Norge

Denne gassen reddet ozonlaget. Nå kan den bli en farlig klimatrussel.

HOKKSUND (Aftenposten): Verden kan bli enige om nok en klimamilepæl - et tilnærmet forbud mot klimafarlige kjølegasser.

Tom Erik Hole og Buskerud Kulde har begynt å bruke en kjølegass som bare skader klimaet en tredjedel av gassen de brukte før. Likevel har den en drivhuseffekt som er mer enn 1000 ganger av hva CO2 har. Foto: Ingar Storfjell

  • Arild Færaas

Har du et luftkondisjoneringsanlegg hjemme? Dersom kjølegassen som ligger lagret der slipper ut i lufta, kan det bidra like mye til global oppvarming som cirka ett års bilkjøring.

Dette selv om anlegget ditt bare har en kilo kjølegass, og ett års bilkjøring kan slippe ut et par tonn CO₂. Det er fordi kjølegassen, som sannsynligvis vil være av typen HFK (også kalt F-gass), har en relativ effekt på flere tusen ganger av hva CO₂ har.

Utslipp av kjølegassen HFK har økt ekstremt mye de siste årene på verdensbasis, mens en egen avgift i Norge har bidratt til at utslippene her har stabilisert seg de siste årene.

Selv om F-gassene nå bare utgjør et par prosent av klimagassutslippene, kan utslippene mangedobles i årene fremover.

Disse HFK-gassene ble tatt i bruk på 90-tallet, da KFK, som ødelegger ozonlaget, ble forbudt. Så HFK-gassene har altså reddet ozonlaget, som nå er i ferd med å bli friskt.

Men 20 år etter, har redningen for ozonlaget blitt en trussel for klimaet.

CO₂ kan faktisk være kjøleløsningen

Tom Erik Hole er daglig leder i Buskerud Kulde i Hokksund. I garasjen viser han oss et kjøleanlegg som skal installeres hos en fruktprodusent, med HFK-gass.

– Jeg husker på nittitallet at faren min og jeg fylte HFK-gass på et anlegg. Da tenkte jeg at nå hadde vi endelig et miljøvennlig anlegg.

  • Forskere med gladmelding: Ozonlaget på bedringens vei

Men nei da. Anlegget ødelegger ikke ozon-anlegget, men det ikke er bra for klimaet.

– Jeg mener det er rett om HFK skal fases ut, men jeg tror nok det vil ta 20 år, sier Hole.

Tom Erik Hole, daglig leder i Buskerud Kulde, viser frem skapet hvor utstyret som brukes i CO2-kjøleanlegg brukes mens i resten av verkstedet er det stort sett utstyr til å lage HFK-kjøleanlegg. - Jeg håper at når jeg går av med pensjon er det utstyret til HFK-gassene som ligger i et skap. Foto: Ingar Storfjell

Ammoniakk og propan er alternativer i kjøleanlegg, men de er henholdsvis giftige og eksplosjonsfarlige. Løsningen kan faktisk være CO₂, som gjerne blir sett på som den store stygge klimaulven.

Men dersom all HFK skulle blitt erstattet av CO₂, vil volumet av CO₂ som slippes ut, bare virke marginalt på den globale oppvarmingen.

– Vi har bygget noen få CO₂-anlegg. Men problemet er høyt trykk, slik at rør kan ryke for eksempel. Akkurat nå er vi tidlig i utviklingen, men jeg har troen på det i fremtiden, sier Hole.

Helgesen har håp om snarlig vedtak

Til helgen er det et ekstraordinært møte i Wien om endringer i Montreal-protokollen (den hvor de ozonødeleggende KFK-gasser ble forbudt).

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har et håp om at landene snart kan bli enige om nedfasing av HFK-gasser også. Det er snakk om et mål som gjør at bruken skal ned med 85 prosent.

Vibecke Asphaug ved Returgass i Hokksund får inn HFK-gass på slike gassflasker. Foto: Ingar Storfjell

– Om vi ikke gjør noe, kan den utgjøre 20 prosent av klimagassutslippene i 2050, og det kan bidra til en halv grad ekstra oppvarming, sier statsråden til Aftenposten.

Årsaken til at det ikke er snakk om et totalforbud, er ifølge Helgesen at det vil være fungerende utstyr som skal fylles på og hvor den totale miljøkostnaden vil være større ved «skroting».

Samtidig finnes det mindre bruksområder som mangler alternativer.

India er et nøkkelland

Særlig i fattige land i varme strøk (især India) forventes det en ekstrem økning i kjølemarkedet i årene fremover når stadig flere vil kjøle ned hverdagen sin. Dette vil kunne føre til en kraftig økning av HFK-gassutslipp i årene fremover.

I slike tanker sendes gassene til Frankrike, hvor de blir forbrent og destruert. Foto: Ingar Storfjell

Om det ikke blir enighet i Wien til helgen, har lederne en ny sjanse i Kigali i Rwanda til høsten.

– Det er en prinsipiell enighet mellom landene om nedfasing, men hvem og hvordan man skal betale, vil nok bli et tema, avslutter statsråden.

I EU er det allerede bestemt at de mest skadelige HFK-gassene skal utfases om noen år.

OPPDATERING: Det ble ikke enighet i Wien i helgen, men det forventes at det skal bli enighet i Kigali, Rwanda i oktober.

– I løpet av forhandlingene her i Wien har landene beveget seg nærmere hverandre, men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår for at vi skal kunne enes om et ambisiøst nedfasingsregime, sier statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet til NTB.

Vil ha mer gass i retur

Lisbeth Solgaard er leder i Norsk kjøleteknisk forening og daglig leder for stiftelsen Returgass i Hokksund, hvor importører og produsenter av kjøleanlegg kan levere tilbake kjølegasser, og få betalt tilbakeavgiften som er høyere jo mer klimaskadelig den er.

– I fjor tok vi imot cirka 40 tonn HFK. Men samtidig regner vi med at 600 til 800 tonn HFK-gass går ut på markedet hvert år i Norge. Vi får inn for altfor lite. Det som ikke kommer til oss eller havner i gjenbruk, havner trolig opp i luften, sier hun.

Den norske staten regner med å få inn over 400 millioner kroner i avgifter fra F-gasser i år.

Les mer om

  1. Klima
  2. CO2
  3. Ozonlaget
  4. Wien
  5. Rwanda
  6. Vidar Helgesen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Utslipp av superkraftige klimagasser skal kuttes

  2. POLITIKK

    Regjeringen vil utrede hel eller delvis elektrifisering av Mongstad, Kårstø og Melkøya

  3. KRONIKK

    Hvem gjør mest for klimaet, Knausgård?

  4. NORGE

    «Tidenes klimabudsjett» koster milliarder for bilistene og kan øke utslippene

  5. A-MAGASINET

    Lei av dystre klimanyheter? Her 11 eksempler på tiltak som fungerte

  6. A-MAGASINET

    Familien droppet flyturene - nå går italiaferien på skinner