Norge

Hvorfor i alle dager er dette festmat i julen?

Risgryn. Kanel. Ingefær. Nellik. Dadler. Fiken. For mange er dette fortsatt festmat i julen. Råvarene ble introdusert da alt annet enn kortreist mat ga status.

Festmat? En gang var hvit, importert ris en eksklusiv vare.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

1. Hvorfor ble ris festmat?

De klimatiske forholdene i Norge tilsa at vi bare kunne dyrke bygg og havre. Når man da fikk tak i hvit importert ris, ble det betraktet som en eksklusiv og fin vare. I starten var de bare de mest velstående som hadde tilgang til varer fra andre land og det ga status.

Noen mener den største matrevolusjonen skjedde da man fikk støpejernskomfyren på slutten av 1800-tallet, men overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning var minst like revolusjonerende. Da fikk man for alvor mulighet til å kjøpe det man ikke kunne produsere selv. I Norge skjedde det i siste halvdel av 1800-tallet. Den gang var vi et fattig land i Europa.

2. Og da begynte man med riskrem på julaften?

Nei, i starten var det risgrøt. «Julekvelden bruktes etter tradisjonell sedvane risengrynsgrøt,» skrev én som skulle skildre kostholdet på 1800-tallet. Han presiserte følgende: «Julekosten var saaledes den gang meget forskjellig fra den tarvelige Hverdagskost».

Sistnevnte var ensformig og besto bl.a. av sild, poteter, flatbrød, vassgrøt og melkeprodukter. Noen steder var også melkesuppe med risgryn og rosiner festmat på julaften.

3. Hvor mange spiser egentlig riskrem på julaften?

Fire av ti betrakter fortsatt ris som festmat og «doller opp» risgrøten med kremfløte, sukker og kanskje noen hakkede mandler på julaften.

4. Hvilke andre ingredienser i julen har en tilsvarende forhistorie?

Svært mange, blant annet dadler, fiken og flere typer krydder. Kanel, kardemomme, ingefær, nellik, allehånde, og muskat er typisk julekrydder.

Krydder burde kjøpes hele, slik at man sikret seg mot falskt krydder, anbefalte Schønberg Erken. Dette er kanel.

I middelalderen var krydder blant de mest luksuriøse produktene som fantes. En kokebok skrevet av bl.a. Henriette Schønberg Erken i 1895 sier sitt om at de «saakaldte krydderier» ikke var noe man tilsatte maten hver dag. «Krydder er dyre og forfalskes derfor ofte. Man sikrer sig derimot ved at kjøpe dem hele og selv pulverisere dem.»

Schønberg Erken omtaler også korinter, sukat, rosiner og mandler som «krydderier» og forklarer at mandler «benyttes hele, støtte eller skaarne i stykker.»

5. Hvordan kom krydderet til Norge?

Krydderet ble på 1500— og 1600-tallet fraktet til Europa fra plantasjer i Asia og Afrika. Nederlenderne dominerte denne skipstrafikken. Norske sjøfolk som giftet seg med nederlandske kvinner, var blant de første som brakte krydder hit.

Noen påstår at pepper i starten ble brukt til å skjule smaken av bedervet kjøtt. Andre mener det er en myte, og at det ville være rart om man sløste bort krydder på dårlig kjøtt. At krydder var kostbart, illustreres ved at det i Bergen ble kriget om en skipslast med krydder i tre år.

Det er delte meninger om det er sant at pepper , som var svært kostbart, ble brukt til å skjule bedervet kjøtt.

6. Søtsaker hører også julen til?

Ja, heller ikke sukker var allemannseie. Det «hvite gullet» kom til Europa rundt år 1100, men var forbeholdt de rike i Europa frem til utpå 1700-tallet og i Norge enda lenger.

7. Men nå er jo ikke noe av dette eksklusivt lenger?

Nei, nå er det kortreist mat som er i skuddet. Når det store flertallet har økonomi og frihet til å plukke fra øverste hylle og kjøpe all den maten de ønsker, snus alt på hodet. Nå er det viktigere at vi kjenner forhistorien til grisen og sauen vi spiser på julaften enn å glede seg over pepperen ribben er krydret med. Men tradisjoner er tradisjoner – de ønsker man ikke «dit pepper'n gror».

(Denne saken ble skrevet og publisert i papiravisen i desember 2015.)

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Jul
  3. Næringsmiddelindustrien