Norge

Derfor dropper elever ut av skolen

-  Mange blir satt til å strekke seg etter det uoppnåelige, sier forsker Eifred Markussen.

#MÅVITE FORDI: Frafall i skolen er et stort samfunnsproblem. Å ikke ha fullført videregående øker for eksempel sannsynligheten for å bli arbeidsledig, gå på trygd og havne i fengsel. Frafallet koster også samfunnet store summer. Sigurdsøn, Bjørn

  • Jørgen Svarstad

Som Aftenposten har skrevet, er det et stort problem at norske elever ikke klarer å komme seg gjennom videregående skole.

Tre av ti har ikke fullført eller bestått fem år etter at de startet. Tallene har vært stabile siden 1994, på tross av store milliardsatsinger for å få ned frafallet. Hvorfor faller tusenvis av norsk ungdom utenfor?

1) De har for svakt faglig grunnlag

Dette er den viktigste forklaringen.

- Mange slutter fordi de blir satt til å strekke seg etter det uoppnåelige, mener forsker Eifred Markussen ved forskningsinstituttet NIFU.

Elever med svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen har langt lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå enn faglig sterkere elever.

- Det kan derfor argumenteres for at den viktigste kampen for bedre gjennomføring i videregående, må føres i barnehagen, barneskolen og i ungdomsskolen, sier han.

Blant elever med karaktersnitt på 5,5 fra ungdomsskolen eller bedre, fullfører og består 99 prosent. Blant de med dårligere snitt enn 2,5 fullfører og består bare 13 prosent, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Hvis ungdomsskolesnittet ditt øker med én karakter, øker sannsynligheten for at du klarer deg gjennom videregående i snitt med 30 prosent, ifølge Senter for økonomisk forskning.

2) De mangler skoleengasjement

Elever stryker og slutter på grunn av svak motivasjon og redusert engasjement for skolen, og fordi skolen ikke klarer å skape dette engasjementet. Tegn på dette kan være økende fravær, lave ambisjoner, mistrivsel og mistilpasning.

En grunn til redusert engasjement kan være at man ikke får oppfylt førsteønsket sitt om studieprogram, noe som reduserer sannsynligheten for å fullføre og bestå. I en spørreundersøkelse fra NIFU i 2006 oppga halvparten av dem som sluttet at skoletrøtthet var en av de tre viktigste årsakene til at de droppet ut. 20 prosent mente at det var for mye teori eller at fagene var for vanskelige.

En NIFU-undersøkelse om ungdom fra Finnmark viste at mange sluttet fordi de opplevde skolen som irrelevant.

3) De får ikke læreplass

Det er flest som avbryter på yrkesfag og svært mange slutter etter det andre året, da de egentlig skal ut i lære i en bedrift.

Hver tredje søker får ikke læreplass, og dette er gjerne de skolefaglig svakeste elevene.

Fylkeskommunene skal gi unge som ikke får læreplass mulighet til å avslutte fagutdanningen på skolen, men ifølge Eifred Markussen har dette skjedd i for liten grad.

— Det aller beste er at de som ønsker det får læreplass. Når de ikke får det og heller ikke et annet reelt tilbud om å fortsette i videregående, betyr det at de i realiteten ikke får innfridd retten til tre års videregående opplæring, mener han.

4) De sliter utenfor skolen

For mange er livet utenfor skolen for vanskelig til at de klarer skolen samtidig.

En NIFU-undersøkelse fant at blant alle som sluttet i videregående skole i Akershus skoleåret 2010-11, ble forklaringer utenfor skolen, som psykiske og psykososiale vansker, fysisk sykdom, graviditet, vanskelige hjemmeforhold og rus oppgitt for 40 prosent.

I tillegg til disse fire punktene, har elevenes sosiale bakgrunn stor betydning for om de fullfører og består.

For eksempel: Rundt åtte av ti som har foreldre med høyere utdanning fullfører på normert tid, mot tre av ti med foreldre med kun grunnskole, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Kilder: Eifred Markussen, NIFU, Frafall i videregående opplæring (Kunnskapssenter for utdanning), stortingsmeldingene Utdanningslinja og På rett vei, Statistisk sentralbyrå og Senter for økonomisk analyse.

  1. Les også

    «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skoleinspektørene

Skoleinspektørene

  1. KRONIKK

    De sterke elevene har krav på å bli ivaretatt! | Helga Bjørke Harnes, Gunnvi Sæle Jokstad, Karin Landschulze og Tone Helene Skattør

  2. NORGE

    Store forskjeller mellom landets videregående skoler. Sjekk din skole.

  3. NORGE

    Flere fullfører videregående skole

  4. NORGE

    SSB: Flere gjennomfører videregående

  5. DEBATT

    Elever i videregående skole bør gis mulighet til å velge en tredje vei

  6. DEBATT

    Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene | Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland