Norge

For 100 år siden var det norsk politikk å utrydde rovdyrene totalt

Ulven har vært et fryktet symbol på ondskap i norsk historie. Forholdet vårt til rovdyret er emosjonelt og kulturelt betinget, sier rovdyrforskere.

De negative holdningene til ulv er ikke så entydig utbredt som man kan få inntrykk av i mediene nå, sier forsker Olve Krange ved Norsk institutt for naturforskning. Foto: Løchen, Per

  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Holdningene våre til rovdyr og natur er inne i en endringsfase, mener seniorforsker Olve Krange ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Noe av brytningen vi ser i ulvedebatten handler om ulike syn på hvordan naturen skal brukes.

– For noen er holdningene til rovdyr knyttet til en forståelse av hva naturen som utmark, en ressurs som skal høstes. Andre mener naturen bør få være nettopp natur, at den har en verdi i seg selv. I den første oppfattelsen har ikke rovdyr en så åpenbar plass, sier Krange, som mener utviklingen har vært på naturvernernes side.

– Det er et historisk skille, og mye av ulvekonflikten har røtter i sånne motsetninger, sier Krange.

Ulvemotstandere er lavt utdannede

Sammen med kolleger har han kartlagt nordmenns holdninger til blant annet ulv. Krange påpeker at selv i områder der det er ulv, er det vanlig å være positiv til rovdyrene. Det er også et generasjonsskille i holdningene.

– Eldre folk er sjeldnere positive til rovdyr enn yngre. Jo større sted man bor på, jo større er sjansen for at man er positiv til rovdyr. Og kvinner er mer negative enn menn. Det siste er litt overraskende. Det vanlige mønsteret er at kvinner er mer opptatt av miljøvernsaker enn menn, sier Krange.

En annen skillemarkør er utdannelse, skriver NINA i en rapport om rovdyrholdninger fra 2012, der de karakteriserer meningsmotstanderne.

Følgende person har størst sannsynlighet for ikke å ville ha ulv i Norge:

En eldre, lavt utdannet person, som er redd for ulv, vokst opp på landet, som ikke syns det er viktig at det finnes ville dyr der han/hun bor, er positiv til jakt og har jaktet i løpet av de siste fem årene, og som synes for mye natur er vernet.

Følgende person har størst sannsynlighet for å ville ha ulv i Norge:

En ung person med høy utdannelse, som ikke tror det finnes ulv der han/hun bor, som ikke er redd for å møte ulv i naturen, har vokst opp i en by, synes det er viktig med ville dyr der ha/hun bor, er skeptisk til jakt, har ikke jaktet de siste fem årene og som synes for lite natur er vernet.

  • SE VIDEO: Ulvene prøver seg på bisonoksene. Det går dårlig.

Ulven var symbol på djevelen

På 1800- og tidlig 1900-tall var det norsk politikk å forsøke å utrydde rovdyrene totalt. Det var skuddpremie på dyr som ulv, bjørn, ørn, mår og jerv. Etterhvert begynte bevaringstanken å nå gjennom, og da vi kom frem til syttitallet ble noen dyr, som bjørn, totalfredet.

Rovdyrforsker Kjetil Bevanger mener imidlertid vi må enda lenger tilbake i historien for å forstå vårt kompliserte forhold til ulven.

– Vi har levd med ulv og dens tamme form hunden i mer enn tredve tusen år, sier Bevanger, som har skrevet boken «Norske rovdyr».

– Det store skillet kom med kristendommen. Det representerte et paradigmeskifte i synet på dyr og natur. Rovdyr som ulv og bjørn ble oppfattet som truende og farlig, og ulven ble demonisert. Den ble et symbol på ondskap og djevelen selv, sier Bevanger.

Ulven i seg selv har aldri utgjort en stor reell fare for mennesket, men det har vært perioder der rabies har gjort den aggressiv og farlig, forteller forskeren, som er tilknyttet NINA.

– Det var tre store ulveperioder, der de gjorde store innhugg i beitedyrene. det var langt flere dyr på utmarksbeite enn det er i dag, og i tillegg var det slik at man sendte barna for å gjete dem. Det ble oppfattet som en farlig situasjon, sier Bevanger.

Verdens snilleste bjørner

Tusener av år med jakt på rovdyr har gjort dem mindre farlig i Norge, og ikke bare fordi vi har utryddet dem, sier forskeren.

– Nordmenn har alltid jaktet på rovdyr, og på den måten skiller vi oss fra mange andre nasjoner. Det har vi gjort i så lang tid at rovdyr i Norge er redd for mennesket. Det er vitenskapelig dokumentert hvordan brunbjørn, for eksempel, er mindre aggressiv i Norge sammenlignet med andre land. Du kan si at vi har de snilleste bjørnene, sier Bevanger.

Samtidig har nordmenn beholdt sin respekt og beundring for de store rovdyrene. De fortsatte å kalle opp barna etter dem. Ulven figurerer i eventyr og myter. Det er viktig å huske at det historiske perspektivet også preger ulvedebatten, mener Bevanger.

– Det er en veldig stor kulturell og emosjonell dimensjon som reflekteres i holdningene. Folk som lever i ulvesonen opplever frykt og frustrasjon, sier forskeren, som mener debatten er blitt unødvendig hissig.

– Jeg synes det er vondt at rovdyrdebatten skal få denne dimensjonen når man vet hvilke utfordringer det norske landbruket står overfor. Det er veldig mange andre viktigere problemstillinger der man kunne engasjert seg, sier Bevanger.

Les mer om

  1. Biologi
  2. Ulv
  3. Natur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    I lille Latvia er det 600–700 ulver. I Norge krangler vi om 68 ulver.

  2. NORGE

    – Ulvedebatten er en blåkopi av situasjonen i Lierne på 90-tallet

  3. VITEN

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  4. NORGE

    Gaupe, ulv og gammelskog er truet. Hva gjør Norge? Skyter og hugger!

  5. OSLO

    Byrådet vil forby ulvejakt i Oslo-marka

  6. VERDEN

    Krise «down under»: Smådjevlene dør av smittsom kreft