PST kan få tilgang på spiondata de selv ikke har lov til å skaffe seg
EOS-utvalget vil undersøke hvordan nordmenn har blitt påvirket av overvåkingen som Edward Snowden har avslørt.
Problemstillingen ble først belyst av Klassekampen i juni, som da skrev at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ikke kunne utelukke at de mottar data fra det amerikanske PRISM-programmet.
Spørsmålet er prinsipielt viktig, fordi man kan tenke seg at både Etterretningstjenesten og PST mottar informasjon om norske borgere fra utenlandske partnere – opplysninger som de enten av lovmessige eller andre grunner ville vært avskåret fra å innhente på egen hånd. Dette kan inkludere informasjon som for eksempel NSA har skaffet seg via PRISM-programmet.
EOS-utvalget: — En utfordring
E-tjenesten har for eksempel ikke lov til å innhente informasjon om norske borgere så lenge de oppholder seg i Norge, mens PST er underlagt strenge begrensninger i blant annet straffeprosessloven og politiloven.
Eldbjørg Løwer leder Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget:
— Det er en utfordring at for eksempel PST kan få tilgang på informasjon de selv ikke ville fått skaffet seg ved hjelp av sine metoder. Vi pekte også på dette i årsmeldingen for 2011, sier hun til Aftenposten.
Har du tips i denne saken? Kontakt journalistene direkte, eller bruk vår krypterte varslingstjeneste.
Hun bekrefter også at EOS-utvalget etter sommeren vil se på det som er kommet ut av Snowden-avsløringene og hvilke konsekvenser det kan få for nordmenn.
Tettere bånd
Båndene mellom norske og utenlandske tjenester er blitt tettere med årene. Både E-tjenesten og PST har uttalt at samarbeidet med utlandet er av helt avgjørende betydning.
- Skremmende at folk gir blaffen i overvåkingen
PST samarbeider med rundt 60 sikkerhetstjenester i utlandet, og bekrefter at de mottar opplysninger fra disse.— PST mottar tips både fra samarbeidende tjenester og andre. Alle tips vi mottar gjennomgår en bearbeiding og en analyse, og vi er regulert i måten vi håndterer tips på. Lovverket regulerer oss, og vi har også interne instrukser for hvordan vi håndterer informasjon, hvordan det bearbeides og benyttes. Vi blir også kontrollert i etterkant, både i form av en egen internkontroll, samt kontroller i regi av Justisdepartementet og EOS-utvalget, sier informasjonsrådgiver Siv Alsén.
«Overskuddsinformasjon»
Hun kan imidlertid ikke gå inn på hvordan informasjonsutvekslingen foregår i praksis.
E-tjenesten vil heller ikke redegjøre for hvordan såkalt overskuddsinformasjon fra utenlandske tjenester blir håndtert.
— E-lovens paragraf 3 hjemler at E-tjenesten kan etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land. Dette er viktigere i dag enn noensinne. Alle slike samarbeidsforhold er godkjent av Forsvarsdepartementet. Av forståelige grunner kan imidlertid ikke tjenesten gå inn på hvilke land dette gjelder eller innhold og omfang av ulike samarbeidsrelasjoner, sier sjef for E-tjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.
Taus om kilder
Grandhagen viser til at E-tjenesten aldri tidligere har kommentert spørsmål knyttet til tjenestens kilder, metoder og kapasiteter, og at de heller ikke vil gjøre dette i fremtiden.
Tyskerne raser over overvåking, mens nordmenn tier
— EOS-utvalget har gjennom inspeksjoner og øvrig kontrollvirksomhet fokus på at E-tjenesten overholder bestemmelsene som beskytter norske personer, samt tjenestens deling av informasjon med samarbeidende tjenester. EOS-utvalget har gjennom årene ikke hatt vesentlige merknader til tjenestens virksomhet.
Slik overvåkes du
KART: Se hvordan utenlandske e-tjenester kan plukke opp informasjon om din telefon og internettbruk. De svarte linjene på kartet under viser hvor kablene går om du er på en amerikansk nettside.
