Hardtslående heltinne

Molla fra Mosvika er den mestvinnende i US Open.

Hun er norsk, og en av verdens mest imponerende idrettspersonligheter. 100 år etter at hun sendte sine knallharde baller over nettet, er hun likevel temmelig ukjent her i landet.

«Iron-Molla», «Marvelous Molla», «Tennis Queen» og en «hard hitting daughter of the north land». De amerikanske avisene sparte ikke på hedersbetegnelsene når de omtalte tennisspilleren Anna Margrethe Bjurstedt, senere kjent som Molla Mallory. Hun var Norges første kvinnelige medaljevinner i OL og er fortsatt den eneste tennisspilleren i verden som har vunnet US Open åtte ganger (i perioden 1915 til 1926).

Anna Margrethe, med kallenavnet Molla, ble født i Mosvik i Trøndelag (samme bygd som Petter Northug er fra) i 1884. Faren var rittmester i militæret, og familien tilhørte den privilegerte overklassen. Molla selv var en robust jente, som lenge før hun oppdaget tennis, hadde behov for å være aktiv:

«Jeg har alltid ønsket å løpe rundt og slå på noe. På skolen hadde vi mye kroppsøvelse. Om sommeren var det roing og svømming, og hyppige slåsskamper med brødrene mine, men inntil jeg oppdaget tennis, hadde jeg aldri noen riktig gode anledninger til å slenge meg omkring og slå», sier hun i boken Tennis for Women , som hun utga sammen med den amerikanske journalisten Samuel Crowther i 1916.

Første slag som 19-åring

I Kristiania, dit Molla flyttet med familien i oppveksten, slo hun sin første tennisball som 19-åring i 1903.

«Noen spurte om jeg kunne bli med på en double-match på innendørsbanen i Kristiania (....) Jeg tror den første ballen min gikk gjennom en takluke, men det vesentlige var at jeg slo den med usedvanlig kraft», forteller hun i Tennis for Women .

Det harde slaget som skilte seg markant ut fra de myke klaskene datidens tennisspillende kvinner gjerne praktiserte skulle bli Mollas varemerke.

— Jenter slår som regel ikke ballen så hardt som de burde, sa hun senere til amerikanske medier. Hun la til at å nøye seg med å lempe ballen over nettet ikke fortjente betegnelsen tennis.

Droppet aldri

Molla var et naturtalent. Hun var lite opptatt av teori og gjorde mange feil på banen, men det hun gjorde riktig, var godt nok til å hjelpe henne frem til seier etter seier.

En måned etter at hun startet med tennis, deltok hun i sin førs­te turnering. Siden droppet hun aldri en turnering.

I Norge fantes det etter hvert bare én motspiller som var god nok for Molla: hennes egen lillesøster, Valborg. Begge ble flere ganger norgesmester i utendørs single Molla i 1910, 1911 og 1914, Valborg i 1913, 1915 og 1916.

Et artig apropos som minner oss på hvilken overklassesport tennis var, finner vi i Mollas bok. I dette avsnittet skriver hun egentlig om alder, men «name­dropper» samtidig fra øverste hylle: «Det er ingen «tennisalder», begrensningene er bare mentale. Jeg har hatt Sveriges kronprins som makker, mot Kongen og min søster. Av de to mennene er Kongen den beste spilleren.»

Da OL ble arrangert i Stockholm i 1912, ville ikke lederne for den norske troppen la Molla delta i innendørs tennis. Begrunnelsen, som virker merkelig i ettertid, var at det ikke passet seg å stille kun med en kvinne og ingen menn. Utendørs fikk hun derimot spille. Hun kom til semifinalen, der hun sikret bronsemedaljen Norges første OL-medalje vunnet av en kvinne. På tilskuerbenken klappet den svenske kronprinsen begeist­ret for sin tidligere makker, forteller kildene.

Energi til både sport og fest

Høsten 1914 reiste Molla til USA. Planen var å arbeide en stund som massør, og samtidig pleie tennis som en hobby. Ambisjonene hennes på tennisbanen vokste imidlertid raskt da hun oppdaget at hun kunne hevde seg blant de beste også her.

Molla vant like godt hele det nasjonale mesterskapet i USA i 1915, i dag kjent som US Open. Men teknikken var langt fra perfekt. Hun hadde en ekstremt god forehand, skrev pressen, men en nesten tilsvarende dårlig backhand. Heller ikke servene var så imponerende. Men hun var sterkere og mer utholdende enn de fleste, og fortalte selv at hun ikke hadde noe problem med å spille tolv harde sett og deretter danse hele natten.

I et Amerika som så smått hadde begynt å dyrke et nytt kvinneideal den urbane, korsettløse og kortklipte kvinnen som ranglet og gikk på nattklubb ble Molla en perfekt heltinne: Både leken og viljesterk, med energi nok til både sport og fest.

Spillestilen hennes defensiv sikkerhetstennis var forøvrig den samme som gjorde Björn Borg til en vinner, og som har vært rådende i tennisverdenen siden 1970-tallet.

Dramatisk møte mellom ikoner

Molla, som tok etternavnet Mallory da hun i 1919 giftet seg med den amerikanske børsmegleren Franklin Mallory, vant US Open åtte ganger. Dette står fortsatt som tidenes rekord i antall seiere i det amerikanske mesterskapet.

Molla Mallory har ikke bare et rekordantall seiere i US Open, hun er også den eldste, både blant menn og kvinner, som noen gang har tatt Grand Slam-tittelen i dette mesterskapet som 42-­åring i 1926.

Som 45-åring la hun opp. Da hadde hun tapt noen turneringer, og i tillegg vært involvert i en bilulykke som skadet kneet hennes, og som gjorde ektemannen til langvarig rekonvalesent. Lite er kjent om årene som fulgte, men hun er intervjuet i minst tre amerikanske aviser på begynnelsen av 1930-tallet. Rochester Evening Journal møter henne 24. juni 1932 mens hun ekspederer i en New York-forretning som selger tennis- og golfklær.

— Jeg deltok for spillets skyld, ikke for penger. Jeg har ingen penger, min mann har mislyktes med sine forretninger, han er ikke frisk, så jeg tok denne jobben, sier hun til avisen.

En måned senere skriver avisen The Sunday Sun at hun har fått sparken og vil starte sin egen kjolebutikk.

— Jeg antar at jeg ikke trakk så mange kunder til butikken som de hadde håpet. Du blir så fort glemt. Det skjer før du får snudd deg. Publikum er illojale. Folk likte meg i starten, men jeg var champion for lenge. De var glade da jeg ble overvunnet, sier Molla ved denne anledningen

Beholdt bob-klippen

I 1933 er Evening Post på et hjemmeintervju hos Molla i Park Avenue i New York. Hun forteller at hun spiller golf, men at den muskuløse tennisarmen egentlig ikke egner seg. Dessuten spiller hun bridge og brikkespillet mahjong og liker å pusle store puslespill. Mannen er likevel ikke ruinert, slik avisene skrev året før, og det hun savner mest fra årene med tennis, er konkurransene.

Men frisyren er den samme som i glansdagene: «Hun har fortsatt den strenge bob-klippen fra tennisdagene. For hvis hun skifter frisyre, er det ingen som kjenner henne igjen», skriver avisen.

Om ekteskapet til Molla forteller kildene at Molla og Franklin er et sammensveiset par som har fulgt hverandre på både sports-, jobb- og feriereiser. De har ingen felles barn, men Franklin har en sønn fra et tidligere forhold. Da Franklin dør av hjertesykdom i 1934, etterlater han seg ifølge New York Times rundt 50.000 dollar til familien, tilsvarende nesten 6 millioner kroner i dagens pengeverdi.

Hall of Fame

Den neste store nyheten knyttet til Molla Mallory er at hun inkluderes i den internasjonale Tennis Hall of Fame i 1958. Året etter, i juli 1959, reiser hun på besøk til Stockholm. Der bor lillesøsteren Valborg med mann og barn.

Molla slet med pusteproblemer og et herpesutbrudd ved avreisen fra New York, fortalte stesønnen senere. 22. november 1959 dør Molla på et sykehus i Stockholm. Årsaken blir ikke oppgitt, men stesønnen sier til pressen at hun har lidd av «langvarig sykdom».

Et søk på nettstedet hittagraven.stockholm.se viser at tennisdronningen ble gravlagt på Skogskyrkogården i Stockholm.