Norge

Norsk forhandlingsleder under klimatoppmøtet: - Det er ikke gjort særlige fremskritt

Frustrasjonsnivået øker i Paris. Flere mener det går for sent.

olesklodedøde.jpg

  • Ole Mathismoen

Etter fem dager med klimaforhandlinger oppsummerer Norges forhandlingsleder Aslak Brun klimatoppmøtet i Paris slik:

”Frustrasjonsnivået øker. Det er ikke gjort særlige fremskritt”.

I går møtte selveste utenriksminister Laurent Fabius opp i det lukkede forhandlingsrommet og sa med streng mine: ”Dette går for sent”.

TEGNING: JENNY JORDAHL

At han så ba om innspill og forslag om hvordan man kan få fart på forhandlingene, viser at frustrasjonen er på full fart inn i de øverste og innerste sirkler. Franske ministre har ikke for vane å søke råd hos byråkrater.

(Malaysia svarte på Fabius utbrudd med å hevde at forhandlingene tvert imot går litt for raskt fremover).

  • Trenger du en liten klimaskole – en liten oppfrisking. Her finner du varianter både for barn og unge

Hva er egentlig formålet med avtalen?

Utallige grupperinger kjemper nå om innflytelse og oppmerksomhet på klimatoppmøtet.

Og land, grupper, eksellenser og særinteresser kjemper for hva de synes må med i en klimaavtale.

For hva er egentlig er formålet med en klimaavtale? Å sikre kvinners rettigheter, Palestina og Perus fjellfolk? Eller bare klimatrusselen?

Tro det eller ei: Krangling om hvorvidt menneskerettigheter og kvinners rettigheter skal være et av formålene har så langt tatt like mye tid som CO-kutt og togradersmålet.

Du tror kanskje det er innlysende at en klimaavtale dreier seg om klima. Punktum.

Slik er det ikke.

For å få med alle verdens land – som alle har ulike interesser og behov – må en klimaavtale inneholde en masse detaljer om ting som ved første øyekast ikke har noe med klima å gjøre.

Eller?

Avtalen skal ikke bare dreie seg om å kutte utslipp. Spesielt utviklingslandene mener det er like viktig hvordan vi skal tilpasse oss til klimaendringer som skjer og vil skje – og hvem som skal betale regningen både for klimaskade og utslippskutt.

TEGNING: JENNY JORDAHL

Klima dreier seg om nesten alt, og påvirker de fleste.

Som klimajournalist skriver jeg om absolutt alt – barn, tomater, flom, poltikk og Obama.

Klimaendringer er tema i de fleste vitenskaper.

På dagsordenen i de fleste bedrifter.

Og de rammer overalt – i havet, i fjellene, i byene og skogene.

Derfor skal klimaavtalen si noe om ufattelig mye.

Og derfor er det så sabla vanskelig å bli enige.

Så (vanskelig) (håpløst) (lett) er det

1.jpg

Svært forenklet skal jeg nå forklare litt om hvordan dette egentlig foregår.

I fire år, helt siden toppmøtet i sørafrikanske Durban, er det forhandlet om en ny klimaavtale. Utallige møter er holdt, utallige utkast skrevet og forkastet.

Kommende lørdag klokken 18.00 skal denne Durban-prosessen avsluttes, og det franske vertskapet, overtar styringen i sluttspurten. Da rykker landenes ministre inn i forhandlingene. Fra mandag morgen til midnatt fredag skal utenriksminister Laurent Fabius lede 195 land frem til en avtale.

Avtaleutkastet har nå mer enn 1700 klammer. Det som står i klammene er det uenighet om.

Les også

Grønn jihad Norsk imam får internasjonal oppmekrsomhet for en ny jihad-vri

Her har du et eksempel fra avsnittet om hvilken ambisjon avtalen skal ha – altså om oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader eller to grader – og hvordan det skal formuleres. Stor uenighet:

6.jpg

Klamme-våpenet!

Å innføre en klamme brukes også som ”våpen”.

TEGNING: JENNY JORDAHL

Et eksempel:

I innledningen av avtalen skal det være et avsnitt som forklarer formålet – altså at man skal unngå farlig oppvarming. Der ligger det inne et forslag (i klamme) om at i tilpasningene til kommende klimaendringer må det tas hensyn til menneskerettigheter til urfolk og andre spesielt utsatte grupper.

Noen land avskyr enhver henvisning til menneskerettigheter.

Derfor ble det lagt inn forslag om at Palestinas rettigheter må spesielt ivaretas. Landene som la inn dette visste selvsagt at det aldri vil gå gjennom (i tillegg til at det er helt meningsløst akkurat i formålsparagrafen for en klimaavtale), men ved å legge det inn kan det brukes som brekkstang for å hive ut henvisningen til menneskerettigheter.

Norge fikk kjeft

Norges forhandlere ville prioritere å få inn henvisning til menneskerettigheter andre steder i teksten og varslet at de ville gå med på å fjerne det fra formåls-avsnittet. Det førte til et fryktelig oppstyr hos en rekke norske og internasjonale organisasjoner i sivilsamfunnet som sendte ut rasende pressemeldinger.

Ingen skal si det er lett å klimaforhandle!

Les også

Rekordvarmen – er det klima eller El Niño?

De mest vriene!

TEGNING: JENNY JORDAHL

Frustrasjonene til tross, på at det blir en klimaavtale i slutten av neste uke er fortsatt stor. Ikke minst fordi USA, Kina, alle EU-land og mange andre har vært tydelige på at e vil det.

Både offisielt og i forhandlingsrommene sier alle land at de ”vil ha en sterk avtale”.

Men i praksis er det noen som gjør seg så vanskelige som mulig for å trenere og trekke ut slik at avtalen skal bli så svak som mulig.

Verden land er ”organisert” i et utall grupper som samordner posisjoner. I gruppen ”oljeproduserende u-land” er Saudi-Arabia, Irak og Iran aktive – de ønsker så svake formuleringer som mulig på de fleste områder. I gruppen ”likesinnede u-land” er Malaysia aktive, og foreslo i går at man skulle senke tempoet litt, jobbe litt saktere og ha litt færre møter.

Disse små drypp bare for å gi et lite innblikk i hvorfor det blir så vanskelig når 195 land skal bli enige om én tekst.

Og du finner mer fra Jenny Jordahl her

  1. Les også

    Utslippene ingen land eier

  2. Les også

    Solberg planlegger større klima-kutt

  3. Les også

    Hva er en klimasuksess?

  4. Les også

    Obama la først ned en rose

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Olesklode

Olesklode

  1. VERDEN

    Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren

  2. VERDEN

    Kutt holder ikke lenger. Vi må suge CO₂ ut av atmosfæren

  3. VITEN

    Vet du hvorfor øyenstikkeren sjelden går på kino?

  4. VITEN

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  5. VITEN

    Unike norske naturbilder til topps i fotokonkurranse

  6. VITEN

    Verden deles i to: De som hater og de som elsker kull