Norge

«De pasientene som ikke gir seg, de får»

Hver dag foretar legene på Norges største kreftklinikk tøffe prioriteringer. Ofte er de alene om valgene. Mangel på tydeligere retningslinjer gjør at de mest ressurssterke vinner frem, forteller de.

Kreftlegene Kirsten Sundby Hall, Petter Brandal, Harald Holte og Erik Wist er glad for debatten om prioritering i helsevesenet. Selv foretar de vanskelige valg og prioriteringer på vegne av pasientene hver dag. OLAV OLSEN

  • Olav Olsen (foto)

Denne uken har Aftenposten i en serie artikler satt søkelys på de vanskelige valgene i Helse-Norge:

Forrige lørdag varslet

Les også

«Dette er så vondt å snakke om at det er blitt tiet ned i lang tid. Men nå må vi være ærlige.»

at prioriteringene i helsevesenet vil bli langt tøffere.

Overlegene Erik Wist, Harald Holte og Kirsten Sundby Hall og kreftlege Petter Brandal ønsker denne debatten velkommen. De vet kanskje mer enn noen hvilke vanskelige valg som gjøres allerede i dag.

OM PASIENTENE

De fire legene forteller om pasienter som langt oftere orienterer seg på nettet om hva som finnes av behandling for deres diagnoser.

— Dessverre er veldig mye av det de kommer over, som er svært dyre medikamenter med dårlig eller ingen effekt. Mye er bare humbug, sier Wist. Han har vært kreftlege i 29 år.

Men av og til finner pasientene på egen hånd behandling som legene vet om, men som det offentlige ikke finansierer. Legene kan da søke om å få innført medisinen for å tilby den til utvalgte pasienter. Legene forteller at de ofte får innvilget disse søknadene om unntak, spesielt dersom legemidlene allerede er godkjent i USA eller land i Europa.

-Dilemmaet er hvilke pasienter vi skal søke om unntak for. Hvem skal bestemme hvor grensen går? Det er kanskje enklere å søke for en ung trebarnsmor enn en 70-åring, men dette er ekstremt vanskelige valg for oss leger å ta alene. Jeg mener vi trenger tydeligere retningslinjer å forholde oss til, sier Hall. Hun forteller at slik det er i dag, kan mye avgjøres av hvor ressurssterk og pågående pasienten selv er.

— Det vil jo være sånn at de pasientene som ikke gir seg, de får. Hvis jeg har dem på ryggen hele tiden, er det klart jeg skriver noen ekstra søknader.

Professor Stein Evensen ved Rikshospitalet sa onsdag til Aftenposten at manglende retningslinjer for prioritering gjør at ressurssterke pasienter får bedre behandling.

OM LIVSFORLENGENDE BEHANDLING

Et sentralt spørsmål i prioriteringsdebatten er hvor mye penger som bør brukes på livsforlengende behandling. Ca. 25 prosent av alle utgifter i helsevesenet går til behandling i siste leveår. 60 prosent av disse pasientene er eldre. Samfunnsmedisiner Per Fugelli, som selv har hatt en alvorlig kreftdiagnose det siste året, advarer mot å investere mye i livsforlengende behandling for å vinne noen få uker eller måneder ekstra. Vi må forsone oss med at døden kommer, mener han.

Det synet får støtte av legene på Radiumhospitalet.

— Vi ser jo pasienter som pantsetter hus og hjem og oppsøker miljøer i utlandet for å gripe det siste lille de har igjen av håp. Det er viktig at vi som leger hjelper dem å forsone seg med at behandlingen bør avsluttes, sier Wist.

Flere ganger i uken bestemmer legene at all behandling skal stanses. Det er kanskje det vanskeligste vi gjør, sier legene.

-Men det er viktig å slutte av i tide. Noen behandlinger blir meningsløse når de varer for lenge, forteller Bardal. Han måtte for få dager siden gi den tunge beskjeden til en av sine pasienter.

De fire legene er enige om at det ofte er pårørende som ivrer mest for å utsette døden og fortsette i det lengste med livsforlengende behandling.

De etterlyser oppfølging av de «stoppreglene» som finnes, og tydeligere retningslinjer som kan hjelpe legene å få aksept for slike valg.

— Vi trenger hjelp til å være modige nok til å stoppe i tide. Det enkleste, og det som gjør deg mest populær som lege, er ikke å avslutte, ikke å gi opp, sier Wist. Han mener helsevesenet kunne spart mye penger ved å avslutte tidligere det han omtaler som «meningsløse forsøk på forlengelse av livet».

OM PENGER

Kreftlegene er enige om at en sterk opptatthet av økonomi bryter med deres oppdrag som lege.

— Vi må forholde oss til at behandlingen kan bli for dyr. Det er selvsagt viktig å avslutte livsforlengende behandling i tide, men det bør først og fremst være av hensyn til pasienten, ikke fordi prisen er for høy, sier Holte. Han har jobbet med kreftmedisin siden 1982.

Helsedirektøren sa forrige lørdag at kreftpasienter oftere vil få nei til ny, men for dyr behandling. En maksimumsgrense på 425000 for et ekstra leveår er blitt lagt til grunn for å avslå flere nye kreftmedisiner det siste året.

De fire legene behandler noen av Norges dyreste pasienter, men tenker sjelden over beløpsgrenser.

— Vi har hørt rykter om Finansdepartementets grense på 425000, men det er ikke sagt høyt før nå. Det er et vanskelig tall å forholde seg til for oss, forteller Wist.

Han leder Norsk Bryst Cancer Gruppe og engasjerer seg ofte for å få innført nye og dyre medikamenter i Norge.

— Når vi oppdager medikamenter som vi mener har stor effekt, kjemper vi hardt for å få dem inn, uavhengig av pris. I forbindelse med at vi for eksempel tok i bruk legemiddelet Herceptin, satset vi nok mer på tilgivelse fremfor tillatelse, smiler Wist.

Men helsemyndighetene er ofte lite villige til å innføre nye behandlinger, mener han.

-Det sies mye nei i norsk helsevesen. Slik har det vært i flere år. Offentligheten har ikke vært klar over det, men vi som jobber med dette til daglig, vet at det foregår harde økonomiske prioriteringer.

OM POLITIKERE

Etter helsedirektørens utspill på lørdag var helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tidlig ute og forsøkte å tone ned debatten med å si at «hennes største bekymring er at den bare skal skape usikkerhet og unødvendig bekymring om ting som kanskje ligger 20 år frem i tid». Senere har kritikken om at hun er feig og skygger unna, haglet fra flere hold.

Også på Radiumhospitalet opplever de politikerne som for fjerne i debatten.

— Jeg savner politikere som er langt mer prinsipielle. De må være tydelige, ikke bare gå ut og berolige, sier Petter Brandal. Selv om han mener prioriteringsdebatten er et politisk ansvar, er han redd for at det ikke er hos politikerne man vil finne de gode løsningene.

— De velges for fire år av gangen og tør vel kanskje ikke å markere seg på temaer som dette. Det er synd. Da overlates beslutningene i større grad til oss leger og til helsebyråkratiet med Helsedirektoratet i spissen, sier Brandal.

  1. Les også

    - Helseministeren svikter de svakeste

  2. Les også

    Kunne vært i jobb om sykdommen var blitt oppdaget tidligere

  3. Les også

    Helseministeren: Skaper unødig frykt

  4. Les også

    Lever på overtid – til skyhøy pris

  5. Les også

    Bruker millioner for ett ekstra år

  6. Les også

    «Dette er så vondt å snakke om at det er blitt tiet ned i lang tid. Men nå må vi være ærlige.»

  7. Les også

    Pris for ett ekstra leveår: maks 425.000 kroner

  8. Les også

    – Modig av helsedirektøren

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norge er sist ute med å tilby effektiv kreftmedisin | Oluf D. Røe

  2. DEBATT

    Hvordan sørger vi for likeverdig kreftbehandling over hele landet?

  3. NORGE

    Kreftpasient Ali får gratis medisin gjennom forskning mens han venter på at helsemyndighetene i Norge skal gi klarsignal

  4. A-MAGASINET

    Hele livet har hun hjulpet folk å dø. Nå må hun hjelpe seg selv.

  5. DEBATT

    Må være grenser for avansert kreftbehandling

  6. NORGE

    Leger blir fortvilet når de må si nei til medisiner som kan hjelpe