Arild Knutsen etter rusnedtur: - Jeg har tatt etterutdanning i narkomani

– Ruspolitikk er så vanskelig og viktig at jeg må slutte å lulle meg inn en tåke av rus, sier Arild Knutsen etter åtte måneder med store rusproblemer.

Det er gått nesten to år siden lederen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) var åpen om at rusproblemene var tilbake etter 17 år som nykter.

Den gang var han optimistisk og midt i behandlingen utenfor Bergen. Men da Knutsen måtte avslutte institusjonsoppholdet og returnere til hverdagen i Oslo i fjor, gikk det igjen dårlig.

Torsdag kom Arild Knutsen med en ruspolitisk selvbiografi der han forteller om hva som har gått galt.

– Jeg har hatt ett graverende rusproblem i 8 måneder. Jeg har fortsatt sprøytestikk på armene – jeg har ikke vært snill med meg selv, sier han.

• Les hva som skjedde i 2014: Sprakk etter 17 år
• Han fikk Knutsen på rehab: «Arild kan bli beviset på at man kan snuble og reise seg igjen»

– Videreutdanning i rus

– Min jobb er å ha erfaring med å være narkoman, nå har jeg tatt meg videreutdanning, konkluderer Knutsen etter flere år uten kontroll på rusbruken.

Men han understreker at en ruset talsperson, er et dårlig forbilde og en dårlig talsperson for de rusavhengige.

– Jeg gjorde en dårlig jobb, stilte påvirket da jeg holdt foredrag. Rusfeltet er for vanskelig og temaet for alvorlig til at jeg kan tillate meg å være useriøs. Det går ikke an å forberede seg ved å lulle seg inn i en tåke av rus, erkjenner 47-åringen.

Blandet alt – og shmakk

I boken «Fra forbud til fornuft» forteller Knutsen om en brutal drabantbyoppvekst med alkoholiserte foreldre, adferdsproblemer og uro. En tidlig dragning mot rus, som ble en fluktmulighet fra traumene etter at han 14 år gammel nesten knivdrepte en jevnaldrende jente i en krangel.

I boken beskrives perioden etter at sønnen døde av kreft i 2011 som en mental mørkeferd. Knutsen forsøkte først å jobbe bort, deretter ruse vekk, sine reaksjoner og følelser. Han begynte å injiserte ulike rusblandinger av piller, Subutex og amfetamin:

Åtte dagers avrusning

Arild Knutsen prøver å beskrive oppholdet på Aker sykehus i september:

– Mange nye stoffer

– Jeg har erfart hvor ufattelig stort rusproblemet er i vårt samfunn – både med lovlige og illegale rusmidler. Hadde myndighetene vært klar over hvor stort problemet er og hvor mange mennesker som trenger hjelp, så hadde de innsett at diskusjonene om rusopptrappingsplaner ikke er annet enn politisk spill. Rusomsorgsapparet er fullstendig underdimensjonert.

Knutsen er alarmert over det nye rusmiljøet han har stiftet bekjentskap med.

– Jeg har oppdaget at det er kommet hundrevis av nye stoffer, nye salgsgrupper, mer stoff og flere brukere.

Støtte fra høyre og venstre

Knutsen har siden 2006 vært en alternativ stemme i norsk narkotikapolitikk. Men det siste året har hans kamp for å avkriminalisere rusbruk, tillate heroinbehandling og legalisere cannabis fått tilhengere på langt inn i Stortinget.

Torsdag stilte både Carl I. Hagen, Thorvald Stoltenberg, Heikki Holmås, Inga Marthe Torkildsen og et kobbel av samfunnsdebattanter opp for å klappe Knutsen tilbake i rusdebatt-manesjen.

– Viktig at han blir frisk

– Det er meget hyggelig og godt tegn at han nå kommer med bok. Det er ikke mange i Norge som kan alle sider av ruspolitikken så godt som han. Det er viktig at han er frisk. Det er enormt viktig for arbeidet, sier Stoltenberg, som ble kjent med Knutsen da han og datteren Ninni sammen jobbet med alternativ ruspolitikk.

Stoltenberg har holdt tett kontakt med Knutsen det siste året.

– Jeg har ringt ham jevnlig fordi jeg visste det var en tøff periode, sier 85-åringen, som Knutsen mener har vært en kjempe i kampen for å «avskamme» rusavhengighet.

• Rusforskere: Bekymret over tabloid journalistikk om Knutsen og rus

Berget av venner og Sørlandet

I september var en telefon fra Stoltenberg avgjørende da Knutsen var midt oppe i en brutal avrusning på Aker sykehus. Etter det ble FHN-lederen tatt hånd om av venner.

– Jeg har hatt litt mer kontroll over stoffet og stoffet har hatt litt mindre kontroll over meg etter at jeg var på avrusning. Et kjempeteam av venner sendte meg deretter til Farsund i åtte dager til.

– Men det er ikke lenge siden kom en kar hjem til meg og fant meg liggende rett ut på gulvet i en ødelagt leilighet, innrømmer Knutsen.

Han var tidligere denne uken tilbake hos barndomsvennen som har åpnet familiehjemmet i Farsund som et slags sanatorium. Knutsen ville være i god form til bokutgivelsen. Torsdag var det kun beroligende piller fra legen å støtte seg på.

Utfordrende å gi ut bok sammen med ruspasient.

– Dette har vært en av forlagets mest utfordrende utgivelser, men utvilsomt den viktigste. Det er en sterk og viktig bok. Vi blir mer kjent med gutten fra Stovner som ble den ledende kraften for en mer human narkotikapolitikk i Norge, forteller Jan Mesicek i Forlaget Lille Måne.

Forleggeren var inntil onsdag usikker på om hovedpersonen selv var kommet seg såpass at han kunne møte den tverrpolitiske støttegruppen bak bokens opprop for å få slutt på straffeforfølgelse av rusmisbruk i Norge.

Her forteller Knutsen om sprekken og institusjonsopphold i 2014:

– Fra latterliggjøring til motarbeidelse

Carl I. Hagen var i 2010 med i Stoltenberg-utvalget som la frem en rekke endringsforslag til norsk narkopolitikk.

Han håper en frisk Knutsen og den nystiftede Foreningen Tryggere Ruspolitikk kan utfordre justissektoren til å tenke nytt.

– Politiet i Norge bør reise ned til Zürich og lære om avkriminalisering og heroinassistert behandling. Jeg har selv vært der i høst. Det er en helt annen holdning og resultatene er gode, sier Hagen, som understreket at han ikke har gjennomslag for disse sakene i Fremskrittspartiet ennå. Men endringen kommer, tror veteranpolitikeren.

– John Alvheim og jeg kjempet for metadonbehandling på begynnelsen av 90-tallet. Det ble latterliggjort, men i dag er legemiddelassistert behandling en etablert behandling. Den gangen var det latterliggjøring, nå er det motarbeidelse, men den er på vei nedover, sier Hagen.

• På 20 år har antallet som får metadon og Subutex daglig nådd 8000: De eldste er blitt besteforeldre og pensjonister

Avsluttet ruskurs?

En annen av Knutsens støttespillere, Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund, uttrykket i går håp om at bokutgivelsen er et slags eksamensbevis på at etterutdanningen i narkotikabruk nå er over.

– Jeg håper det. Men jeg har innsett at tilstanden er så ille at det er ikke sikkert at jeg har så mange år igjen. Jeg skal forsøke å holde meg unna rusbruk. Jeg tør ikke love noe, men jeg skal gjøre alt jeg kan, for meg selv og mine nærmeste, så jeg kan få et langt og godt liv, sier Arild Knutsen.

• Debatten om misbrukernes stemme i debatten; – Skal du tale rusmisbrukernes sak, må du kjenne dem godt og vite hva du snakker om

Problemene stikker dypere

47-åringens plan er å trappe ned rusmidler og medikamentbruk stegvis. Målet er å bli helt rusfri.

– Jeg har de beste forutsetninger til å klare det, fordi jeg har så mange rundt meg. Men jeg har innsett at jeg må søke hjelp til jobbe med de bakenforliggende tingene, de tingene jeg har i bagasjen, sier Knutsen.

Utfordrer fristelser

Men han bryter ikke med Oslos rusmiljø, der han og andre i foreningen daglig deler ut sprøyter, heroinrøykepapir og hjulpet rusmisbrukerne å få kontakt med hjelpeapparatet.

– Jeg skal ut og dele ut brukerutstyr etterpå. Jeg tror det er tull å skjermes for stoff. Utfordringen er å få fristelsene nært på seg og gå hjem uten å ha kjøpt.

– Er ikke det vanskelig for deg?

– Jo, det er det. Men det er viktig arbeid. Å gi oppmerksomhet til dem som alle andre støter fra seg. Skadereduksjon er livredding. Det er det eneste jeg kan.

– Duger til mer enn å feie gater og selge blader

Det kunne gått enda verre hvis han ikke hadde fått jobbe oppsøkende i rusmiljøet, dele ut brukerutstyr og tale de utslåttes sak, mener Knutsen.

– Er det noe vi rusavhengige ikke så ofte får sjansen til, så er det å være ressurser for andre. Rusavhengige kan mer enn å selge gatemagasiner, lime glassengler og feie gater. Vi er like gode som noen annen.

47-åringen er sliten av lang tids misbruk og tøff avgiftning. Håret er gråere og han er flere kilo unna normal kampvekt. Men uniformert i den særegne gråsvarte hettegenseren, er Knutsen i ferd med å bli stridsklar igjen.

– Rusavhengige er ikke mindre moralske enn andre, vi fortjener like mye tillit. Og når jeg har rusproblemer, trenger jeg ikke straff, bli muret inne og få det vanskeligere. Jeg trenger hjelp. For jo vondere og verre man har det, desto mer rusmidler bruker man. Og det er nok å få tak i der ute.

Norsk ruspolitikk gjennom 150 år

Fra den første narkomane i behandling på 1800-tallet via hippiene i Slottsparken til opptrappingsplaner og rusreformer: