Korrupsjonssiktet selskap bygger Follobanen - slåss om E18-kontrakt

Den spanske entreprenørgiganten Acciona er siktet for økonomisk kriminalitet i milliardklassen. Firmaet bygger tunneler på Follobanen. Nå vurderer Regjeringens veiselskap å gi det kontrakt også på E18-utbygging.

• Regjeringens veiselskap Nye Veier kjenner til etterforskningen av ledere og ansatte i det spanske firmaet.
• Nye Veier har i flere omganger lempet på kravene til forretningsetikk for aktuelle entreprenører.
• Norsk ekspert er svært kritisk til hvordan kravene er endret.

Stort øyeblikk - store penger

Det er 5. september 2016. En kilometer inn i fjellet, dypt under Follobanens brakkeanlegg på Åsland, midt mellom Oslo og Ski, jobber tunnelarbeidere i nærmest selvlysende antrekk.

På hver side av en gedigen fjellhall, som for anledningen er ekstra lyssatt med spotlights, står to digre maskiner. Fra en sidetunnel ankommer statsminister Erna Solberg og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, akkompagnert av musikk.

Dette er øyeblikket da den spektakulære delen av Follobane-byggingen skal sparkes i gang. Fire boremaskiner skal bore to 19 kilometer lange tunneler, der tog skal feie gjennom i godt over 200 km/t, på vei til Ski, Moss, Halden og Göteborg.

Det er Norges største landbaserte byggeprosjekt. Et prestisjeprosjekt for statlige myndigheter, som har historisk mange vei- og jernbaneprosjekter på gang - og som ønsker å slippe til internasjonale entreprenørkjemper.

På scenen som er bygget opp ved den ene boremaskinen, bytter Solberg og Solvik-Olsen plass med italienske Enrico Ghella og spanske Fernando Vara Ortiz de la Torre.

De er toppledere i Ghella ANS og Acciona Infraestructuras, som har slått seg sammen i et såkalt «joint venture»-selskap, kalt AGJV. Det har vunnet kontrakten på byggingen av tunnelene. Verdi? 8,7 milliarder kroner. AGJV er den største entreprenøren på Follobane-prosjektet.

Det er bare én hake ved det hele: Acciona Infraestructuras kobles til flere tilfeller av omfattende korrupsjon.

• Har du tips om denne saken eller andre saker som gjelder samferdselssektoren? Ta kontakt med våre journalister eller bruk vår krypterte varslingstjeneste.

Acciona-direktør pågrepet

Ghella og Acciona har titusenvis av ansatte og gjennomfører hver for seg prosjekter over hele verden. I fjellanlegget under Åsland behandles toppene i selskapet som æresgjester.

Men burde Acciona fått være med på tunnelfesten? Og bør de få jobben med å bygge E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Telemark, der de nå er i finaleheatet sammen med tre andre entreprenører?

Acciona er et av Spanias største bygg- og anleggsselskaper. Den 5. september er det gått et drøyt halvår siden daværende administrerende direktør i datterselskapet Acciona Infraestructuras, Justo Vicente Pelegrini, ble pågrepet i det spanske medier beskriver som en korrupsjonsskandale i det statlige selskapet Acuamed, som blant annet driver med avsaltingsanlegg.

Pelegrini er anklaget for bestikkelser av tidligere tjenestemenn. Han ble løslatt 21. januar i år etter å ha betalt 50.000 euro i kausjon.

Tilsammen 13 personer er pågrepet i en sak som handler om tildeling av offentlige kontrakter. Det offentlige skal ifølge spanske medier som El Pais, Cronica Business og ABC España, foruten Reuters og en rekke andre europeiske medier, ha betalt ut ekstra beløp til Acciona og andre spanske selskaper. Deler av dette skal være ført tilbake til offentlige ansatte.

Hos en leder i det statlige selskapet fant politiet rundt én million kroner i kontanter. Tilsammen er det anklager om korrupsjon for over 200 millioner kroner.

Acciona involvert i trøbbel andre steder også

Denne saken dukket opp etter at Jernbaneverket hadde skrevet kontrakt med Acciona Infraestructuras og etterforskes fortsatt.

Men det er ikke første gang selskapet er etterforsket.

I august 2013 – to måneder før Acciona ble prekvalifisert for Follo-banen - ble det rullet opp en angivelig korrupsjonssak der fire ansatte i Acciona Infraestructuras ble pågrepet. I byen Zaragoza nordøst i Spania ble flere ansatte, inkludert den lokale toppsjefen, siktet for korrupsjon. De skal blant annet ha sendt gaver, inkludert smykker og kontanter, til politikere og sentrale byråkrater. De er anklaget for blant annet hvitvasking, bedragerier, dokumentforfalskning, økonomisk utroskap og underslag av offentlige midler for til sammen over én milliard kroner.

Målet skal ha vært å få kontrakter knyttet til det som skulle bli et stort industri- og logistikksenter. Denne saken er ferdig etterforsket, og statsadvokaten har bedt om alt fra to til ti års fengsel for de fire involverte.

Hverken Acciona eller noen av de ansatte er foreløpig dømt i noen av disse sakene. Etterforskningen av Acuamed-saken pågår fortsatt. Spørsmålet er hvordan selskapet har fått en kjempekontrakt i Norge og nå kjemper om en til.

– Uskyldig inntil det motsatte er bevist

Acciona Infraestructuras har ikke bare vunnet kontrakten på Follobanen. De slåss med tre andre selskaper om å få bygge 16 kilometer med firefelts motorvei på E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Telemark. Verdien av kontrakten? Nærmere tre milliarder kroner.

Etterforskningen av ansatte og den administrerende direktøren i Acciona Infraestructuras er ikke ukjent for Nye Veier. Tvert imot har revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG orientert dem om dette, kommer det frem av interndokumenter som er oversendt Aftenposten.

– Er ikke alvoret i etterforskningen nok til å avvise selskapet?

– Vi følger rettsprinsippet om at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist, sier administrerende direktør Ingrid Dahl Hovland.

Hun forteller at de har stilt «både skal- og bør-krav» rundt samfunnsansvar og helse, miljø og sikkerhet.

– Selskapene som plukkes ut har tilfredsstilt over 100 skal-krav, som tas med i kontraktene. Vi har også innført krav om politiattest, som er nytt, sier den administrerende direktøren.

– Med dette som utgangspunkt: Burde Acciona vært avvist?

– Plikt til avvisning er knyttet til rettskraftige dommer for korrupsjon og organisert kriminalitet. Ingen av dem som er prekvalifisert, har slike dommer på seg, sier Hovland.

– Retten til å avvise omfatter blant annet rettskraftige dommer for prissamarbeid. Her kjente vi til saker både hos de norske og de utenlandske selskapene, fortsetter hun.

Til tross for at lagmannsretten har gitt den norske entreprenøren NCC bot på 150 millioner kroner for prissamarbeid med Veidekke om asfaltanbud, er de fortsatt med i kampen om å få bygge E18 mellom Tvedestrand og Arendal.

Likevel fremholder Hovland og direktør for kontrakt og anskaffelser, Bjørn Børseth, at Nye Veier er strengere enn norske offentlige oppdragsgivere tidligere har vært.

Advokat: Ser veldig alvorlig ut

Robert Myhre, advokat i firmaet Wahl & Larsen, er en av Norges ledende eksperter på kontraktsrett og offentlige anskaffelser.

Han bistår offentlige virksomheter og private leverandører før, under og etter anbudskonkurranser, og har ført en rekke saker for domstolene og for Klagenemnda for offentlig anskaffelser (KOFA).

Aftenposten har sendt ham Nye Veiers krav i forbindelse med forhåndsvurdering av entreprenører (såkalte prekvalifiseringskrav) fra rundene for de tre veiprosjektene, og det vi skriver om anklagene mot Acciona.

– Ut fra teksten jeg fikk oversendt ser dette veldig alvorlig ut. Selskapet er ingen drømmekandidat til å gjøre jobber for offentlig sektor. Dette er store, økonomiske kriminalsaker, sier Myhre.

Han mener likevel man ikke kan si at dette er prisen for å invitere inn store, internasjonale entreprenørkjemper, som for eksempel har erfaring med tunnelboremaskiner som Norge ikke har.

– Det finnes selskaper som ikke er under etterforskning for alvorlig kriminalitet, poengterer Myhre.

Lempet på kravene

Ut fra veistrekningene Nye Veier har fått i oppgave å bygge, har de valgt å starte med: E18 Tvedestrand-Arendal, E18 Rugtvedt-Dørdal (Telemark) og E6 Kolomoen-Moelv (Hedmark).

Dokumenter Aftenposten har fått oversendt, viser at Nye Veier har endret på kravene til forretningsetikk for interesserte entreprenører fra det første prosjektet til det andre, og igjen fra det andre til det tredje.

Dette var ett av kravene til entreprenørene som skulle konkurrere om strekningen Tvedestrand – Arendal:

«Kandidaten og dens nøkkelansatte skal ikke ha blitt siktet eller tiltalt, dømt, straffet eller inngått forlik, akseptert bøter eller forelegg for straffbare forhold, for eksempel brudd på nasjonale eller internasjonale bestemmelser om eksport av forsvars- og sikkerhetsmateriell.»

Slik så tilsvarende krav ut da entreprenører skulle konkurrere om strekningen Rugtvedt –Dørdal:

«Kandidaten og dens nøkkelansatte skal ikke gjentatte ganger ha blitt siktet eller tiltalt, straffet eller inngått forlik, akseptert bøter eller forelegg for økonomisk, finansiell, arbeidsrelatert eller organisert kriminalitet (...)»

For det tredje veiprosjektet, Kolomoen – Moelv, er kravet ytterligere redusert. Nå legges terskelen på rettskraftige dommer, idømt de siste tre årene, og kun for «Deltakelse i kriminell organisasjon eller for korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger,» for å avvise selskaper.

Kravet om at kandidaten ikke gjentatte ganger skal ha blitt siktet, tiltalt eller inngått forlik også videre, er borte.

I stedet heter det at «tilbyder bør ikke være kjent skyldig i straffbare forhold som angår yrkesmessig vandel ved rettskraftig dom de siste tre år.»

– Vi følger med på Acciona

Nye Veier bekrefter at Acciona ble avvist i første runde, altså for E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Men ifølge Børseth ikke fordi selskapet etterforskes.

– Det var kun fordi de i første runde leverte dokumentasjonen på spansk, ikke engelsk, sier han.

At Acciona er involvert i flere etterforskninger om korrupsjon, har ikke vært i deres disfavør når Nye veier har vurdert dem.

– Men vi følger med på dem og har sagt til dem at vi gjør det. Vi kan uansett ikke avvise selskaper på grunnlag av mistanke. De er uskyldige inntil de er dømte, sier Bjørn Børseth.

Derfor har de endret kravene

Konfrontert med at kravene er omformulert, sier Hovland og Børseth at de har endret teksten delvis for å rydde opp, delvis for å tydeliggjøre og bedre strukturen i prosessen med å evaluere entreprenørene.

– Vi har gjort dette ut fra egne evalueringer av prosessen og på bakgrunn av tilbakemeldinger fra entreprenørene etter første runde. Vi har ikke lempet på kravene om samfunnsansvar, men presisert kravene bedre, fremholder direktør for kontrakt og anskaffelser, Bjørn Børseth.

– Vi risikerer også å bli saksøkt om vi avviser selskaper på feil grunnlag og ikke følger norske og internasjonale lover, påpeker administrerende direktør Ingrid Dahl Hovland.

– Ble endringene gjort fordi dere ønsket utvalgte, internasjonale selskaper med videre?

– Nei. Endringer gjøres for at vi skal bli bedre og tydeliggjøre kravene, og fordi likebehandling er viktig for oss, sier Børseth.

Advokat: – Veldig problematiske endringer

Advokat Robert Myhre avviser at Nye Veier i det første veiprosjektet Tvedestrand-Arendal la seg på en streng linje.

– Kravene fremstår som nokså ordinære og gjennomsnittlige i internasjonal sammenheng, så vidt jeg kan vurdere, sier Myhre.

Han er sterkt kritisk til at Nye Veier lempet på kravene.

– Det er veldig problematiske endringer, som delvis ikke stemmer med regelverket. Man må ikke være straffet gjentatte ganger for å kunne avvises. Det holder med én dom. Jeg finner heller ikke dekning i regelverket for at dommen må ha vært avsagt de siste tre årene.

Robert Myhre betegner prekvalifiseringen for prosjekt to og tre (Rugtvedt-Dørdal og Kolomoen-Moelv) som dårlig håndverk.

– Langt dårligere enn den første runden. Kravene i runde to synes å ha uklare og motstridende krav til leverandørene.

Dette svarer Nye Veier på kritikken

Aftenposten har konfrontert Nye Veier med Myhres synspunkter.

De fastholder sine konklusjoner og endringer og mener at de har dekning i regelverket for sine krav.

– Vi mener fortsatt at prinsippet om rettskraftig dom står seg, spesielt relatert til korrupsjon og prissamarbeid. Det står spesifikt at mistanke ikke er god nok grunn for avvisning, sier Ingrid Dahl Hovland.

Jernbaneverket: – Alle kjente forhold ble vurdert

Også Jernbaneverket viser til at de ikke generelt kan avvise selskaper uten at det foreligger en rettskraftig dom. De har derimot satt en grense på dommer de siste fem årene, mens Nye veier opererer med dommer de siste tre årene. (Ifølge Nye Veier fordi politiattester ikke går lenger tilbake i tid.)

– Follobaneprosjektet sjekket sammen med eksterne rådgivere alle tilbydernes forretningsetikk og samfunnsansvar. Alle kjente forhold ble vurdert, men ingen av selskapene vi signerte med hadde rettskraftige dommer mot seg. Jernbaneverket har også krevd selverklæring fra alle om at det ikke forelå rettskraftige dommer, sier prosjektdirektør Erik Smith på Follobanen.

På spørsmål om det kan få konsekvenser for AGJV som lager tunnel til Follobanen, dersom Acciona eller noen av deres ansatte blir dømt i en eller flere av de pågående korrupsjonssakene, svarer han:

– Dersom en domfellelse skulle omfatte personer som arbeider i eller for vårt prosjekt, vil det kunne få konsekvenser.

Dette svarer Acciona

Aftenposten har forsøkt å få Acciona i tale. En talsmann for det spanske selskapet, som ikke ønsker at Aftenposten skal bruke navnet hans, sier at hverken Acciona eller noen av datterselskapene deres er tiltalt i korrupsjonssaker.

– Heller ingen ansatte i selskapet er blitt dømt, legger han til.

Han hevder også at selskapet ikke har grunn til å tro at det har skjedd noe ulovlig i regi av dem i forbindelse med de etterforskede korrupsjonssakene.

– Men selskapet har gitt myndighetene informasjonen som kreves, og vi vil fortsatt samarbeide i den videre juridiske prosessen.

Han bekrefter også at selskapet ikke opplever at disse sakene har skapt problemer for dem hos hverken Nye Veier eller Jernbaneverket.

Skriftlige kilder: Dokumenter vi har fått fra Jernbaneverket og Nye Veier, Frifagbevegelse.no, Dagens Næringsliv, publikasjonen Industrials og de spanske mediene El Mundo, El Pais, El Periodico, Cronica, samt Reuters.

• Nye Veier skal bygge motorvei mer effektivt og billigere enn Statens vegvesen har gjort. Men også med lavere standard, bekreftet selskapet overfor Aftenposten i sommer.

• Follobanen har vært i vinden også for andre forhold. Nylig skrev Teknisk Ukeblad: Det utenlandske selskapet krever at arbeiderne på Follobanen jobber 14 nattskift på rad