Norge

Regjeringen ba eksperter vurdere hvordan flyktningkrisen blir i år. Her er svarene de fikk.

En topptung analysegruppe advarer Regjeringen i hemmelig rapport: Flyktningkrisen kan skje i år igjen.

Sylvi Listhaug og Erna Solberg har fått råd fra de beste hodene i regjeringsapparatet. Cornelius Poppe/ NTB scanpix

  • Hans Henrik Torgersen
    Journalist

I februar utnevnte regjeringen en spesiell analysegruppe som skulle gi ekspertråd om flyktningsituasjonen. Gruppen ble oppnevnt som følge av den voldsomme økningen i antallet asylsøkere høsten 2015, og målet var å gi Regjeringen den beste informasjonen og innsikten, slik at man kunne fatte beslutninger som hindret et nytt asylsjokk.

Les også

Tyrkia har drevet lengre vekk fra EU - kuppforsøket kan dytte dem helt ut

I fire scenarioer beskriver ekspertgruppen hva som kan ramme Norge i tiden som kommer. Den siste utviklingen i Tyrkia, har på nytt gjort flere av scenarioene høyaktuelle.

  • Justisdepartementet: Fortsatt stor usikkerhet knyttet til asyltallene

Det er spesiell usikkerhet knyttet til avtalen mellom EU og Tyrkia som kan føre til en rask økning i antallet migranter som kommer til Europa, sammen med trusselen fra menneskesmuglere som åpner nye ruter utenom Tyrkia.

Scenarioene

1. Fra ukontrollert migrasjon til kvote og effektiv yttergrensekontroll

Det første scenarioet er et såkalt «best case alternativ». Her forutsetter man at avtalen mellom EU og Tyrkia holder stand, noe som gjør at antallet migranter inn i Hellas holder seg lavt. Likevel tar man høyde for at Norge kan måtte ta mot en del kvoteflyktninger som følger avtalen med Tyrkia. Et slikt scenario vil også medføre at den grensekontrollen Schengen-landene har innført siden høsten 2015, blir borte. Det vil ifølge analysen medføre at Norge i en kort periode kan få en viss økning i antallet uregistrerte asylsøkere.

Konsekvens: Lave/håndterbare ankomster til Norge, særlig via EUs kvotesystem.

Analysegruppens dom: Mulig/lite sannsynlig

Kommentar: – Dette scenarioet har faktisk i stor grad slått til i perioden som har gått siden dette ble skrevet. Tyrkia bruker sin kapasitet til å hindre flyktninger å ta seg over til Hellas. Et spørsmål er hva som skjer videre med flyktningene i Tyrkia. Hjelpen til nærområdene må bli langt mer omfattende – og uttak av kvoteflyktninger til andre land burde være vesentlig større, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til Aftenposten.

Flyktninger i Tyrkia på grensen til Syria. Et av de store spørsmålene er om menneskesmuglere vil klare å åpne nye ruter til Europa, og hva man klarer å gjøre for å stagge dem. UMIT BEKTAS / Reuters, NTB scanpix

2. Kvote og nye ruter

Hva skjer hvis Tyrkia-avtalen med EU faktisk fungerer. Vil flyktningene styre unna Tyrkia – og hvilke ruter vil de da følge?

Er det sikkert at EU makter å sette inn effektive tiltak for å motvirke effekten av dette. Det er utgangspunktet for det andre scenarioet toppbyråkratene har analysert. De beskriver kampen mot menneskesmuglere, som hele tiden vil jobbe for å åpne nye ruter inn i Europa, som en katt-og-mus-lek – der sikringen av yttergrensene hele tiden utfordres av kriminelle elementer.

Hvis presset på Europa fortsetter langs nye ruter, til tross for at avtalen med Tyrkia beskrives som veldig krevende for hele Europa inkludert Norge. Spesielt fremtiden til Dublin-systemet vil avgjøre hvor mange uregistrerte asylsøkere Norge og Norden må håndtere.

Konsekvens: Økning i ankomsttallet til Norge, muligens særlig for Dublin-asylsøkere dersom registreringsrutinene i første ankomstland forbedres i forbindelse med styrket yttergrensekontroll.

Analysegruppens dom: Mulig/sannsynlig

Kommentar: - Nye smuglerruter vil åpne seg. Det er alltid noen som har råd til å betale. Det er usikkert om det vil komme opp i et tilsvarende antall til det vi har hatt før. De nye rutene vil være mye dyrere og betraktelig farligere, ettersom man enten må reise veldig langt, eller man må gjennom en annen konfliktsone, sier forskningsprofessor Morten Bøås ved NUPI.

3. Sammenbrudd og renasjonalisering

Worst case-scenarioet fra toppbyråkratene beskriver hva de frykter vil skje hvis EUs avtale med Tyrkia ikke holder, samtidig som EU ikke klarer å organisere grensepakken for kontroll med yttergrensene til Schengen. Det vil bety at tilstrømmingen av flyktninger sørfra fortsetter med uforminsket kraft. Byråkratene beskriver hvordan et slikt utfall vil få flere EU-land til å etablere egen grensekontroll, og stenge grensen helt. I verste fall kan et slikt scenario føre til at Schengen-samarbeidet bryter helt eller delvis sammen, og dermed settes Dublin-forordningen ut av kraft. Situasjonen i Hellas, Italia og potensielt for andre yttergrenseland i sør og øst vil da bli kritisk. Konsekvensene for Norge vil i første omgang ikke være så dramatiske, ifølge byråkratene, men på sikt vil et sammenbrudd i EUs arbeid for felles løsninger bety en lang rekke negative konsekvenser for Norge og Norden.

Konsekvens: Lavere ankomsttall til Norge grunnet økt grensekontroll langs reiseruten til Norge.

Analysegruppens dom: Mulig

Kommentar: – Jeg tror ikke den kommer til å bryte sammen. Tyrkia sitter med bukta og begge endene, og EU vil gjøre hva som helst for å beholde avtalen. Samtidig betyr dette at Tyrkia har stengt sin grense mot Syria, og at syrerne er mer overlatt til seg selv enn tidligere, sier Einar Wigen, postdoc-stipendiat og Tyrkia-ekspert ved Universitetet i Oslo.

Høsten 2015 eksploderte antallet asylsøkere som kom gjennom Russland til Norge. Nå tror de fleste det ikke kommer til å skje igjen. Poppe, Cornelius / NTB scanpix

4. Den arktiske ruten åpnes

I løpet av noen hektiske høstmåneder kom hele 5445 asylsøkere til Norge over grensen fra Russland. En avtale mellom Norge og Russland har så langt ført til at ingen asylsøkere har kommet den samme veien i 2016.

I dette scenarioet tar byråkratene for seg hva som vil skje hvis Russland på ny åpner for transitt gjennom sitt territorium til grensen mot Norge.

Det åpnes også for at Baltikum kan bli en ny rute som vil gi økt trykk på Skandinavia. Det mest alvorlige er likevel hvis den arktiske ruten øker på en måte som gir omfattende tilflyt av flyktninger. Et slik scenario forutsetter at Russland i en viss grad aktivt gjør noe. Ifølge analysen er neppe det aktuell russisk politikk nå. Men i verste fall kan dette medføre at Norge havner i en situasjon som er sammenlignbar med Hellas.

Konsekvens: Stor økning i ankomsttallet til Norge, muligens lavere Dublin-andel, med mindre mange kommer fra Finland eller Baltikum.

Analysegruppens dom: Lite sannsynlig

Kommentar: – Når det gjelder direkte Russland-Norge virker det som om den avtalen man har inngått er i begges myndigheters interesse. Jeg ser heller ikke for meg at man får trafikk gjennom Finland og Baltikum til Norge, så jeg er enig i konklusjonen, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Asyltallene har gått i bunn: Slik stoppet man flyktningstrømmen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Justisdepartementet
  2. Erna Solberg
  3. Utenriksdepartementet (UD)
  4. Tyrkia
  5. EU
  6. Schengen
  7. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. VERDEN

    - Fortsatt stor usikkerhet knyttet til asyltall

  2. NORGE

    Anundsen ber EU-kommisjonen om å få forlenge grensekontrollen til Norge

  3. NORGE

    UDI: Ingenting tyder på at fjorårets asylsituasjon vil gjenta seg

  4. LEDER

    Aftenposten mener: En avtale med Libya løser ikke migrantkrisen

  5. KOMMENTAR

    I Sør-Europa har migrantkrisen ikke sluppet taket | Per Anders Madsen

  6. NORGE

    Ny nedjustering i prognosene: Forventer 10.000 asylsøkere i år