Norge

Denne meldingen varmet politiske debattanter i Norge. Men eksperter ser risiko for en hardere tone også her.

Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre fikk stor respons da hun ønsket SV-politiker god bedring.

Da SV-politikeren ble rammet av slag, fikk han en hjertevarm oppmuntring fra sin politiske motstander i Høyre.

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

Da stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) sendte støttemelding til kollega og politisk motstander Nicholas Wilkinson (SV), strømmet likerklikkene på Twitter inn.

– Jeg ble overrasket over at det fikk så mye oppmerksomhet, sier Tybring-Gjedde.

For henne er respekt for hverandre et premiss for å være politiker.

– Jeg skjønner ikke at det skal være noe særlig unikt å skrive en sånn melding til en beintøff politisk kollega, sier hun.

Men kunne dette ha skjedd i USA hvor politikere som hamrer løs på hverandre, er daglig kost?

– Ja, for all del, sier USA-ekspert ved Universitetet i Bergen, Hilmar Mjelde.

Den avdøde republikanske senatoren John McCain mottok støttende ord også fra demokrater da han ble syk.

Da republikaneren John McCain ble syk i fjor sommer, tvitret demokrat og senator Kirstin Gillibrand for eksempel:

«Vi ber for deg hver dag, John. Vi elsker deg. Takk for motet og din ekstraordinære innsats og lederskap.»

– Toppolitikerne i USA vet at personkritikk er en del av spillet. Det er ofte et forsøk på å piske opp egen grasrot og ikke et uttrykk for personlig fiendskap, forklarer Mjelde.

Norske politikere er avhengige av å kunne samarbeide

Norske politikere er prisgitt personkjemi for å kunne samarbeide på tvers av partiene, mener sosiologiprofessor Toril Aalberg ved NTNU.

– Det at Siv Jensen samarbeider godt med Erna Solberg og Trine Skei Grande, har hatt mye å si, sier Aalberg.

– De har et godt og kollegialt forhold til politikere de kan være svært uenige med politisk, sier hun.

Ved første øyekast står den norske tonen i kontrast til det harde politiske ordskiftet man finner i USA før mellomvalget den 6. november.

Toril Aalberg er professor i sosiologi ved NTNU. Hun mener Norge er langt fra amerikanske tendenser, men sier det er grunn til å følge med på utviklingen av hvordan polariseringen utvikler seg.

I en artikkel i Aftenposten mener forskere at det amerikanske demokratiet trues.

For eksempel mener et flertall amerikanere at folk i det andre partiet er en trussel mot landet.

Selv om Norge er langt unna «amerikanske tilstander», mener kildene Aftenposten har snakket med, at det er grunn til å følge utviklingen i det norske politiske samfunnet. Dette er fire trender som bekymrer:

1. Netthets

I september lanserte Amnesty International rapporten Kvinnelige politikeres erfaringer med netthets. Hovedfunnene er:

  • Syv av ti kvinnelige rikspolitikere sier hets har gjort dem mer forsiktige.
  • En av tre har sluttet å ytre meningene sine på nettet.
  • Ni av ti mener at hetsen fremprovoseres av enkeltsaker.

Kvinner hetses ikke mer enn menn, mener Amnesty, men hetsen er både mer personlig og seksualisert, konkluderer organisasjonen.

Dét får støtte fra alt fra statsminister Erna Solberg til unge kvinner, både på politisk høyre- og venstreside, skrev Aftenposten i omtalen av rapporten.

2. Personangrep

Frp-nestleder Sylvi Listhaugs Facebook-post om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», førte til at Listhaug gikk av som justisminister.

I sin nye bok «Der andre tier» skriver Sylvi Listhaug om debatten etter Facebook-statusen som førte til at hun trakk seg fra Regjeringen.

– Hun går knallhardt til angrep på andre politikere ved å spille på fiendebilder, påstander om forræderi og kjente konspirasjonsteorier. Det bidrar helt klart til å nøre opp under hatet, sier leder ved Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo.

Leder ved Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo, mener personangrep på politikere bidrar til å nøre opp under hatet.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa i en tale til landsstyret 13. mars at «Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert nører opp under akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli».

Slike personangrep der man tillegger politiske motstandere motiver, har man i stor grad vært skånet for i Norge. Men det er tendenser til det.

3. Populistisk retorikk

Også Aalberg mener vi har noen tendenser i norsk politikk som nører opp under splittelse.

– Den populistiske retorikken vi ser i Norge, virker i seg selv polariserende, sier hun og utdyper.

– Ett av kjennetegnene ved populismen er jo at de hevder å snakke på vegne av folket, samtidig som minoriteter eller eliten beskrives som fiender av folket, sier Aalberg.

Sosiologiprofessor Toril Aalberg tror ikke vi får Trump-tilstander i Norge.

Denne typen populisme har ifølge Aalberg av flere grunner ikke spesielt sterk oppslutning i norsk politikk, men hun mener det er et fenomen det er all grunn til å ta på alvor og følge med på.

4. Ikke plass til nyanser

Mathilde Tybring-Gjedde mener kravet om korte og skarpe budskap skaper utfordringer.

– Budskap må ofte formuleres kort for at de skal nå gjennom i den store informasjonsflyten. I det forsvinner en del nyanser, sier hun og trekker frem et eksempel.

Mathilde Tybring-Gjedde synes det er vondt å få kritikk . – Jeg har innsett at hvis jeg skal være i politikken over lengre tid, må jeg få tykkere hud, sier hun.

– Vi (Høyre) la frem en integreringspakke denne uken. I den lå det ikke noe klart standpunkt som kan gjøre SV frustrerte. Og det er jo ikke noe spennende å skrive om.

Les flere saker om dette temaet:

Les mer om

  1. Politikk
  2. Retorikk
  3. Debatt
  4. Netthets
  5. Trend
  6. USA