Slik forklarer de ventetiden på viktig medisin: Ansattflukt og enorm pågang
Astrid Marie Nedregotten (36) er én av dem som venter. Men hvorfor tar det så lang tid?
– Vi er veldig klar over at noen venter i den andre enden.
Det sier direktør Audun Hågå i Legemiddelverket (LMV). Han leder etaten som gjør metodevurderinger av nye medisiner. Prosessen tar ofte lang tid.
Aftenposten har skrevet om Astrid Marie Nedregotten som har brystkreft med spredning. Hun har ventet nesten et år på at myndighetene skal vurdere en medisin som kan forlenge livet hennes.
– Jeg har stor forståelse og respekt for dem som venter. Det er derfor vi jobber grundig for å finne ut hvor mye nytte den nye behandlingen gir i forhold til dagens, sier Hågå.
Derfor tar det tid
I Norge blir nye medisiner søkt inn til Beslutningsforum for nye metoder. Forumet vurderer og avgjør om medisinen skal gis til norske pasienter.
Prosessen frem til beslutning tar tid:
- Legemiddelfirmaene leverer først inn dokumentasjon om medisinene: 289 dager brukes i snitt på dette.
- Deretter gjør Statens legemiddelverk (LMV) en metodevurdering av kostnad og nytte: Det tar 180 dager, men ofte mer fordi de må gå flere runder med firmaene og gjøre en grundig gjennomgang.
- Deretter er det prisforhandlinger: 88 dager.
- Og så veien til endelig beslutning: 33 dager.
Når ikke målet
En av grunnene til at prosessen tar tid, er at legemiddelverket har fått mange oppdrag. Ni sykehuslegemidler har ligget lenger enn 180 dager i kø.
180 dager er etatens egen målsetning.
– Det dukker stadig opp flere oppdrag, og vi bygger opp kø, dessverre, sier Hågå.
– Vi er veldig klar over alvoret. Vi vet at dette er viktig for pasientene og prioriterer saker med størst forventet nytte siden det kommer så mange saker.
Arbeidspress og ansattflukt
Og vondt har gått til verre. For pågangen av nye medisiner som skal metodevurderes, har skapt arbeidspress. Det har igjen ført til at folk ikke orker mer.
I år har ni personer som jobbet med metodevurderinger, sluttet. Flere har gått til legemiddelindustrien eller andre statlige aktører.
– Det er selvfølgelig uheldig. Målet er å ha stabilt og godt fagmiljø, sier Hågå.
– Men det er høy konkurranse om disse hodene, og vi kan ikke konkurrere med industrien så vi må finne løsninger internt, sier han.
Direktøren påpeker at de har klart å rekruttere nye og at noen personer også har kommet tilbake.
Hågå forteller at det er mange som arbeider inn mot systemet, men vil ikke legge skylden på andre.
– Det er ikke bare vi som bruker tid. Men det er vi som har ansvaret for den tid vi bruker, sier han.
Astrid (36) får ikke ny kreftmedisin i tide. Norske pasienter må vente stadig lenger.
– For lang tid
En annen del av ventetiden ligger hos produsentene. Legemiddelindustrien (LMI) innrømmer at de også har sin del av ansvaret for tidsbruken.
– Det tar for lang tid, men vi mener at dette ikke bare er industriens feil, mener Karoline Knutsen og Katrine Bryne. De er seniorrådgivere for markedstilgang i foreningen Legemiddelindustrien.
– Legemiddelfirmaene har ingen incentiver til å forsinke prosessen, for vi vil jo at medisinene skal komme pasienter til gode fortest mulig.
LMI mener manglende kommunikasjon, ressurser og prioriteringer i firmaene og særskilte krav til norsk dokumentasjon forsinker prosessen fra deres side. De er kjent med ressurssituasjonen hos legemiddelverket og at det er en flaskehals.
– Det brukes for mye tid på unødvendige metodevurderinger, og det er flere prosesser som kunne vært effektivisert gjennom bedre dialog og samarbeid, sier Knutsen og Bryne.
Felles nordisk samarbeid
Beslutningsforum for nye metoder har tidligere fortalt til Aftenposten at de setter inn tiltak for å redusere tidsbruken.
Nå snakkes det også om et felles nordisk samarbeid om metodevurderinger. Det kan kutte ventetiden.
– Vi håper på et felles nordisk samarbeid. Det er ingen grunn til å tro at metodevurderingene er ulik i de nordiske landene, sier leder Inger Cathrine Bryne i Beslutningsforum.
