Norge

Vurderer skjerpet sikkerhet rundt Cappelen etter Jensens forklaring

Informant «GT 007» ble blåst i Oslo tingrett. Ifølge Eirik Jensen tok politiet hasjpartier fra Bandidos og Hells Angels etter tips fra Gjermund Cappelen.

Fortsatt isfront i Oslo tingrett. Erik Jensen (t.h.) forklarte seg onsdag i detalj om sitt 20 år lange forhold til hasjimportøren Gjermund Cappelen. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

  • Jan Gunnar Furuly
    Journalist

Det var knyttet stor spenning til Jensens forklaring i retten onsdag om sitt 20 år lange samarbeid og kjennskap til Cappelen.

– Vi forsto tidlig at Gjermund Cappelen var en person med unik innsikt, spesielt i lukkede miljøer, også utenfor landets grenser. Muligens er han en av de beste kildene vi har hatt, sa Jensen.

Politimannen og hasjimportøren møttes for første gang våren 1993, da Jensen pågrep Gjermund Thorud, som han het den gangen, med 93 gram hasj.

– Han bidro til et stort antall oppklarte saker i inn- og utland, forklarte han og opplyste om beslag av narkotika knyttet til kriminelle motorsykkelklubber og et hasjparti på 2,5 tonn som skulle til den danske fristaden Christiania.

Taust fra MC-klubber

I de kriminelle miljøene kan det å bli kjent som tyster eller politiinformant få alvorlige konsekvenser.

Aftenposten oppsøkte onsdag lokalene til både Hells Angels og Bandidos i Oslo, men ingen av motorsykkelgjengene ønsket å kommentere opplysningene som fremkom i retten.

Cappelens sikkerhet vurderes nå fortløpende både ved Ila fengsel og av Bærums-politiet, får Aftenposten bekreftet.

– Det har vært noen utfordringer rundt Gjermund Cappelens sikkerhet hele veien, og hvilke tiltak vi skal sette i verk er til løpende vurdering, sier direktør Knut Bjarkeid ved Ila.

– Sitter det innsatte på Ila fra de kriminelle MC-miljøene?

– Vi kommenterer ikke hvem som soner hos oss, sier Bjarkeid.

Senest for en uke siden skrev VG at Bandidos-profilen Lars Harnes (48) var blitt overført til isolat på Ila etter å ha trakassert pedofile medfanger.

Cappelen soner i dag på en avdeling hvor han har fellesskap med 14 andre innsatte.

Politiet tett på

Visepolitimester Terje Nybø i Oslo politidistrikt sier de følger med på hva som kommer frem i Oslo tingrett:

– Sikkerheten rundt Cappelen og Jensen er til fortløpende vurdering, sier Nybø.

Onsdag ble tre tungt kriminelle vist bort fra Oslo tinghus etter å ha blitt nektet adgang til rettssal 250 der saken mot Cappelen og Jensen går. Det er tredje dagen på rad at politiet bortviser kriminelle fra rettsforhandlingene.

Og da Jensen og hans samboer forlot Tinghuset onsdag ettermiddag, sto fem bevæpnede politifolk på trappen og holdt utkikk i hver sin retning.

Aktor Kristine Schilling (t.v.) stilte onsdag en rekke kritiske spørsmål om Eirik Jensen forhold til instruksene om behandling av informanter og kilder. Her er hun sammen med Spesialenhetens nestleder Guro Glærum Kleppe. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Cappelens forsvarer, advokat Benedict de Vibe, velger å tro at det Jensen sa om hans klient var for generelt til å endre sikkerhetssituasjonen.

– Men han skal snart tilbake til fengselet, og der sitter det over hundre kriminelle. Ikke alle er like komplisert skrudd sammen i hodet. De trekker slutninger fort. Derfor kan det lett oppstå vanskelige situasjoner, sier de Vibe.

Truet på livet

Sommeren 1993 mottok Thorud trusler fra den såkalte «Nordlandsmafiaen», og han ringte Jensen for å få råd.

Resultatet ble den såkalte «Flydropp-saken», hvor politiet først lå klar og ventet da 13 kilo amfetamin ble kastet ut fra et småfly ved Lillesand. Jensen og hans menn fra narkotikaseksjonen pågrep 12 menn fra den kriminelle nettverket rundt Alta-mannen Gunnar Evertsen.

Benedict de Vibe (t.v.) avviser at han godkjente at Gjermund Cappelen skulle være politiinformant i forbindelse med den såkalte Flydropp-saken i 1993. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Jensen sa i sin forklaring at de Vibe personlig hadde godkjent at Cappelen skulle være informant i forbindelse med denne saken.

De Vibe avviser tvert at hans klient har opptrådt som informant og kilde for politiet.

– Dette er ikke riktig. Jeg var selv forsvarer for en av dem som ble tiltalt i denne saken, og kunne ikke drevet med slik rolleblanding, sier en tydelig irritert de Vibe.

Jensen: Nødrett til forsvar

I 1993 registrerte Jensen Cappelen som GT007 i politiets informantregister.

Den tidligere politioverbetjenten, som er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til smugling av 13,9 tonn hasj, omtalte det at han å snakke ut om han beskrev som sin tidligere informant og kilde som noe av det vanskeligste han har gjort i hele sitt liv.

– Jeg må gjøre dette, nærmest av nødrett, for å forsvare meg mot de alvorlige beskyldningene som rettes mot meg, sa han.

Jensen sa han følte seg dolket i ryggen av Cappelen, men la til at han ikke bærer nag til ham.

Han gjorde det klart at han ikke ville droppe konkrete navn på personer i den åpne forklaringen for Oslo tingrett onsdag. En mer detaljert gjennomgang av kriminelle som har vært involvert i en rekke store straffesaker som kom til på bakgrunn av tips fra Cappelen, er ventet torsdag ettermiddag.

Da har tingretten i samråd med aktørene varslet at de vil vedta lukkede dører.

Den pensjonerte politimannen opplyste at Cappelen på et tidspunkt fikk utbetalt 70.000 kroner av Oslo-politiet for sitt arbeid som informant. Det er det største beløpet som er utbetalt som refusjon for utgifter til en slik medhjelper av politiet.

Både aktor Kristine Schilling fra Spesialenheten og rettens administrator Kim Heger stilte Jensen en rekke kritiske spørsmål om hans håndtering av informanter og kilder gjennom perioden fra 1993 til 24. februar 2014, da han ble arrestert.

I flere timer ble Jensen grillet om sitt forhold til instrukser om informant- og kildebehandling, et regelverk han selv som en pioner på feltet hadde vært med på å skrive i detalj.

– Instruks er bare en «rettesnor»

Jensen slet med å forklare hvorfor han selv ikke hadde fulgt disse reglene, og rettens medlemmer hevet øyenbrynene da aktor konfronterte ham med ting han hadde sagt i tidligere avhør om instruksene.

– Instruksverket er nøye og nitid – men det er nå en gang slik at man etter en tid tilegner seg visse måter å arbeide på. Det viktigste for meg var å gjøre informasjon tilgjengelig for politiet, sa Jensen.

Han uttalte også at instruksene bare var «rettesnorer» som var skrevet for å veilede yngre politikolleger som kom rett fra kurs.

– Kan man fravike instruksen hvis man er litt eldre? Hvem bestemmer dette, eller kan den enkelte polititjenestemann vurdere dette selv, ville Schilling vite?

– Det er mange forskjellige måter å forholde seg til en instruks, uten å bryte den. Jeg har hatt en stor grad av tillit fra mine sjefer til å gjøre en del av disse vurderingene selv, svarte han.

Nedgraderte alle informanter til kilder

Jensen opplyste at han allerede i 1995 nedgraderte Cappelen fra informant til kilde. Det innebar mindre rigid loggføring og dokumentasjon av møtene mellom de to. Etter gjentatte spørsmål fra aktor bekreftet Jensen at han aldri hadde gjort lydopptak av samtalene med Cappelen.

Og da han i 2005 fikk mer administrativt ansvar, nedgraderte Jensen alle sine øvrige informanter på samme måte.

– Irrelevant merkelapp

Jensens forsvarer, John Christian Elden, mener det er uvesentlig hvilken juridisk merkelapp som settes på kontakten mellom hans klient og Cappelen.

– Det som er viktig er hvilke opplysninger som er gitt om Cappelen. Ble de nedført og hvorfor var det mye kontakt med de? Det er det som er bevistema, sier han.

– Det kan virke som at Cappelen og de andre informantene ble nedgradert av Jensen ut fra rene bekvemmelighetshensyn?

– Ja, dels bekvemmelighetsårsak og dels hvor troverdig Cappelen kunne være. En informant må være klar til å møte i retten og forklare hva vedkommende har gjort. Politiet må gå god for at han ikke har provosert frem noe som kan føre til straffefrihet for mistenkte gjerningspersoner, sier Elden.

Les mer om

  1. Eirik Jensen-saken
  2. Oslo
  3. Bandidos
  4. Hells Angels
  5. Hasj
  6. Politiet