Norge

- Tar norsk skole flere tiår tilbake

KrF har fått gjennomslag for mer kristendom i skolen. - Tar norsk skole flere tiår tilbake, mener Elevorganiasjonen.

Det nye KRLE-faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom. Arkivbildet viser en klasse på Ullevål skole i 2010.
  • Jørgen Svarstad

— De 5,6 prosentene som stemte KrF har sannelig fått valuta for pengene, slo KrF-leder Knut Arild Hareide fast da Høyre, Frp, KrF og Venstre presenterte en felles samarbeidsavtale mandag kveld.

Og det er ingen tvil om hvem av de fire borgerlige partiene som fikk gjennom det nye religionsfaget i skolen, som beskrives i avtalen. Her står det:

« RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst. kristendom gjeninnføres».

Les også

- Nytt KRLE-fag kan bryte med menneskerettighetene

— Dette er en ganske viktig seier for oss. Det første den rødgrønne gjorde var å sette i gang en diskusjon om bordbønn i skolen. Denne regjeringen øker andelen kristendom i RLE-faget, sier KrF-nestleder Dagrun Eriksen.

Forskjellsbehandling

Leder Liv Holm Hedie er svært kritisk til kravet om 55 prosent kristendom.

Men ikke alle er enige om at det er en seier. — Med den nye vektleggingen av kristendom i religionsfaget tar den nye regjeringen norsk skole flere tiår tilbake i tid, sier leder av Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide.

Hun sier at skolen ikke skal forskjellsbehandle elever med ulike religioner, og mener det er innlysende at vi ikke kan ha et religionsfag der 55 prosent av undervisningen handler om en enkelt religion.

— Ingen elever skal føle seg presset til å få opplæring i en religion de ikke tilhører eller har klare motsetninger til. Derfor er det viktig at alle som ønsker fritak fra denne undervisningen, får det, mener hun.

Dom i Menneskerettighetsdomstolen

Human-Etisk Forbund minner om at Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i 2007 fastslo at fritaksreglene i det forrige religionsfaget, KRL (kristendom-, religion og livssynskunnskap), brøt med menneskerettighetene.

- Det er ganske alvorlig at man nå gjeninnfører et fag som ligner mistenkelig mye på dette, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen.

Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Det var Human-Etisk Forbund og foreldre som hadde fått avslag søknader om fullt fritak for faget, som brakte saken for domstolen. FNs menneskerettighetskomité kom i 2004 til en lignende konklusjon.Etter dommen i Menneskerettighetsdomstolen, ble faget endret.

— Igjen viser Norge seg som en novise når det gjelder livssynsmangfold. Dette er nesten respektløst overfor livssynsmangfoldet i Norge, sier Brun-Pedersen.

- Men dommen handlet om fritaksreglene?

— Hvis du leser dommen, dreier det seg om kvalitative forskjeller mellom presentasjonen av religioner, og at den skal være kritisk, pluralistisk og objektiv. Domstolen reagerte på favoriseringen av kristendom, det var jo en av de viktigste grunnene for å søke fritak, sier Brun-Pedersen.

- Hvorfor er det et poeng å tallfeste mengden kristendom, Dagrun Eriksen?

-I 2008 endret de rødgrønne faget. De sa ikke at man måtte gå ned på kristendommen, men mange gikk ned til en tredjedel, mens noen fortsatt har halvparten. Vi ønsker at ungene skal ha en felles ballast. Det handler ikke om trosopplæring, men kunnskap om hvorfor vi har fridager, om språket vårt

- Human-Etisk forbund kaller det respektløst?

Det KrFs fortjeneste at det nå blir mer kristendom i skolen. Her er nestleder Dagrun Eriksen.

— De får stå inne for sin egen karakteristikk. De bruker fortsatt denne dommen fra Strasbourg, men det er feil. Den fastslo at det er lov å gi kristendom kvantitativ forrang, på grunn av dens rolle i vår kultur, men ikke kvalitativ forrang. Hun mener at det er særlig at elever som tilhører andre religioner, får kristendomsundervisning.

— De trenger virkelig den kunnskapen, for å forstå hvorfor vi bruker uttrykket «hugget i stein», for å forstå vår felles kultur og språk. Partiene som nå forhandler om regjeringsmakt, vil kreve enda mer av lærerne.

Les også:

Les også

  1. Nå starter de egentlige forhandlingene

  2. Regjeringsforhandlingene starter på Sundvolden

  3. Siv ber om tålmodighet fra sine egne

  4. KrF fikk spesialavtale med Solberg-regjeringen

  5. Siv Jensen: - Vi låser oss ikke fast i regjering