvarsgrenene hatt tittel som generalinspektør for Hæren og så videre. Nå skal de bare hete «Sjef for Sjøforsvaret», «Sjef for Luftforsvaret» etc.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sier han er langt på vei fornøyd med Stortingets vedtak rundt en langtidsplan for Forsvaret. Det er Anniken Huitfeldt (Ap), leder for Utenriks- og forsvarskomiteen som har ledet arbeidet rundt lanlgtidsplanen (LTP) i Stortinget.

Disse generalene og admiralene får også en mer direkte kommando over sine grener i en krigssituasjon enn de har hatt til nå.

Flertallet i komiteen, H, Frp og Ap, har også bestemt at i fremtiden skal 70 prosent av befalet ha en flat karrièrestruktur, der de følger soldatene tett, mens 30 prosent skal rykke oppover i en karrièrestige slik tradisjonen til nå har vært. Fordelingen skal være på plass i 2020.

Sterk tvil om Forsvaret klarer å spare inn 40 milliarder

Det Regjeringen beskriver som en styrking av Forsvaret i sin langtidsplan, er i betydelig grad avhengig av om Forsvaret selv klarer å spare inn 40 milliarder på sin virksomhet.

Flere partier på Stortinget mener også at det er vanskelig å få klarhet i hvor mye penger Forsvaret skal få de neste fire årene, ut fra budsjettet. Det samme inntrykket har eksperter på tallknusing som Aftenposten har kontaktet.

Hærsjef Odin Johannessen (i midten) er av dem som har uttalt seg mest skeptisk til Regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Han mener det ikke er grunn til å utrede Hæren enda en gang før man bestemmer dens fremtid.

Ville utdanne 3000 flere vernepliktige enn Regjeringen

Av årskull på ca. 65.000 norske ungdommer er det i dag drøyt 7000 som gjennomfører førstegangstjeneste.

  • Kr. F, Sp og V har ønsket å øke antallet, slik at 10.000 møter til verneplikt i året. Forslaget har ikke fått gjennomslag.

Skeptiske til private tjenester i Forsvaret

Ap og SV er skeptiske til at en større andel av vedlikehold og andre sivile oppgaver i Forsvaret skal overlates til private. «Viljen til å utnytte og bruke egne ansatte er ikke til stede,», mener partiene.

De mener at flere private inn som vedlikeholder sensitivt forsvarsmateriell gir økt risiko.

Alle musikkorpsene ble reddet

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ønsket å legge ned det meste av Forsvarets musikkorps. Stortingspolitikerne har reddet alle, og bestemt at de delvis skal finansieres av Kulturdepartementet.

Les mer om

  1. Kristiansand
  2. Evenes
  3. Sjøforsvaret
  4. Harstad
  5. USA
  6. Heimevernet
  7. Sortland