Norge

Ny barnevernsreform skal gi barn og familier tidligere hjelp

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne har tro på at mer ansvar til kommunene vil gi et bedre barnevern.

  • I dag er barnevernet noen steder en slags «hemmelig tjeneste» som andre i kommunen ikke helt vet hva holder på med, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Det vil hun ha slutt på.

— Derfor er den nye reformen av barnevernet så viktig, sier hun.

— Når vi nå gir kommunene mer ansvar for barnevernet, ønsker vi at alle lokale velferdstjenester som jobber med barn og oppvekst vil samarbeide bedre rundt barn og familier. Det stiller krav til effektiv organisering og god ledelse.Det finnes mange faglig dyktige medarbeidere på flere felt ute i kommunene som jeg håper nå kan utfylle hverandre bedre, sier barne- og likestilingsminister Solveig Horne.

— Hvis en sak ikke gir grunnlag for et barnevernstiltak, kan det tenkes at familien bør få en annen form for oppfølging. Ellers risikerer kommunen bare å møte den samme saken etter noen år, men da som en alvorlig barnevernssak.

Vil rydde opp i uklar ansvarsfordeling

Horne har jobbet med barnevernet i ti år som stortingspolitiker og barneminister, og før det i kommunepolitikken. Nå vil hun rydde opp i samarbeidsproblemene mellom stat og kommune.

— Tre rapporter har uavhengig av hverandre vist at det er problemer i samhandlingen mellom statlig og kommunalt barnevern, påpeker hun.

Hvordan vil det enkelte barn og familie med behov for tiltak fra barnevernet merke bedring etter reformen?

— Målet er å komme tidligere inn i familier som trenger hjelp, for å unngå omsorgsovertagelser.

- Hva er det største problemet i barnevernet i samarbeidet mellom kommune og stat i dag?

— Kommunene opplever at tilbudet de etterspør til det enkelte barn ikke blir møtt på en god nok måte. Det tar for lang tid før staten finner fosterhjem, og ofte finner vi ikke rett hjem til barnet. Store reiseavstander er også en utfordring. Når kommunene får et helhetlig ansvar for fosterhjem, vil de som kjenner familien og er lokalkjent lettere kunne rekruttere fosterforeldre blant slektninger eller i nærmiljøet.

Når kommunene får et mer helhetlig ansvar, vil det bidra til å ufarliggjøre barnevernet, meenr Horne. Johannessen, Sara

Reformen vil bidra til å ufarliggjøre barnevernet

— Barnevernet ute i kommunene møter mye kritikk - hjelper det da å gi kommunene enda mer ansvar?

— Kritikken går både på at barnevernet griper inn for tidlig og gjør for mye, og at de griper inn for sent og gjør for lite. Det er for eksempel en kjent sak at mange minoritetsfamilier har liten tillit til barnevernet fordi de er redde for at barnevernet skal komme og ta barna fra dem. Når kommunene får et helhetlig ansvar med større vekt på forebygging og oppfølging, vil det bidra til å ufarliggjøre barnevernet og tydeligere vise at det er en hjelpeinstans som kan bistå familiene med tiltak i hjemmet. Det blir lettere når man har en tverrfaglig tilnærming og ser alle velferdstjenestene for familier og barn under ett.

- Barnevernsreformen forskutterer kommunereformen og sier at større kommuner vil gi et bedre barnevern – men hva er egentlig den optimale størrelsen på en barneverntjeneste?

— Denne reformen vil ikke tre i kraft før rundt 2020. Vi regner med at kommunesammenslåingen vil være godt i gang før det. Men det er ikke nødvendig med store kommuner for å få et godt barnevern - i dag er det flere mindre kommuner som har et godt interkommunalt samarbeid om barnevern.

Statsråden var glad for å få fakta på bordet om vold i innvandrerfamilier:

Les også

Horne og Tajik: Åpner for å kartlegge vold basert på etnisitet

Mer planlagte løp for barn og familier

Vil det følge med nok penger til å gjennomføre reformen?

— Når staten ikke skal ha ansvaret for fosterhjem lenger, vil disse pengene overføres til kommunene. Men like viktig som penger er en kompetanseheving i barnevernet. Der legger vi opp til en stor satsing som starter nå, flere år før reformen kommer på plass. Vi skal systematisk kartlegge hvilken kompetanse kommunene trenger for å kunne påta seg et større ansvar. Vi vil ta i bruk verktøy og metoder som gjør det lettere å bruke kunnskapen i praksis og gi mer planlagte løp for arbeidet med barn og familie. Forutsigbarhet for barn og familier som møter barnevernet må være et mål.

- Hvordan skal kompetansen til de ansatte heves?

— I år er det satt av penger på budsjettet til en vikarordning slik at kommunene kan sende barnevernsansatte og barnevernsledere på videreutdanning. - En rapport utarbeidet av Vista Analyse forteller at kommunene er i stand til å klare nye oppgaver, forutsatt at det gjennomføres en kompetanseheving.

Fagfolk sendte bekymringsmelding om barnevernet:

Les også

«En lang rekke barn blir utsatt for grov uforstand og overgrep i dagens barnevern»

Sped— og småbarn skal være statens ansvar

Noe skal fremdeles være statlig - utredning av de minste barna på 0-6 år. Hvorfor?

— Mange kommuner har etterlyst et tydeligere statlig ansvar for spesialistutredning av sped- og småbarn. Helsetilsynet har pekt på at kvaliteten i barnevernstjenestenes undersøkelsesarbeid og utredninger er svært varierende. Vi vil gi staten ansvar for å tilby utredninger av barn i alderen 0-6 i alvorlig risiko. Kommunene kan henvende seg til staten for bistand i krevende saker.

- Hvor skal de minste utredes?

— De yngste barna krever ofte spesialisert utredning. Det kan skje ved foreldre- og barnsentrene som i dag. Vi vil også utvikle dagbaserte og hjemmebaserte utredningstilbud. Små barn utsatt for omsorgssvikt kan være vanskelige å fange opp, og skadevirkningene ved for sen inngripen kan være svært store. Her må vi øke tilbudet.

Kommunene vil få velge fritt blant barnevernsinstitusjoner

- Hva skjer med barnevernsinstitusjonene i det nye barnevernet?

— Staten skal fortsatt ha ansvaret for institusjonstilbudet i barnevernet, men det skal bli større valgfrihet for kommunene. Vi skal opprette en portal som gjør at kommunene kan ta gode valg, både mellom offentlige og private institusjoner.

Noen av de største utfordringene på dette området i dag handler om at kommunene ikke kan velge institusjonsplass fritt, fordi dagens system forutsetter at staten fyller opp egne institusjoner før de tilbyr plass i private.

  1. Les også

    Kronikk: Vil politikerne ha barnevernet? | Jóna Hafdis Einarsson og Vigdis Bunkholdt

  2. Les også

    «Idag virker lovene mot hverandre» Lene Vågslid, Ap

  3. Les også

    I 22 land demonstrerer folk mot norsk barnevern. Bakgrunnen er et vedtak i en bygd på Vestlandet. 

  4. Les også

    Både advokater og psykologer tjener godt på fylkesnemndene

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fylkesmannen vet om flere unge lovbrytere som ikke har fått god nok hjelp i Oslo

  2. NORGE

    Horne satser på tidlig innsats i barnevernet

  3. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  4. NORGE

    Fylkesmannen om de to ungdomskriminelle brødrene: Oslo brøt loven

  5. NORGE

    Regjeringen skal granske over hundre saker for å øke tilliten til barnevernet

  6. NORGE

    Februar: Byrådet skrøt av sin nye institusjon for unge gjengangere. Ennå har ingen ungdomskriminelle flyttet inn.