Norge

Norske barn er blitt sunnere

For selv om barna fremdeles spiser for mye mettet fett, har sukkerinntaket gått ned. På Skøyen barneskole består lunsjen av sukkerfri yoghurt, grønnsaker og grovbrød.

Sunniva Kordhal Fidje, Ingeborg Henjum, Helle Hallenstvedt Stenberg og Kaisa Wilberg Paulsen har alle med seg matpakke hjemmefra. Foto: Ingar Storfjell

  • Petter Winther

– Jeg har med meg sukkerfri Go'morgen-yoghurt og polarbrød med brunost, forteller Ingeborg Henjum.

– Og jeg har med brødskiver, gulrøtter og eple, sier Sunniva Kordhal Fidje, mens hun tar ut en eplebit av matpakka.

Etter et besøk på Skøyen barneskole kunne Aftenposten slå fast at fjerdeklassingene har sunne matpakker.

– Vi drikker vann til maten

Og Ungkost-undersøkelsen som ble offentliggjort på tirsdag konkluderer faktisk med at norske barn har blitt sunnere. Sist gang undersøkelsen ble gjennomført var i 2000, og den største endringen som har skjedd siden da er at sukkerinntaket til barna er redusert betydelig. En halvering av inntaket av brus og saft har mye av æren for dette.

– Jeg har med vann, sier Helle Hallenstvedt Stenberg, som har med seg ei drikkeflaske som hun har fylt opp med vann fra springen.

Alle de fire fjerdeklassejentene drikker vann til maten, selv om Kaisa Wilberg Paulsen avslører at det hender hun drikker saft i helgene.

Alle jentene drikker vann fra springen. Ingeborg Henjum fyller opp tanken. Foto: Ingar Storfjell

Første undersøkelse på 16 år

– Det er veldig gledelig å se at sukkerinntaket har gått ned, sier ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo, Lene Frost Andersen.

Tirsdag morgen inviterte Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet, til frokost for media og andre interesserte. På menyen sto det grove rundstykker og en rykende fersk undersøkelse.

Ungkost er en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant norske 4.- og 8.-klassinger, og er den eneste av sitt slag.

Ernæringsprofessor ved Universitetet i Oslo, Lene Frost Andersen, vil at barn skal spise mer frukt og grønt. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Mindre sukker, ellers få endringer

Formålet med undersøkelsen er å undersøke om barn og unges matvaner har endret seg over tid. Undersøkelsen har blitt gjennomført to ganger tidligere: i 1993 og i 2000.

I 2000 konkluderte undersøkelsen med at barnas kosthold i stor grad var i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet, men at barna fikk i seg for mye mettet fett og sukker, og for lite kostfiber.

Nå har altså inntaket av sukker gått betydelig ned, men Andersen påpeker at barna fremdeles spiser for mye sukker.

Ellers har matvanene endret seg i liten grad siden 2000.

Ingeborg Henjum (t.v) spiser sukkerfri youghurt med smak av kokos og ananas. Helle Hallenstvedt Stenberg er fornøyd med brødskive. Foto: Ingar Storfjell

Sukkerfri yoghurt på tilbud

Fjerdeklassejentene som for tiden benyttet seg av tilbudet om aktivitetsskole (skolefritidsordningen) får bare lov til å drikke brus og spise godteri i helgene.

– Hver lørdag får jeg åtte smågodt, forteller Kaisa med oppspilte øyne.

– Men Ingeborg, hvorfor spiser du sukkerfri yoghurt?

– Det var pappa som kjøpte det fordi det var på tilbud. Dessuten har de sukkerfrie yoghurtene mye mer spennende smaker! utbryter Ingeborg.

Holdningsendringer alene ikke nok?

Nettopp pris er noe som kan få folk til å endre matvanene sine, det tror i alle fall Camilla Stoltenberg, som er direktør ved Folkehelseinstituttet.

Hun legger ikke skjul på at det er vanskelig å endre matvaner, noe undersøkelsene deres har vist. Inntaket av mettet fett har for eksempel ikke endret seg i særlig grad siden sist undersøkelsen ble gjennomført, til tross for at det de fleste har fått med seg at man bør spise mindre av dette.

– Pris og tilgjengelighet er viktig, fordi de påvirker våre valg. I tillegg bidrar de til å utjevne sosiale forskjeller, sier Stoltenberg.

Brød, havreyoughurt og vann, det er lunsjen til Kaisa Wilberg Paulsen. Foto: Ingar Storfjell

Mindre sukker kan ha gitt resultater

Vi kan allerede ha sett de første resultatene av reduksjonen i barnas sukkerinntak. Dette mener i alle fall Haakon Meyer, som er overlege ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har gjennomført fire barnevektstudier siden 2008. Formålet med disse studiene har vært å dokumentere og følge utviklingen av overvekt og fedme blant barn.

– Studiene viser at andelen overvektige barn har stabilisert seg, mens andelen med overvekt og fedme blant voksne synes fortsatt å gå opp.

Når det gjelder den gunstige vektutviklingen hos barn kan man ikke bevise at det er reduksjonen i sukkerinntaket som er årsaken til dette, men Meyer sier at disse to utviklingene passer sammen.

– Denne utviklingen hos barn er veldig gunstig, fordi det lover godt for fremtiden, fortsetter Meyer.

– Norske barn kommer godt ut

Barnevektstudien er en del av en internasjonal studie, og Meyer forteller at barn i Norge kommer godt ut om vi sammenligner oss med de andre landene som er med i undersøkelsen.

– Vi er faktisk blant de bedre i klassen. De høyeste forekomstene av overvekt blant barn finner vi sør i Europa, for eksempel i Italia.

Les mer om

  1. Folkehelseinstituttet
  2. Helsedirektoratet
  3. Helse
  4. Næringsmiddelindustrien
  5. Kostholdsråd