Norge

Sjef på vidda

I all stillhet er en av de mest krevende og allsidige jobbene i staten besatt. Svært få var kvalifisert.

Margit Eriksen Opgård er oppsitter på Mollisjok Fjellstue, midt inne på Finnmarksvidda. Hun er født og oppvokst på fjellstua, og lar seg ikke skremme hverken av mørketid eller streng kulde.
  • Ole Magnus Ole Magnus Rapp

Margit Eriksen Opgård ble headhuntet til stillingen, og er glad for at hun ble spurt.Hun har flyttet hjem til Mollisjok midt ute på Finnmarksvidda. Fra Statens fjellstue like sør for innsjøen Iesjavri er det like langt til Alta, Karasjok, Kautokeino og Lakselv. Mollisjok er et svært sentralt sted i Finnmark. Men her er ingen vei, og det er fem kilometer til nærmeste nabo.Her kan det bli svært kaldt, og mye uvær. Fjellstuen kan i perioder være fullstendig isolert. Nærmeste butikk er 60 veiløse kilometer unna. — Jeg er ikke mørkeredd, og kjenner naturen. Vi som er oppvokst på vidda er fleksible, og tar ingen problem på forskudd, sier Margit.Hun liker å snakke med folk. Liker å høre gode historier, og latteren sitter løst når den nye oppsitteren er i nærheten.

Kong Øystein.

Egentlig kan Margit, yngst i en søskenflokk på 16, takke kong Øystein for at hun i dag er oppsitter på Statens fjellstue i Mollisjok. Kongen opprettet allerede på 1100-tallet overnattingssteder langs ferdselsårene over fjellet. De første hyttene som staten eide, kom i Sør-Norge. Deretter ble det bygd ut et nettverk av hytter, betjente og ubetjente, med akkurat en dagsetappes mellomrom, målt med hest- eller reinskyss.I dag er det bare tre hytter igjen i statens portefølje, alle langs den gamle ferdselsåren mellom Alta og Karasjok. Jotka, Mollisjok og Ravnastua er naturlige stoppesteder for dem som bruker fjellet.

Mange venner.

Fjellstuene har i dag reindriften som primæroppgave. Men i praksis er det turistene som råder, gjerne venner av fjellstuene som har vært på besøk i mange tiår.Familien Eriksen har alltid vært viddas folk. De som i dag betjener de tre fjellstuene er alle i slekt, og de vet hva jobben krever.

Livsstil.

— Dette er en livsstil jeg selv har valgt. Jeg vet absolutt godt hva jeg gikk til, sier 55 år gamle Margit Eriksen Opgård.Hun kom til Nils Julius og Siri Anna Eriksen på Mollisjok som svært ung, og gikk rett inn i en av viddas største søskenflokker. Familien kom til fjellstuen i 1920 og ble fort en trygg institusjon midt ute på den veiløse vidda.Deretter overtok hennes brødre Mikkel og Klemet driften av fjellstuen, og Margit bisto dem i mange år innimellom fast jobb i Alta.Mikkel gikk bort for ti år siden og i fjor høst døde Klemet. Jobben som oppsitter ble ledig, og Margit takket straks ja da Reindriftsforvaltningen spurte.

Nytt kjøkken.

— Jeg blir ingen ny Klemet. Nå er det Margit som har overtatt, og det må gjøres på min måte, sier hun og har allerede restaurert det store kjøkkenet.- Jeg har Mollisjok i blodet. Dette er mitt hjem. Man kan være alene her, men aldri ensom, sier Margit Eriksen Opgård. Hun bor og jobber alene på fjellstua, men får hjelp fra familien og venner om det behøves.

Alltid på jobb.

Jobben går ut på å være til stede hele tiden. Ingen vet når noen stikker innom, og man vet ikke om de trenger hjelp til ett eller annet. Mollisjok har telefon, strøm fra eget kraftverk og betyr trygghet for mange som ferdes på den store vidda.- Å være fjellstueoppsitter er en krevende, sier seniorrådgiver Christian Lindman ved Reindriftsforvaltningen. Han ivaretar statens fjellstuer på vegne av Statsbygg.- Fjellstuene betyr sikkerhet for reindriften og andre som ferdes på fjellet, sier Lindman.

Mollisjok er en av Norges mest frittliggende eneboliger, med ca fem kilometer til nærmeste nabo, uten vei. Margit Eriksen Opgård kjører både scooter, traktor, elvebåt og firehjulsmotorsykkel, men er likevel isolert i perioder.<p></p>
Tidligere hadde Staten nærmere hundre fjellstuer over hele landet, nå er det tre igjen, alle i Finnmark. Å være oppsitter betyr å være altmuligmann, døgnet rundt, og Margit Eriksen Opgård er ikke redd for å ta i et tak.<p></p>