Norge

Advokatforeningen er bekymret for juristutdanningen

Lederen i Advokatforeningen er bekymret for at man mister bredden i faget ved å utestenge privatister. Universitetet i Oslo mener de utdanner bedre jurister.

I 2010 ble det bestemt at jusstudiet skulle legges om og obligatorisk undervisning innføres.
  • Inga Skogvold Rygg

Neste uke avholdes siste privatisteksamen ved master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

For dem som stryker, forsvinner muligheten til å ta en master i rettsvitenskap i Norge. Det er den eneste utdanningen som leder til jobb som advokat eller dommer.

Torbjørn Hermstad er blant dem som strøk på eksamen i vår, og dermed ikke får mulighet til å gjøre ferdig utdanningen sin. Han trives i sin nåværende jobb som forvaltningskonsulent, men sier det er synd å ikke få fullføre.

– Det er klart, man stenger jo mange muligheter. Jeg hadde lyst på jobb i juridisk avdeling, og den muligheten vil jeg ikke ha nå, sier han.

Torbjørn Hermstad er forvaltningskonsulent, og blant dem som ikke får mulighet til å fullføre utdanningen sin.

Mister muligheten til å fullføre studiet

Avslutningen er en konsekvens av et vedtak gjort i 2010, da man bestemte seg for å legge om jusstudiet og innføre obligatorisk undervisning.

  • Dagens opptakssystem favoriserer dem som er sånn passe gode i alt | Andreas Bøe

Dermed kunne ikke lenger privatister melde seg opp til eksamen i fagene. De siste årene har man hatt en overgangsordning hvor de som allerede hadde startet masterløpet som privatist, fikk mulighet til å fullføre.

Problemet oppstår når noen stryker på både eksamen og kontinuasjonseksamen. Da har de nemlig ikke mulighet til å ta eksamen på nytt, og mister dermed muligheten til å fullføre studiet.

Mener man mister viktige egenskaper

Leder Jens Johan Hjort i Advokatforeningen sier dette er problematisk, og at de ikke kommer til å slå seg til ro med at siste rest av privatistordningen nå er borte.

– I dag er det veldig vanskelig å komme inn på juriststudiet, og det betyr at man nå rekrutterer fra de veldig skoleflinke, sier han.

Leder Jens Johan Hjort i Advokatforeningen.

Det er ikke nødvendigvis bare positivt, mener han. Hjort sier bruken av karakterer for kvalitetssikring er forståelig, men mener man mister en del ikke-målbare egenskaper.

– Man skal møte klienter på en god måte og sette seg inn i deres problemstillinger. Å forstå hvilke utfordringer de har kan være vel så viktig som den mest spissfindige juss, sier han.

Hjort mener et bredt kandidatgrunnlag er viktig for et så bredt studie som jus, og at eksamen vil skille ut de som ikke er egnet til å drive som jurister underveis.

– Erfaringen er at dette gir en helt annen og bredere base med dyktige jurister, sier han.

Studiedekanen ved Det juridiske fakultet mener man ikke utdanner gode jurister med rene lesefag, og at det er viktig at studentene bidrar i aktiv læring.

– Gir studentene viktig kompetanse

Studiedekan Erling Hjelmeng ved Det juridiske fakultet ved UiO sier de ikke avvikler selve privatistordningen, men særskilte eksamener for privatister som har vært i bruk i en overgangsfase etter at det ble bestemt at studiet skulle gjennom en fornyingsprosess.

– Jus har veldig lenge vært ansett som et fag man kan sitte og lese seg til, og komme ut som ferdig jurist. Det er en veldig foreldet måte å tenke på i høyere utdanning. Det som er viktig er å få studentene til å bruke jusen aktivt, sier han.

Dette innebærer nye læringsformer som problembasert læring, rollespill og aktiv bruk av oppgaveskriving, i tillegg til obligatorisk undervisning.

– Vi som leverandør av jurister til arbeidsmarkedet må stille krav om hva slags kompetanse man får. Dette er en kompetanse vi mener man ikke får ved å sitte alene på lesesal eller hjemme og lese seg til ting, sier han.

Les mer om

  1. Universitetet i Oslo
  2. Jens Johan Hjort
  3. Eksamen