Voldsdømte betaler ikke
Kriminelle som dømmes til å betale oppreisning til ofrene, betaler sjelden. I stedet blir staten sittende med regningen. I fjor kostet dette statskassen over 50 millioner kroner.
Rundt 60 millioner kroner brukte staten i fjor på å legge ut for kriminelle som skylder penger til sine ofre. Men innkrevingen var ikke like effektiv — bare 7 millioner klarte staten å få tilbake i regress fra gjerningsmennene. Det viser tall Aftenposten har innhentet fra Justisdepartementet og Statens innkrevingssentral.Årsaken er først og fremst at kriminelle sjelden har verdier av betydning. Og i den grad det finnes verdier, så sørger de kriminelle som oftest for å holde privatøkonomien svart. Dermed holdes eventuelle inntekter skjult for innkrevingssentralen.Ifølge Berit Bjørkmo i Statens innkrevingssentral har de kriminelles gjeld til staten aldri vært høyere enn i dag. Hun forteller at det i fjor ble søkt regress for rundt 20 millioner kroner. Det er ikke mer enn en tredjedel av det som ble utbetalt i voldsoffererstatning.
Beholder TV-apparatet
— Det ble reist krav om regress for 20,1 millioner, og totalt fikk vi inn 7,1 millioner. Det kan være mange grunner til at penger ikke blir forsøkt inndrevet. Det finnes foreldelsesfrister, noen ganger avgår skyldneren ved døden, andre ganger finnes det ingenting å hente, sier Bjørkmo.Innkrevingssentralen kan ta penger fra både lønns- og trygdeutbetalinger, men ikke fra sosialstøtten. Årsaken er at alle har krav på et minimum av levestandard. TV, kjøleskap, et minimum av møbler og penger til mat og husleie er derfor som regel unntatt fra beslag.Ifølge Brita Mellin-Olsen i Justisdepartementet fantes det i 2002 en dømt gjerningsmann i vel 70 prosent av voldsoffersakene. - Men noen ganger er gjerningsmannen ukjent eller den antatte gjerningsmannen frikjent. Andre ganger er voldsoffererstatningen større enn det gjerningsmannen er dømt til å betale, og mellomlegget blir det som regel ikke krevd regress i, opplyser Mellin-Olsen.
Eksplosiv økning
Ordningen med voldsoffererstatning ble i sin tid innført for at ofrene skulle få slippe å drive pengeinnkreving fra kriminelle. I stedet er det staten som påtar seg jobben. For tre år siden ble ordningen kraftig utvidet, og resultatet er at det i dag i prinsippet er staten som gjør opp skaden for de kriminelles handlinger. Samtidig skyter antallet krav i været med rekordfart. I fjor kom det inn nærmere 1300 søknader, en vekst på 25 prosent fra året før.Den endelige statistikken over hvor mye som faktisk ble utbetalt i fjor, er ennå ikke klar, men at beløpet blir betydelig høyere enn i 2002, er på det rene. Den gang ble regningen på snaut 55 millioner. Nærmere to tredjedeler av summen vil altså etter alt å dømme ikke en gang bli forsøkt inndrevet fra den rette skyldneren.Ifølge Adresseavisen skylder kriminelle nå totalt 400 millioner til staten. 34 personer skylder mer enn 1 million.
