De hater regimet, undertrykkelsen og ydmykelsene. Men ellers lever Rasha Alfares (27) og Mohamed Shadi Alsaeid (33) vanlige, gode liv i Quneitra i Syria. Mohamed driver en butikk som selger mobilutstyr og alarmtjenester, og da borgerkrigen bryter løs, blir etterspørselen enorm. Han tjener godt, kan kjøpe hus og ny bil. Så ansetter han Rasha.

A-magasinet omtalte fredagderes liv før krigen brøt ut. Men i 2013 hardner alt til.

Får drapstrussel

  1. januar det året gifter Rasha og Mohamed seg. Bryllupet er lite og intimt, og utenfor festen raser kampene.

En dag kommer to menn i uniform på motorsykkel til butikken. De aner ikke hvem mennene er. De sier: "Du må stenge, ellers dreper vi deg." Eieren av nabobutikken dreper de på stedet. Mohamed må stenge. Parets hjemby er blitt livsfarlig.

En dag får Mohamed innkalling til militæret. På dette tidspunktet er Rasha gravid. Deres hjemby er blitt et livsfarlig sted. Dagen etter pakker de noen få eiendeler og flykter fra alt.

De får plass på en minibuss. Sjåføren skal ha 400 dollar. Det er hyppige kontroller på den 22 mil lange reisen til Bint Jbeil i Libanon. Mohamed betaler ekstra for å bestikke vakter ved kontrollpostene.

Pengene forvitrer

I Libanon skaffer Mohamed og Rasha seg en liten leilighet. Huseieren har en bensinstasjon. Her jobber Mohamed 18–19 timer dagen som bilvasker og vaktmester. Det dekker losjiet på 400 dollar. De to lever av tips – ca. 15 dollar dagen.

I femte måned mister Rasha barnet. De har ikke penger til å dra på sykehus tidsnok. Målt mot dollar er det syriske pundet verdt 20 prosent av verdien før krigen. Etter en tid blir hun gravid på nytt. Men libanesiske myndigheter sier barnet må registreres i Syria. Der risikerer Mohamed å bli drept eller fengslet. Han har ingen verdier. Huset hans i Quneitra er bombet til grus. Det ender med at faren selger sitt for 23.500 dollar. Mohamed og Rasha får en andel. De vil til Europa.

Mohamed skaffer seg informasjon om menneskesmuglermarkedet. Tyrkia og Hellas er en vanskelig vei på dette tidspunktet. De ringer et nummer til en smugler i Libya. Rasha er i sjette måned. Det haster med å dra. De må ta en rådyr og livsfarlig rute.

Flukten dokumenterer de med en mobiltelefon.

Beirut-Algerie

På vei fra Beirut til Algerie airport.
PRIVAT

Først flyr de fra Beirut til Algerie. Rasha er redd. Hun har aldri fløyet før. men aller mest frykter hun for barnet. Vil de tåle dette? Fly kan synes som luksuriøs flukttransport. Men foran dem venter en grusom reise. De skal ta seg gjennom ørkenen i Algerie og lovløse Libya, over Middelhavet til Italia. De har hørt så mange skrekkhistorier om forlis, drukninger og død. Alt de har nå, er et telefonnummer til en libysk smugler og noen tusen dollar gjemt i Mohameds bukselinning.

Fremme i Algerie snakker Mohamed med smugleren på telefon. De får beskjed om å gå til en bestemt buss. "Sjåføren vet hvor dere skal. Ikke still ham noen spørsmål på turen." Han vil ha 1000 dollar for to bussbilletter. De kjører i 12 timer før de blir kastet av et sted som ser ut som en spøkelsesby. De tar inn på et slags nedslitt hotell med kakerlakker og krypdyr. De tar inn på et slags nedslitt hotell med kakerlakker og krypdyr. Etter noen timer får de en telefonbeskjed. Ut med en gang. En minibuss står og venter. Den plukker opp Mohamed, Rasha og en gruppe på ti andre flyktninger.

Blir kastet av i ørkenen

Ørkenfast i Sahara på grensen mellom Algerie og Libya

På to døgn kjører de 3000 km gjennom algirsk ørken i bil og buss. Til slutt ender de opp i en liten grenseby midt på natten. Nok en gang blir de kastet ut. «Når dere ser en bil som blinker med lysene, blinker dere to ganger med lighteren.» Etter en times venting i svart natt kommer en liten pickup. Sjåføren tar med seg Rasha og ber gruppen på 11 menn gå en annen retning. Mohamed tør ikke protestere. Men etter en stund plukkes de opp igjen. Kjører av gårde. Settes av ved et nytt hus. Venter. Må betale nye 1000 dollar. For hva? De vet ikke, men skjuler resten av pengene i Rashas tøy.

Så: Ny dag. Ny bil. 12 personer i en Range Rover. Brått stopper sjåføren og hiver dem ut. Der, forlatt i 48 graders varme og med en ekstrem luftfuktighet, tar fortvilelsen Rasha. «Vi døde ikke i Syria, Libanon eller Algerie. Men her skal vi dø», roper hun.

Lukten av hav

Men nok en gang blir de plukket opp, nå av en mann i pickup. Han har en Kalasjnikov ved førersetet.

De nærmere 3000 kilometerne gjennom Libya beskriver de som et helvete. I løpet av en fem timers strekning får de to slurker hver av en vannkanne. Da de stoppes av bevæpnede menn i en kontrollpost, blir Rasha så redd at hun frykter fødsel skal fremprovoseres.

Til slutt kjenner de lukten av hav. Men det aller farligste er foran dem.

En gang var Zuwara mest kjent for nydelige strender og utsøkt sjømat. I dagens Libya er byen startpunkt for det mange kaller dødens reise.

De blir kjørt til et hus. Under hele flukten er de i kontakt med 11 smuglere. Nå møter de ham de tror er hovedmannen. Han krever 4000 dollar for båtflukten, og ber dem gå inn i et rom og gjøre seg klare.

Tenk deg at du plasseres i et 30 kvadratmeter stort rom sammen med 200 andre. Tenk deg at du ikke aner hvor lenge du må være der. At du ikke får lov å snakke. At du er gravid og må støtte deg til en vegg i mange timer, med mannen din som et menneskelig skjold mot trykket fra mengden. Av og til kaster vakter vann og mat inn i rommet. Pris: 200 dollar.

IMAG0039_doc6mdmoyhvbat9ys2i2hh.jpg

Litt over klokken ett, natt til 3. juli 2014, blir de fraktet ut til det de beskriver som en 15 til 17 meter lang båt, sammen med 600 andre. Nå begynner et helvete:

De fryser, men har ikke skift. De ser hai nær båten. De ser andre flyktninger bli slått fordi de lager lyd. Afrikanerne under dekk blir sparket når de hiver etter luft. Det lukter oppkast og urin, mange har malaria. Båten tar inn vann, men ingen kan bevege seg.

Jakten på en smugler

Etter 12 timer sender den tunisiske kapteinen ut et nødsignal. Noen timer senere kommer et italiensk redningsskip. Rasha har smerter i magen og ryggen.

Rasha får legeettersyn i Taranto, Italia.

Da de kommer til havnebyen Taranto, får Rasha legehjelp. Barnet er OK. De er slitne, men de er i Europa. Dagen etter kjøper de togbillett til Milano og reiser til et muslimsk mottakssenter. Her blir de værende i ti dager.

Utenfor mottaket vrimler det av smuglere og stråmenn. Det utveksles telefonnumre og gjøres avtaler i smug. Tog til Nederland? Lastebil til Tyskland? Fly til Skandinavia? Smuglerne har ulike spesialiteter. Mohamed tenker bare på at barnet skal komme til verden på et trygt sted. De betaler en smugler 600 euro for å skaffe falsk ID og flybillett til Sverige. De ser ham aldri igjen.

Sender MMS-bevis

En familie på mottaket anbefaler Norge. Mohamed vet dette om landet: Norge slo Brasil 2–1 i VM i 1998. Han husker publikum med vikinghjelm. De kommer i kontakt med en ny smugler. Denne gangen krever de at de kommer seg om bord før de betaler. Smugleren går med på det, men tar seg godt betalt; 1800 euro – eller drøyt 16.000 kroner for flybillett til Rygge og falsk italiensk ID. En vanlig billett for denne flyturen koster noen hundrelapper. De kommer seg forbi sikkerhetskontrollen og til gaten.

Om bord på Ryan Air-flyet tar Rasha et bilde av Mohamed.

Ombord i flyet i Milano.

Det sendes som MMS til en venn ved mottaket i Milano, som har pengene deres. De 1800 euroene overføres til smugleren, som ber dem knekke SIM-kortet, rive ID-kortet i to og kaste alt i toalettet. De gjør det ikke. De har brutt nok med sine egne verdier.

Lurt av taxfree

Mohamed og Rasha har vært på flukt i 19 dager. De har brukt 12.000 dollar. Alt de har igjen, er en 50 euro-seddel, hverandre og et barn i magen. Men en ny overraskelse venter på norsk jord.

— Planen var å gli inn i mengden på flyplassen. Men vi trodde ikke den var så liten. Og alle menneskene som sto og ventet på bagasjen, forsvant etterpå inn i taxfreebutikken, sier Mohamed.

På Rygge vinkes Mohamed og Rasha inn til kontroll. De legger snart alle kort på bordet. De tas senere med i en bil. I baksetet på E6 mellom Rygge og Politiets utlendingsenhet i Oslo sitter Mohamed og smiler. Han tenker: «Det er nå livet starter.»

Mohamed og en høygravid Rasha er innom flere mottak. De føler seg for første gang i sitt liv helt frie, likevel er alt uvisst. De venter på svar på asylsøknaden. 8. oktober 2014 blir lille Amir født på Akershus universitetssykehus. Amir betyr «prins». I juli 2015 får den lille familien innvilget opphold. I august flytter de inn i en leilighet på Strømmen. Mohamed har helt siden ankomst jobbet så mye han kan, frivillig som kokk.

Fremme i Norge. I oktober 2014 blir Amir født.

Hjembyen Quneitra er utbombet og forlatt. Mohamed forbanner krigen og fortviler over sitt folks skjebne hver dag. Han sier Syria er fortapt.

— Jeg savner slektninger og venner – utenom dét er det ingenting igjen i Syria. Alt som er igjen, er utnyttelse, slaveri, urettferdighet, det er ingenting igjen.

A-magasinet har denne uken en helt utgave om Syria. Les alle sakene her: