Norge

Hvor sunne er økologiske matvarer?

Det går mot økokrangel når en rapport neste uke sammenlikner økologisk og konvensjonell mat uten å ta hensyn til miljømessige forskjeller.

spc2c474-sk_xvLN31h.jpg
  • Yngve Ekern
    Yngve Ekern
    Journalist

Coop melder at salget av økologiske varer steg med 26 prosent det siste kvartalet, sammenliknet med samme periode i fjor.

Men er en økologisk gulrot virkelig mer helsebringende enn en helt vanlig gulrot?

Svaret som kommer i en rapport Mattilsynet har bestilt fra Vitenskapskomiteen (VKM) og som offentliggjøres 30. april er antakelig dette:

Nei, ikke noe særlig.

Ingen miljøutredning

Økobevegelsen, her representert ved Regine Andersen i Oikos, mener selve spørsmålet er mangelfullt.

— Miljøeffekter er blant de viktigste argumentene for økologisk jordbruk. De handler om å ta vare på den levende matjorda, mangfoldet av insekter, fugler og andre levende vesener, om klima, energi- og ressursbruk. Økologisk jordbruk skårer høyt på slike parametre, sier Andersen.

VKM har ikke vurdert hvor bærekraftig økologisk og konvensjonell produksjon er. VKM har heller ikke vurdert konsekvenser for miljøet av økologisk produksjon kontra konvensjonell produksjon.

Et større bilde

— Vi blir ofte bedt om å se på noen sider av en sak. Våre vurderinger er derfor ofte kun en del av et større bilde. Men det er riktig at det finnes viktige miljømessige sider ved økologisk produsert mat, sier Astrid Bjerkås, kommunikasjonssef i VKM.

Regine Andersen i Oikos.

Dette er første gang det i Norge foretas en samlet vurdering av forskning som sammenlikner økologisk og konvensjonell mat. Men en omfattende rapport fra engelske FSA, som tilsvarer Mattilsynet, var i 2009 klar i konklusjonen: Helsemessig er det ikke mye å hente ved å knaske økologiske gulrøtter.— Vi vet at det ligger andre tanker bak de økologiske prinsipper. Men vi fokuserer på de områdene vi er tillagt myndighet, sier Are Sletta, seksjonssjef i Mattilsynet.

Storting og regjering

Regine Andersen og Oikos er likevel ikke førnøyd. I den nye salgsarapporten fra Coop går det frem at de mest populære økologiske produktene har økt med opp til 48 prosent. Dette er tall Andersen ikke vil skal reverseres på bakgrunn av det hun mener er et manglende helhetssyn.

— Miljøfordelene ved økologisk landbruk er den viktigste årsaken til at storting og regjering har satset på å nå et mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020, sier hun.

I tillegg har hun en annen høne å plukke med Mattilsynet.

Økte gebyrer

— Mattilsynet innført økte kontrollgebyrer. Dette gjelder også for Debio-sertifisering av økologiske varer. Økningen er på hele 39% og utgjør en stor belastning for mange bønder, sier Andersen.

Konvensjonelle bønder er ikke pålagt slike gebyrer. Oikos - Økologisk Norge har spilt inn til avtalepartene i jordbruksoppgjøret at dette gebyret bør fjernes, og at heller arealtilskuddet kan reduseres noe i stedet.

— Det ville bli en reell forenkling, og spare store byråkratiske kostnader. Slik situasjonen er i dag må øko-bøndene søke støtte fra staten for å kunne betale kontrollgebyrene til staten, og det blir jo ganske bakvendt.