Norge

1 prosent av voldtektene ender med fellende dom

– Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være. Det er ikke en rettsstat verdig, mener voldtektsforsker Siri Thoresen.

  • Kjetil Østli
  • Helle Aarnes
  • Thomas Olsen

Vi er snart i mai. En deilig, berusende vårmåned, full av russefeiring, 17. mai, vennefester og utepils. De neste ukene vil hundrevis av mennesker utsettes for en av lovens mest alvorlige forbrytelser.

I løpet av bare dette året vil det finne sted mellom 8000 og 16.000 voldtekter eller voldtektsforsøk i Norge.

Antallet tilsvarer innbyggertallet i en liten, norsk by, på størrelse med Askim, hvert år.

Ingen har helt presise tall på prosessene fra voldtekt til fellende dom. Men Aftenposten har de siste månedene satt sammen tall fra politiet, SSB og andre offentlige kilder. Resultatet er dyster lesing:

  • Ni av ti som opplever en voldtekt, anmelder ikke forbrytelsen.
  • Åtte av ti voldtekter som likevel anmeldes, henlegges av politiet.
  • Av sakene som ikke blir henlagt, men når rettssalen, ender hver fjerde med frifinnelse.
    Oppsummert: De aller fleste voldtekter blir i dag aldri anmeldt.

Hvis de blir anmeldt, blir de trolig også henlagt av politiet og når aldri en rettssal. Forsvinnende få av alle voldtekter ender med fellende dom.

Er det noen vits å anmelde en voldtekt? I A-magasinet fredag stiller vi dette spørsmålet til en rekke eksperter og ofre.

Ni av ti anmelder aldri

I fjor la Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) frem en voldtektsundersøkelse på oppdrag av regjeringen. Over 4500 tilfeldig utvalgte fra hele landet ble telefonintervjuet. Funnene var nedslående:

Vold og overgrep er rett og slett ganske vanlig, og mye forblir skjult for politi og rettsvesen:

  • 9,4 prosent av alle norske kvinner er blitt voldtatt
  • 1,1 prosent av alle menn.
  • Ni av ti anmeldte ikke overgrepet.
  • Hver tredje fortalte aldri noen om voldtekten.
  • Halvparten av kvinnene opplevde at politiet ikke etterforsket saken da de fikk kjennskap til den.
    — At så få saker anmeldes, og enda færre ender med dom, er viktige og skremmende funn, sierSiri Thoresen, som la frem undersøkelsen for NKVTS.

Siri Thoresen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Foto: Privat

Hun mener det kan være gode grunner for å ikke anmelde.— At man kan ha mer å tape på å anmelde, enn på å la være, er en fallitterklæring som ikke er en rettsstat verdig. Hvis du er et firma, og 90 prosent av de potensielle kunder velger ikke å bruke deg, da er noe galt. Da har du definitivt et forbedringspotensial, sier Thoresen.

Amnesty: Politiet har et ledelsesproblem

FN rettet senest i fjor kritikk mot det norske rettsvesenets behandling av voldtektssaker. For mange henlegges, og straffeutmålingen er for mild, var dommen.

Patricia Kaatee, spesialrådgiver på voldtekt i Amnesty International, er «svært bekymret».

— Vi har mislyktes når overgrepsutsatte ikke orker påkjenningen ved anmeldelse og rettssak. Når normen ikke lenger er å anmelde så alvorlige overgrep, blir det i realiteten straffefritak for voldtekt. Og overgrepene fortsetter, sier Kaatee.

- Treg og lemfeldig etterforskning

Patricia Kaatee, spesialrådgiver i Amnesty. Foto: Privat

Hun er blant dem som mener politiet ikke gjør en god nok jobb.— De hevder at voldtekt er vanskelig å bevise, fordi det er «ord mot ord» og fordi «ofre venter for lenge med å anmelde». Det kan godt være. Men svært ofte tar det for lang tid før politiet tar tak i saken, og etterforskningen er for lemfeldig. Dette fører ofte til at bevis ikke blir gode nok, og anmeldelsen henlegges. Politiet har et ledelsesproblem når de ikke erkjenner at ganske mange saker blir dårlig etterforsket, sier Kaatee.

Politigranskning: Dårlig etterforskning

Hvorfor anmelder så få?

Kripos’ voldtektsgruppe peker selv på at «manglende tillit til politiets og rettsapparatets forventede håndtering av anmeldelsen kan ha stor betydning i vurderingen av om voldtekten skal anmeldes eller ikke».

I fire av ti overgrepssaker er etterforskningen for dårlig, konkluderer en fersk rapport om politiets arbeid med seksualforbrytelser.

En gruppe nedsatt av Politidirektoratet har gjennomgått 237 anmeldte overgrep i ti politidistrikter. Den omfattende evalueringen slår fast at politiets innsats svinger fra effektiv og grundig til slurvete hastverksarbeid.

  • I 61 prosent av sakene var etterforskningen av «høy eller meget høy kvalitet og effektivitet».
  • Mens 39 prosent – nesten fire av ti saker – får vurderingen «lav eller meget lav kvalitet og effektivitet».
    Litt over halvparten av sakene, 55 prosent, ble oppklart.

Men oppklaringsprosenten steg til 70 i sakene med høy og meget høy kvalitet på politiarbeidet, viser rapporten.

Er det noe vits i å anmelde?

  • En rekke voldtektsofre og eksperter har fått spørsmålet. Svarene de gir er et nederlag for rettsstaten Norge.
  • Aftenposten har laget flere saker om temaet
  • Les mer her.
  • Følg debatten #bare1av100

Les mer om

  1. Voldtekt
  2. Overgrep

Relevante artikler

  1. NORGE

    Er det vits i å anmelde voldtekt?

  2. NORGE

    Hun har delt hemmeligheten. Hvem har ansvaret for å anmelde farens overgrep ?

  3. NORGE

    Flere vil være åpne om å ha blitt utsatt for overgrep

  4. NORGE

    Store protester mot voldtekts-frikjennelser mandag ettermiddag

  5. SID

    Gutt (19): Det er søren meg ikke lett å være en voldtatt gutt

  6. DEBATT

    Meninger: Sex uten samtykke = voldtekt