Slik blir morgendagens norske forsvar
Debatten er over. Nå foreligger fasit. Her er morgendagens forsvar.
Morgendagens forsvar ble debattert i Stortinget fredag, skjønt avgjørelsene ble tatt på forhånd i utenriks- og forsvarskomiteen. Her får du full oversikt over hvordan marinen, luftforsvar, hær og heimevern skal bli.
Slik blir Sjøforsvaret
Dagens fem fregatter får flere besetninger, slik at de kan seile mer.
Seks MTB-båter, produsert i Mandal, skal fases ut når F-35 flyene er operative tidlig på 2020-tallet.
Endres ikke denne beslutningen senere vil Norges marine – regnet i rene stridsfartøy – bestå av fem overflatefartøy og fire nye ubåter.
Også fire nye ubåter som om noen år erstatter dagens seks skal få nok besetninger til at de kan brukes nesten kontinuerlig.
Kystjegerkommandoen ikke bare beholdes. Den beholder også basen i Harstad.
Slik blir Luftforsvaret
Ambisjonen om å kjøpe 52 F-35 jagerfly står fast. Avgjørelsen om å kjøpe de seks siste av disse skal tas i 2019. De aller fleste flyene skal holde til på Ørland utenfor Trondheim.
Forsvaret får kjøpe nye maritime overvåkingsfly av typen Poseidon fra USA, som erstatning for Orion-flyene som går ut ca. 2020. Antallet er ikke bestemt.
Poseidon får base på Evenes, der også Luftforsvarets «utrykningsfly» (QRA) bestående av noen få F-35 skal ha base.
18 Bell-helikoptre som i dag assisterer både Hæren og spesialsoldater i sør, skal til Rygge rundt 2019. Inntil videre forblir halvparten på Bardufoss.
Forsvaret får i alt 14 nye og større NH90 helikoptre, som opereres av Sjøforsvaret. Leveransen fra Italia er forsinket, men når alle er på plass skal seks plasseres på Haakonsvern i Bergen for å assistere marinens fem fregatter, og åtte på Bardufoss for å assistere Kystvakten.
Tre Jet Falcon fly, hvorav to driver elektronisk krigføring og ett er et VIP-fly, skal fases ut innen 2024.
Basen på Andøya legges ned rundt 2020–23. Men et testsenter – kalt ATC – som benyttes av allierte ønskes videreført. Lokalsamfunnet skal få hjelp til nye aktiviteter.
Basene på Kjeller, Hovemoen (Lillehammer), Åsegarden (Harstad) og Kjevik (Kristiansand) legges ned.
Luftforsvarets skolesenter legges til Værnes.
- KrF, Sp, V og SV ønsket å videreføre Andøya og modernisere Orion, i stedet for å kjøpe nye Poseidon.
- V ønsket å forskyve kjøp av 18 stk. F-35.
- KrF, Sp og V ville la Åsegarden overleve som et offentlig/privat samarbeid, som kunne drive øvelsessted for allierte.
Slik blir Heimevernet
Antall soldater reduseres fra 45.000 til 38.000. 3000 av disse skal fortsatt være såkalte innsatsstyrker, som er vesentlig bedre trent enn de vanlige soldatene.
HV-11s base på Åndalsnes, Forsvarets siste base på kystlinjen Trondheim-Bergen, beholdes mot forsvarssjefens og Regjeringens ønske, men inntil videre kun til en ny utredning av Hæren og Heimevernet (den såkalte landmaktsstudien) foreligger.
HV i Finnmark styrkes.
Sjøheimevernet legges ned.
- Sp, Kr. F og V har ønsket å bygge opp Heimevernet til 50.000 og å styrke Sjøheimevernet.
Fortsatt mye usikkert for Hæren
«Uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen,» har forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen uttalt.
Svaret har vært en knallhard diskusjon på Stortinget, og et ønske fra Regjeringen og Ap om å utrede Hæren og Heimevernet (landmakten) en gang til før man bestemmer seg for hvordan det skal satses.
Landmakt-utredningen skal være ferdig i 2017. Flere store planlagte investeringer i Hæren settes på vent til resultatene av utredningen er vedtatt i Stortinget. Det kan bli først i 2018.
Dermed er forsvarssjefens sterke anbefaling om å bygge opp en mellomtung hæravdeling i Finnmark også satt på vent.
Dette er likevel bestemt:
Grensevakten i Finnmark styrkes med et jegerkompani.
En kraftig innsats for å ta igjen etterslep på vedlikehold og mangler i beredskapsbeholdninger vil gjøre flere avdelinger i Hæren operative, som i dag trenger lang tid før de kan rykke ut.
- Flere partier, som V og Sp, har ønsket at Hæren skal være sentrum i det nye Forsvaret, og at resten skal bygges opp rundt det. De peker på at Finland klarer å vedlikeholde en mobiliseringshær på 160.000 og en krigsoppsetning på 230.000, og at de årlig utdanner 25.000 vernepliktige mot 7000 i Norge, til halvparten av Norges årlige forsvarsbudsjett.
- V ønsket å bygge opp en hærreserve med base på Rena.
Kystvakten forblir på Sortland
Fartøyene av Nordkapp-klassen skal erstattes. Og ledelsen av Kystvakten forblir på Sortland, til tross for forsvarssjefens ønske om å flytte den.
Var inspektører - nå skal de hete bare sjefer
Frem til nå har øverste sjef for forsvarsgrenene hatt tittel som generalinspektør for Hæren og så videre. Nå skal de bare hete «Sjef for Sjøforsvaret», «Sjef for Luftforsvaret» etc.
Disse generalene og admiralene får også en mer direkte kommando over sine grener i en krigssituasjon enn de har hatt til nå.
Flertallet i komiteen, H, Frp og Ap, har også bestemt at i fremtiden skal 70 prosent av befalet ha en flat karrièrestruktur, der de følger soldatene tett, mens 30 prosent skal rykke oppover i en karrièrestige slik tradisjonen til nå har vært. Fordelingen skal være på plass i 2020.
Sterk tvil om Forsvaret klarer å spare inn 40 milliarder
Det Regjeringen beskriver som en styrking av Forsvaret i sin langtidsplan, er i betydelig grad avhengig av om Forsvaret selv klarer å spare inn 40 milliarder på sin virksomhet.
Flere partier på Stortinget mener også at det er vanskelig å få klarhet i hvor mye penger Forsvaret skal få de neste fire årene, ut fra budsjettet. Det samme inntrykket har eksperter på tallknusing som Aftenposten har kontaktet.
Ville utdanne 3000 flere vernepliktige enn Regjeringen
Av årskull på ca. 65.000 norske ungdommer er det i dag drøyt 7000 som gjennomfører førstegangstjeneste.
- Kr. F, Sp og V har ønsket å øke antallet, slik at 10.000 møter til verneplikt i året. Forslaget har ikke fått gjennomslag.
Skeptiske til private tjenester i Forsvaret
Ap og SV er skeptiske til at en større andel av vedlikehold og andre sivile oppgaver i Forsvaret skal overlates til private. «Viljen til å utnytte og bruke egne ansatte er ikke til stede,», mener partiene.
De mener at flere private inn som vedlikeholder sensitivt forsvarsmateriell gir økt risiko.
Alle musikkorpsene ble reddet
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ønsket å legge ned det meste av Forsvarets musikkorps. Stortingspolitikerne har reddet alle, og bestemt at de delvis skal finansieres av Kulturdepartementet.
