Slik skal strandsonen i Oslofjorden gjøres mer tilgjengelig
Kun et tredjedel av strandsonen i Oslofjorden er tilgjengelig for almennheten. Nå vil regjeringen ha en gjennomgang av kommunenes praksis.
Oslo kommune har hatt en kampanje mot ulovlig bygging i strandsonen. Dette bildet ble tatt i mai 2020. På bildet er Reidun Bolsø (t.v.), friluftskoordinator i Bymiljøetaten og Lena Catrine Amdal i Plan- og bygningsetaten (t.h.). Foto: Espedal, Jan Tomas
Tilgangen på strandsonen blir dårligere og dårligere for de 1,6 millionene som bor langs Oslofjorden.
For å bøte på problemet, har Klima- og miljødepartementet kommet med flere tiltak i en fersk plan for Oslofjorden (se faktaboks).
– Hovedutfordringen er at du har en bit-for-bit nedbygging av strandsonen. De enkelte utbyggingene og dispensasjonene virker små selv, men i sum blir tilgangen til strandsonen dårligere, sier klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V).
I beltet som går 100-meter fra sjøkanten er det egentlig forbudt å bygge. Men kommunene kan gi dispensasjon. Her er det stor forskjell blant kommunene. Det er et problem, mener Rotevatn.
– Vi kommer til å gi statsforvalteren oppdraget med å følge opp praksisen i kommunene. Det er viktig å få kunnskap om hva som er grunnlaget for dispensasjonene som gis, og hvordan det påvirker tilgangen på strandsonen.
Vil gi hjelp til fjerning
Mange hus- og hytteeiere bryter loven når de utvider plenen, og setter opp gjerder, skilt og hagemøbler. Kommunene blir fort den svake part, når folk tar seg til rette i strandsonen.
Regjeringens svar er å vurdere å gi kommunene økt juridisk bistand.
– En del kommuner er usikre på jusen når det gjelder muligheten til å fjerne ulovlige inngrep. Et annet problem for kommunene er å klargjøre grensen mellom innmark og utmark. Juridisk bistand er noe flere kommuner har etterlyst, sier Rotevatn.
Strandsonen må være tilgjengelig for folk, mener klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V). Dette bildet ble tatt i fjor sommer i forbindelse med vern av Lurefjorden og Lindåsosane i Vestland. Foto: Bård Bøe
Men juridisk bistand er noe regjeringen foreløpig bare vurderer. Oslo Friluftsråd er ikke fornøyd med det.
– Jusshjelp til kommunene bør komme snarest mulig, er budskapet fra Kjetil Johannessen, som er nestleder i Oslo Friluftsråd.
Juridisk hjelp til kommunene er fornuftig, sier Fredrik Holth, som er dosent i juridiske fag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.
– Dette er egentlig å gjeninnføre en ordning som ble avviklet for noen år siden. For å oppnå målsetningen om at folk skal ha tilgang til strandsonen, er det viktig å følge opp med kontroll av at det ikke skjer etablering av ulovlige stengsler i strandsonen.
Kommunene har ikke alltid den nødvendige juridiske kompetansen til dette, sier Holth.
– Det er ressurskrevende saker som krever grundig kartlegging av de faktiske forhold og god juridisk kompetanse. I tillegg er det ofte snakk om et stort antall saker.
– Lære av hverandre
Det foreslås også å opprette et nettverk, hvor kommunene kan lære av hverandre.
Det kan disiplinere kommunenes praksis rundt dispensasjoner, mener Holth.
– I utgangspunktet er vilkårene svært strenge, så det er ikke regelverket det står på når det gjelder bygging i strandsonen.
Rotevatn er ikke bekymret for at nettverket blir et supperåd.
– Hver for seg sitter kommunene på betydelige virkemidler. Da er det klokt å sette seg sammen og lære av hverandre. Slik kan unødvendig nedbygging av strandsonen hindres.
Uro i øyparadiset: Krever riving av ulovlige badehus og brygger
– Store konsekvenser
– Kommunene har i dag ansvar for forvaltningen av strandsonen. Regjeringen pirker ikke i den lokale selvråderetten, sier Rotevatn.
– Kommunene skal fortsette å ha selvråderett og bestemme over arealplanene. Men jeg tror kommunene har godt av å snakke sammen og, slik at ting ses i en større sammenheng. Det hver kommune gjør virker smått alene, men i sum får det store konsekvenser.
– Dialog, kunnskapsinnhenting og vurderinger, er grunntonen i tiltakene. Vi mangler ikke pisk i dag, mener Rotevatn.
– Det ligger allerede en del pisk med forbud mot å bygge ned strandsonen. Men så er det unntaksregler vi er nødt til å se på.
Strandsoneunntak innvilges i en rekke saker
Vil ha statlige oppkjøp
At det kommer en plan nå er viktig, mener Oslo Friluftsråd.
– Det er et stort behov for flere tilgjengelige og tilrettelagte friområder rundt Oslofjorden, i en region som vokser med 20.000 mennesker årlig. Eksisterende friområder har i dag en intensiv bruk, noe vi blant annet så koronasommeren 2020, sier Johannessen.
Det er ett tiltak de savner i planen for strandsonen: mer penger til oppkjøp av strandeiendommer.
– Dette er en god investering med tanke på folkehelse.
Å få et nettverk med kommunene kan være et viktig bidrag, mener Johannessen. Men da må det også gis ressurser nok, sier han.
– Det har eksistert nettverk i flere år, men vi har opplevd at aktiviteten har variert litt.