Opprivende konflikt preger Bane Nor – under halvparten av 4500 ansatte har tillit til ledelsen

14 måneder etter at Jernbaneverket ble Bane Nor, preges organisasjonen av en opprivende konflikt mellom ledelsen og mange av de 4500 ansatte.

At partene mandag møter hos Riksmekleren for å finne en løsning, gjør en konflikt om arbeidstid og rettigheter synlig for offentligheten. Men ifølge forbundet handler den om mye mer enn det.

– Det har oppstått et klima som ikke er bra i det hele tatt. Det er de ansatte mot ledelsen. To forskjellige planeter. Det har skåret seg fullstendig, sier forbundsleder Jane B. Sæthre til Aftenposten.

– Var dette under utvikling også da Elisabeth Enger var sjef for Jernbaneverket og senere Bane Nor, i 2016?

– Det kom et markant skifte fra den dagen hun ble opptatt med å bygge opp det overordnede Jernbanedirektoratet, og Bane Nor ble overlatt til Gorm Frimannslund.

– Ansatte sier at det pågår en krig internt i Bane Nor?

– Man skal ikke kalle noe som dette for en krig. Men frontene er steile. Kjernen er ledelsens mangel på kunnskap om og kompetanse på jernbanedrift, sier Sæthre.

Tirsdag morgen kan 110 medarbeidere være i streik.

«Et brutalt ønske om å gå ut over lovens grenser»

Slik forklarer Jane B. Sæthre situasjonen:

– De ansatte har i over ett år forsøkt å få på plass en tariffavtale, helt uten at man opplever å ha kommet i dialog med ledelsen. Partene har på sett og vis slitt hverandre ut. Den nye ledelsen forventer at vi skal ha en mer «fleksibel og moderne struktur». Ordet «moderne» går igjen, men det er bare en av flere floskler uten innhold.

– Det handler om arbeidstid og forutsigbarhet rundt når folk skal på jobb, som: skal jeg på jobb i helgen? Hvor lenge skal jeg jobbe? Det er oppstått et rått og brutalt ønske om strekke ansatte til ytterpunktene, til lovens grenser, og ut over det. Et brudd med kulturen fra Jernbaneverket. Der det for øvrig aldri var noen uvilje til å jobbe overtid, sier Sæthre.

I Bane Nors medarbeiderundersøkelse i 2017 svarte 45 prosent at de hadde tillit til ledelsen. Siden er situasjonen ifølge Jernbaneforbundet kraftig forverret.

– Ansatte sier at avstanden mellom ledelse og ansatte aldri har vært større, noe som omfatter årene i Jernbaneverket (JBV)?

– Jeg kjenner meg igjen i det. Det har vært stor utskifting i ledelsen, der ingen som har kommet inn har kunnskap fra ledelse eller drift av jernbane. De kommer fra olje og luftfart. De har en helt annen måte å snakke til folk på. Kulturen vi er stolte av, det vi kaller å ha jernbanedrift- og kompetanse under huden, synes å være en verdi de ønsker å bli kvitt, sier Sæthre.

Fra annet hold får Aftenposten opplyst at det går et skille for misnøye mellom faggruppene som jobber skift, togledere, togekspeditører og folk med ansvar for signal, og ingeniører og akademikere i Bane Nor.

– Har god dialog med tillitsvalgte

– Det blir påstått at det aldri i JBV/Bane Nors historie har vært større avstand mellom ansatte og ledelse?

– Det vil jeg ikke kommentere. Så lenge har jeg ikke vært der, sier Gorm Frimannslund. Han vil heller ikke kommentere medarbeiderundersøkelsen.

Aftenposten har oversendt anklagene fra Jernbaneforbundet. Disse velger han å svare samlet på med følgende uttalelse:

«Vi ønsker et åpent og tillitsfullt forhold i Bane Nor. Som konsernsjef opplever jeg at vi har en god dialog med konsernets tillitsvalgte i våre sentrale samarbeidsutvalg.

Samtidig forstår jeg godt at det å gå fra å være ansatt i staten med tjenestemannsloven, til å være ansatt i en virksomhet med et annet avtalesystem kan oppleves som en stor overgang.

Overgangen har skapt usikkerhet, men jeg understreker at målet er ryddige og trygge arbeidsforhold for våre ansatte. Det fortjener de, jeg har dyp respekt for kunnskapen og kompetansen om jernbane blant ansatte og ledere i Bane Nor. For øvrig praktiserer vi i dag de samme lønns- og avtalevilkår som gjaldt i Jernbaneverket. Slik vil det være frem til nye avtaler inngås.