Norge

Alt du lurer på om svineinfluensa

<div style="text-align:center;width:800px;height:600px"><script type="text/javascript">flashObject.write("http://media.aftenposten.no/mm/2009/10/28-svineinfluensasamlet/prosjekt.swf", { width:"800px", height:"600px", version:"9.0.0", params: {wmode:"opaque", allowscriptaccess:"always", allowfullscreen:"true", bgcolor:"#FFFFFF"}, flashvars: {}, alt:"<p><a href='http://www.adobe.com/go/getflashplayer' target='_blank'>Last ned Adobe Flash Player</a></p>", id:"kongografikk"}); </script></div><br></br> Her får du svar på mange av spørsmålene knyttet til svineinfluensa, hentet fra norske og svenske myndigheter.

  • Redaksjonen Aftenposten.no

OM PANDEMIENHvor kan jeg få svar på alle spørsmålene mine?Finner du ikke svar på dine spørsmål i denne artikkelen, så kan du prøve disse nettadressene:

Pandemi.no — her gir Folkehelseinstituttet svar på de fleste spørsmål.

Krisinformation.se Svenske myndigheters informasjonsside.

Du kan også ringe helsemyndighetenes pandemiinformasjon på telefon

815 55 015 . Telefonen er betjent mellom klokken 09.00 og 15.00 på hverdager. OM SVINEINFLUENSAHva er svineinfluensa?Svineinfluensa er det populære navnet for influensaviruset som heter Det nye influensaviruset A(H1N1) og som sprer seg som en pandemi over hele verden. Hvor kommer ny influensa A(H1N1)-viruset fra?Det nye influensaviruset A(H1N1) (svineinfluensa) som nå sirkulerer har vi ikke sett før, verken hos gris eller mennesker. Tester viser at viruset er en blanding av influensavirus fra gris, menneske og fugl. Det har vært utbrudd med svineinfluensa A(H1N1) hos mennesker i verden før, men dagens virus er en ny type. Hva er spesielt ved akkurat dette viruset?Det ble oppdaget i Mexico i våres for første gang, og er nytt for oss. Derfor er få immune. Det er mulig at vi har hatt noen som ligner før, og at det er grunnen til at eldre denne gangen ser ut til å klare seg bedre enn yngre. Ved vanlig sesonginfluensa er det motsatt. Hva er egentlig forskjellen mellom sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1)?Hovedforskjellen er at ny influensa A(H1N1) er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere. Nøyaktig hvor lenge en slik immunitet varer, vet vi ikke, men antakeligvis i flere år fremover. Den nye influensaen er en variant innenfor subtypen A(H1N1). Noen subtyper av influensavirus kan være mer sykdomsfremkallende enn andre. De fleste influensavirus gir samme symptomer, det vil si feber, hoste, sår hals, hodepine, muskelsmerter og nedsatt allmenntilstand. Barn kan av og til klage over magesmerter, og ved den nye A(H1N1)-influensaen har vi også sett at en del har fått diaré. Hvordan vet jeg om jeg har den?Det er nå ikke lenger nødvendig med laboratoriebekreftelse av alle mistenkte tilfeller av ny influensa A(H1N1). Folkehelseinstituttet har utarbeidet en veiledning til hjelp for leger som skal velge ut hvilke pasienter som bør utredes for smitte av ny influensa A(H1N1).Ved vurdering om en pasient har ny influensa A(H1N1) vil legen særlig vektlegge tre forhold:

  • Akutt innsettende feber (over 38 grader)
  • Luftveissymptomer (tørrhoste, sår hals eller tung pust)
  • Allmennsymptomer (sykdomsfølelse, hodepine eller muskel-/leddsmerter)
  • Ingen annen diagnose er mer opplagt

Enkelte pasienter med ny influensa A(H1N1) har i tillegg hatt oppkast eller diare.

.Må jeg testes for å vite om jeg har svineinfluensa?Det er ikke nødvendig å laboratorieteste av alle mistenkte tilfeller av ny influensa A(H1N1). Beslutning om behandling og smittevernveiledning må uansett tas før et eventuelt testresultat er klart. .Hvem blir testet for svineinfluensa?a) Personer som har økt risiko for komplikasjoner av influensa.

b) Personer med langvarige eller alvorlige symptomer, inkludert alle med pneumoni eller behov for sykehusinnleggelse.

c) Personer i situasjoner der det er viktig av smittevernhensyn å bekrefte diagnosen, for eksempel ved større utbrudd eller ved enkelttilfeller i institusjoner (inkludert sykehus).

d) Personer som har nærkontakter i risikogruppene.

e) Helsepersonell med usikre symptomer dersom det er viktig for arbeidsstedet å avklare diagnosen for eventuelt å forkorte fraværsperiode.

f) Av overvåkingshensyn ønsker vi inntil videre at det tas prøver av pasienter med typiske symptomer, men ingen kjent eksponering.

g) Personer med symptomer på influensa og som jobber tett med svinebesetninger.

Det er viktig å følge med på andelen av prøver tatt som er positive. Etter at smitten klart er til stede og sprer seg lokalt er slik overvåking mindre viktig.

Hva skal til for å bli lagt inn på sykehus?De aller fleste pasienter med ny influensa A(H1N1) kan pleies i hjemmet. Pasienter med mistanke om alvorlig sykdom vurderes for innleggelse i sykehus. Mange pasienter med alvorlig utfall har opplevd forverring etter fem-seks dager. Noen av tegnene på alvorlig sykdom er:

  • Alvorlige respirasjonsproblemer:
  • Blodig oppspytt
  • Brystsmerter
  • Dehydrering
  • Endret bevissthetsnivå
  • Rask forverring av sykdommen
  • Andre alvorlige symptomer.
    I sjeldne tilfeller kan legen vurdere at sykehusinnleggelse er aktuelt av smittevernhensyn, for eksempel når pasienten har et hjem der hjemmeisolering er vanskelig (f.eks. enkelte asylmottak og andre typer institusjoner). Hvor farlig er det nye viruset A(H1N1)?Ny influensa ser for de fleste ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa. Det er en viktig grunn til at norske myndigheter har beredskap og planer for organisering av samfunnet hvis dette skulle skje. Kommer vi til å få sesonginfluensa i år også?Det kan komme utbrudd av sesonginfluensa senere i høst, men denne vil trolig bli mindre utbredt enn vanlig. Det viser erfaringen land på den sørlige halvkule. Kan influensaen forandre seg slik at den blir mer aggressiv?Det er så langt ikke tegn til det, men når de fleste har hatt influensaen og blitt immune må den forandre seg ellers dør den ut. Men en forandring av av influensaviruset behøver ikke bety at den blir mer agressiv. Kan man få sykdommen på nytt om man har hatt den en gang?Nei, har man hatt den en gang blir man immun mot denne formen for influensa. OM VAKSINENJeg vil vaksinere meg. Hvor henvender jeg meg?Kommunene har ansvar for å informere sine innbyggere om hvordan vaksinasjonen vil skje og hvor innbyggerne skal henvende seg.

En del kommuner vil organisere vaksinasjonen via fastleger og helsestasjoner. Andre kommuner vil satse på massevaksinasjon ved at de som vil ha vaksinen møter opp i offentlig tilgjengelige lokaler etter annonsering i lokalavisen. Følg med på kommunens nettside og i lokalavisen.

. Det er kjøpt inn vaksine til hele befolkningen og alle som ønsker det vil etter hvert få tilbud om vaksinen. I første omgang er det personer i risikogruppene og helsepersonell som prioriteres. Hvem bør vaksinere segHelsemyndighetene anbefaler hele befolkningen å la seg vaksinere mot svineinfluensaen. Også barn helt ned til 6 måneder.

Når kommer vaksinen?Noe har kommet, men foreløpig har vi ikke nok til å dekke risikogruppene. Mer kommer fortløpende.

Når kan de som ikke er i risikogruppene bli vaksinert?Vi regner med å begynne mot slutten av november. Er det risiko knyttet til vaksinen?Fordelene ved vaksinering overstiger ulempene. Det er en langt større risiko for alvorlig sykdom og død ved influensa enn for mulige skadevirkninger av vaksinen. Derfor anbefaler vi vaksine. Er det noen som ikke bør ta den?De som har eggallergi bør vurderes av lege med allergikompetanse før eventuell vaksinering. Fordi vaksinene dyrkes på egg kan noen pasienter med allergi mot egg få reaksjoner på vaksinene. De aller fleste som har eller har hatt eggallergi kan likevel få vaksinene på vanlig måte organisert i primærhelsetjenesten under vanlig beredskap for allergisjokk.

Er vaksinen skikkelig testet ut?Da vi bestilte den, var den ikke det. Ettersom den nå er brukt over hele verden, begynner vi å få omfattende dokumentasjon. Hvis jeg har hatt sykdommen, bør jeg da vaksinere meg?Vi anbefaler det, fordi du ikke kan være sikker på at det virkelig er svineinfluensa du har hatt. Hvorfor skal ikke barn under seks måneder ta den?Fordi den ikke er testet i stor skala på så små barn. Må vi ta vaksinen to ganger?Det ser nå ut til at det vil holde med én vaksinasjon for de fleste. Kan vaksine skaffes gjennom andre kanaler?Det annonseres visst på internett, men vi anbefaler ikke noen å handle der; du vet aldri hva du får. Hvordan prioriteres vaksineringen

  • Gravide i 2. og 3. trimester.
  • Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 3-64 år, det vil si de med følgende tilstander: kroniske luftveissykdommer, kroniske hjerte/karsykdommer, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt, kronisk leversvikt, kronisk, nevrologisk sykdom eller skade, svært alvorlig fedme.
  • Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 65 år og eldre.
  • Helsepersonell anbefales å ta vaksine fordi de kan ha økt risiko for å bli smittet ved at de omgås mange syke mennesker.
    Etter at risikogrupper har fått vaksine får resten av av befolkningen tilbud om vaksine i følgende prioritering:
  • Familier til barn under 6 måneder.
  • De som er nærkontakter for kvinner som er gravid i 1. trimester.
  • Svinebønder.
  • Resten vil prioriteres i alderskohorter, hvor man starter med de yngste innbyggerne.
    Hvorfor skal man vaksinere seg?Det er to hovedgrunner til at myndighetene vil at du skal vaksinere deg:
  1. For å hindre at du blir syk og spesielt hos de som er i risikogruppene at de ikke skal få alvorlige komplikasjoner. 2. For å hindre at influensaen sprer seg. OM SMITTEHvordan smitter viruset?Ved dråpesmitte. Dråpene vi hoster ut, kan sveve i et rom i opptil flere timer. Hvor lang er inkubasjonstiden?Inkubasjonstiden, altså tiden fra man smittes til man blir syk er fra én til syv dager, men i gjennomsnitt tre dager. Bør man bruke munnbind?Helsedirektoratet anbefaler at syke kan bruke munnbind i situasjoner der man er i nærheten av andre. Det kan være i eget hjem, eller hvis vedkommende må forlate hjemmet ved for eksempel legebesøk. Munnbind kan også brukes av dem som har nær kontakt med syke, for eksempel i hjemmet. Om munnbindet brukes riktig, gir det god beskyttelse i en kort periode. Men det gir ikke beskyttelse etter at bindet er gjennomfuktet. Et godt munnbind vil være helt fuktig etter 30 til 60 minutter. Hvem er i risikogruppene?Gravide og pasienter med kroniske luftveissykdommer, kroniske hjerte/karsykdommer, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt, kronisk leversvikt, kronisk, nevrologisk sykdom eller skade, svært alvorlig fedme. Er sykdommen farlig folk som ikke er i risikogruppene?Det kan den være, men risikogruppene er mest utsatte. OM SYKDOM OG SYMPTOMERSymptomene?Akutt feber over 38 grader, hoste, sår hals, vondt i kroppen. Det kan være vanskelig å skille influensa fra vanlig forkjølelse, men det verker i kroppen og du er generelt mer medtatt. Er det alltid sånn?Nei, du kan ha svineinfluensa uten feber eller hoste, og du kan faktisk ha den uten å merke det. Men det er uvanlig. Hva gjør jeg når jeg merker symptomene?Hold deg hjemme, ta gjerne Tamiflu. For å få Tamiflu, må du fylle ut et skjema på apoteket og og du får Tamiflu reseptfritt og til redusert pris.

Hvor lenge varer det, når er jeg frisk?Vi har sagt syv dager. Selv om du blir feberfri før, regner vi med at du er smittefarlig i syv dager fra du merker sykdommen. Vi skal ikke oppsøke lege, men hvor lenge er det forsvarlig å gå med feber uten tilsyn?Du kan gå mange dager, men må vurdere allmenntilstanden. Føler du deg ekstra dårlig, bør du kontakte lege. Under sykdommen, er det grenser for hvor mye slim kroppen kan produsere?Nei. Så lenge du spiser og drikker vil den produsere slim. Men når sykdommen gir seg, vil produksjonen gå tilbake til det normale. OM BARN OG SVINEINFLUENSAHvordan virker influensaen på barn under to år?Spedbarn og barn opp til to år blir ofte litt sykere enn eldre barn, og skal derfor følges nøye om de har symptomer på influensa. De kan ha behov for kortere sykehusbehandling om de har problemer med å spise eller å puste. OM BESKYTTELSEBør oppholdsrommene til syke vaskes eller desinfiseres etterpå for å fjerne smittefaren?Nei, viruset lever ikke mange timer på dørhåndtak, bord og lignende. Er det farlig å spise svinekjøtt?Nei, heller ikke kjøtt fra svin med influensa. Sykdommen smitter ikke ved å spise kjøtt. Hvorfor ble kjøttet på smittede svin destruert?Det var av hensyn til dyrehelsen og for å hindre smitte blant griser. Bare den første besetningen ble slaktet. Er det noen risiko ved å bruke håndsprit?Håndsprit og alkoholgele er meget brannfarlige væsker og skal brukes med forsiktighet. Den kan antennes av ild eller gnister. Pass derfor på at hendene er tørre før du tar i noe. Sprit fordunster fort. Kilder:

Pandemi.no

Direktør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet

Helsedirektoratet

Krisinformation.se

FRAVÆR I OSLO-SKOLENEHer er diagrammet som viser det svineinfluensa-relaterte fraværet i Oslo-skolene.

Debatten om pandemien

Foto: Scanpix

Svineinfluensaen skaper frykt, forvirring — og ikke minst et behov for å dele og diskutere. Aftenposten har samlet de største debattene.

Les også

  1. Debatten om pandemien

  2. Rasjonerer munnbind

Les mer om

  1. Helse