«Politijobben oppleves mer som saksbehandling enn reell etterforskning»

Oppklaringsprosenten ved Grønland politistasjon synker, selv om det er færre anmeldelser nå enn før.

Grønland politistasjon har problemer med å få etterforsket alle sakene som registreres ved stasjonen.

Norges største politistasjon sliter med å rekruttere erfarne etterforskere, ifølge en ny rapport.

Grønland politistasjon har ansvaret for å etterforske svært mye av kriminaliteten i landet. Rundt en tredjedel av alle ran i landet foregår innenfor deres krets.

Stasjonen har geografisk ansvar for store deler av Oslo indre øst og sentrum, og nærmere 40 prosent av hovedsstadens kriminalitet skjer her.

Nå har statsadvokaten inspisert stasjonen.

Selv om det på flere områder er positiv utvikling å spore, konkluderer statsadvokaten med:«Helhetsinntrykket etter inspeksjonen en stasjon som sliter med å få ressursene til å strekke til for å ivareta alle de arbeidsoppgavene de er tillagt».

— Løper fra avhør til avhør

Statsadvokaten trekker blant annet frem at det er vanskelig å rekretture etterforskere som ønsker å jobbe ved politistasjonen. «Gjennomsnittsalderen er lav og en stor del av etterforskerne er uteksaminert fra Politihøgskolen i 2012 og 2013», påpeker statsadvokaten i sin rapport.

Selv om disse blir beskrevet som flinke og entusiastiske, mangler de erfaring, ifølge rapporten.

«Mange gir uttrykk for at saksantallet og antall pågrepne er så stort. Dette gjør at jobben for mange oppleves mer som en saksbehandlerstilling enn som en som driver med reell etterforskning. I dette ligger det at etterforskerne i stor grad må løpet fra det ene avhøret til det andre uten å få tid til å gjøre mange av de andre etterforskningsskrittene som det er behov for.»

Det fører til at det er vanskelig å rekruttere etterforskere, og mange mangler erfaring. «Gjennomsnittsalderen er lav, og en stor del av etterforskerne er uteksaminert fra Politihøgskolen i 2012 og 2013», påpeker statsadvokaten i sin rapport.

Statsadvokat Olav Thue sier til Aftenposten at han håper den omorganiseringen som nå gjennomføres, kan bedre situasjonen for etterforskningen på stasjonen.

- Vi mener dette er et steg i riktig retning. At det er vanskelig å rekruttere til disse stillingene, har kanskje litt med lønn å gjøre, men samtidig håper vi det vil bli anledning for etterforskerne til å bruke lengre tid på hver enkelt sak. Hvis etterforskerne føler de løser kriminalsaker og kan være litt nysgjerrige, kan det også bedre rekrutteringen, sier Thue.

- Et paradoks

Aftenposten har skrevet

Les også

flere saker

om forhold som er

Les også

blitt henlagt

ved Grønland politistasjon. Oppklaringsprosenten pr. august i år er på 24,9, noe som blir bekskrevet som «relativt dårlig» av statsadvokaten. Årsaken er at vinningskriminalitet utgjør rundt 60 prosent av alle sakene, og siden mange av disse har ukjent gjerningsmann, blir bare 10-15 prosent av disse oppklart.

Oppklaringsprosenten var i fjor på 26,2, før den pr. 1. mars steg til 30,7. Ved utgangen av august var den sunket til 24,9, under fjorårets nivå.

Hårek Elvenes (H) i justiskomiteen mener det er et paradoks at Oslo-politiet har fått betydelig mer ressurser, uten at de oppklarer flere saker.

— Det kan se ut som om kapasiteten på etterforskning er i utakt med kriminalitetsutviklingen. Det er bekymringsfullt, sier Elvenes.

Han påpeker at Oslo politidistrikt er blant dem som har fått størst økning i bevilgninger de siste årene, men at det ikke ser ut til å ha bedret oppklaringsprosenten betydelig.

- Her må politimesteren på banen og fortelle hva som skal gjøres, for dette kan ikke vedvare. Grønland politistasjon virker å stå overfor helt spesielle utfordringer, sier Elvenes.

Samtidig er det enkelte felter der stasjonen kan vise til en god utvikling. Gruppen som arbeider spesielt med ran ble gjenopprettet i oktober i fjor, noe som har gitt effekt, ifølge Oslo statsadvokatembeters rapport: Så langt i år er det anmeldt 191 ran, mot 293 på samme tid i fjor.

Innsatsgrupper

Det er også en betydelig nedgang i vinningskriminaliteten, blant annet som følge av innsatsen spesielt mot lommetyverier. Samtidig understreker statsadvokaten at dette ikke frigjør kapasitet i særlig grad - fordi slik kriminalitet sjelden blir etterforsket.

- De fleste av disse sakene blir jo sett på, men hvis det ikke finnes noen spor i saken, er det lite politiet kan gjøre. Men det Oslo har gjort, er å lage spesielle innsatsgrupper, og når disse gis ressurser, blir det resultater. Man kan slik få tatt bort de mest aktive kriminelle, og slik sett reduseres vinningskriminaliteten, sier Thue.

- Er dette en erkjennelse av at vanlig vinningskriminalitet ikke blir etterforsket?

- Det er en erkjennelse av at denne sakskategorien har lav oppklaringsprosent, sier Thue.

Les også: