Direktører langer ut mot brukernes Helseplattformen-kritikk – leide inn PR-hjelp før styremøte

Flere direktører er nå gått lei det de beskriver som «ekkokamre», «hatgrupper» og «sutring fra sinte leger» om det nye journalsystemet i Midt-Norge.

Det stormer rundt det omstridte og forsinkede milliardprosjektet Helseplattformen. I november ble journalsystemet innført ved St. Olavs hospital.

Siden har utfordringene stått i kø: Store ekstrakostnader. Brudd på arbeidsmiljøloven. Over 60 bekymringsmeldinger. Helsearbeidere som frykter for pasientenes sikkerhet.

Innføringen skjedde etter flere advarsler fra fagfolk og tillitsvalgte ved sykehuset.

Planen var at flere sykehus skulle følge etter St. Olavs hospital denne våren. Slik blir det ikke. Torsdag vedtok styret i Helse Midt-Norge å utsette det i ni måneder. Hvor mye det vil koste fellesskapet er fremdeles usikkert.

Nå slår direktører tilbake mot kritikerne, brukerne og debatten rundt milliardprosjektet.

«En hat-gruppe»

En av dem er kommunikasjonsdirektør i Helse Midt-Norge, Tor Harald Haukås.

Ifølge Adressa beskriver han debatten som «sterkt polarisert»:

– Diskusjonen eller ordvekslingen skjer i ekkokamre der man får bekreftet synspunktene sine. Den definitivt største gruppen i dette, det største ekko-kammeret, det er en hat-gruppe. Det er et ganske emosjonelt tema, sa Haukås under et styremøte torsdag.

Aftenposten har spurt Haukås hvem denne «hat-gruppen» består av:

– Det er flere grupper i sosiale medier der en form for hatretorikk går igjen. Slik er det opplevd av brukerstemmer og andre som har forsøkt å fortelle sine opplevelser og positive erfaringer. Det har vært så ille at man har sett seg nødt for å slette innlegg, skriver Haukås i en e-post.

«En ryddig og saklig diskusjon»

En av dem som har uttalt seg sterkt kritisk om Helseplattformen er Monica Engstrøm. Hun er kirurg og tillitsvalgt for overlegene ved kirurgisk avdeling på St. Olav.

Hun sendte nylig brev til styret i Helse Midt-Norge og var sterkt bekymret for pasientens sikkerhet etter innføringen av det nye systemet.

Engstrøm kjenner seg ikke igjen i Haukås beskrivelse av en «hat-gruppe».

– Det har vært en ryddig og saklig diskusjon fra oss sluttbrukere, sier hun.

Kommunikasjonsdirektør Haukås er ikke den eneste som har sett seg lei av Helseplattformen-kritikk.

Kommunaldirektør i Kristiansund, Arne Ingebrigtsen, har uttalt seg kritisk i en kronikk som er publisert i Tidens Krav og Arbeidets Rett.

Ingebrigtsen leder i Samarbeidsrådet for Helseplattformen. Kristiansund er blant kommunene som planlegger å ta i bruk Helseplatformen (se grafikk).

«Alle forhold lå til rette for å lykkes godt. Men hva skjer? Sinte leger samler underskrifter og det blir fakkeltog, sutring og bønn om hjelp til helseministeren om å skrote løsningen», skriver han.

– En økende frustrasjon

I samme kronikk kritiserer Ingebrigtsen overlege Ragnhild Støen ved St. Olav for manglende endringsvilje etter et innlegg hun skrev i en lukket gruppe på Facebook.

«Støen skulle som avdelingsleder gått i front for endringen. Det er det nok dessverre ingen som har fortalt henne.» skriver han.

Aftenposten har snakket med Støen. Hun avkrefter at hun er avdelingsleder og mener direktøren «skyter fra hofta».

– Jeg forstår at direktørene er desperate med tanke på at de har gått til innkjøp av et milliardsystem som hittil ikke har levert. Men jeg tenker at de kunne vist større ydmykhet når de omtaler en hel legestand på regionens største sykehus. Dette handler ikke om ekkokamre, men en økende frustrasjon fra mange av oss som jobber på gulvet, sier Støen.

Også Engstrøm ved St. Olav mener direktørutspillene vitner om manglende forståelse for det helsevesenet driver med.

– Jeg skulle ønske de hadde større respekt for erfaringene fra Danmark og Finland. Vi i helsevesenet forholder oss til endringer og ny teknologi hele tiden, og prøver ikke å være vrange og uvennlige. Men dette ødelegger sykehusene våre, sier hun.

Leverandøren bak Helseplattformen har levert lignende journalløsninger i Danmark og Finland. Der er det fremdeles store problemer, selv flere år etter innføring.

– Noe skyldes feil i systemet og noe er bruker-relatert

Aftenposten har spurt kommunikasjonsdirektør Haukås i Helse Midt-Norge om følgende:

– På hvilken måte og i hvilken grad mener dere problemene rundt dette prosjektet ligger hos brukerne og ikke systemet?

– St. Olavs hospital har opplevd større utfordringer med innføringen av systemet enn forventet. Noe skyldes feil i systemet og noe er brukerrelatert, men vi ser nå progresjon i arbeidet med feilretting og optimalisering, skriver han og fortsetter:

– Innføringen av Helseplattformen handler ikke bare om et nytt system, men også i stor grad om organisasjonsutvikling. Når det tas i bruk en strukturert journal strukturert journal Helseplattformen er basert på en dataløsning der behandling og diagnoser i større grad legges inn gjennom et flervalgssystem - og ikke fritekst, som man brukte tidligere. betyr det også at det må arbeides annerledes for å dokumentere riktig og det kan nok oppleves som tungvint.

Leide inn PR-hjelp

I forkant av styremøtet sist torsdag innhentet Helse Midt-Norge hjelp fra et PR-byrå. Haukås forteller at de ba om hjelp til vurderinger av medieomtale og kommunikasjon.

– Det er et innspill fra noen eksterne som kan se oss litt fra utsiden og gi oss råd om hvordan vi kan jobbe fremover, sa Haukås til Adressa.

PR-byrået heter Framom. Aftenposten har fått innsyn i notatet. Det åpner med et sitat fra Lucy Smith, Norges første kvinnelige universitetsrektor og jusprofessor:

«Å forandre et universitet er som å flytte en kirkegård. Du kan ikke regne med hjelp fra dem som er der.»

Det pekes også på «ensidig og negativ» presseomtale, med skjermbilder av nyhetssaker og debattinnlegg fra blant annet Adressa, Aftenposten og Midtnorsk debatt.

På en slide med overskriften «ekkokamre» er det skjermbilder av Facebook-innlegg fra blant annet ansatte ved St. Olav og en diskusjon på Twitter om Helseplattformens hemmelighold av budsjettet for 2023.

– Hva kostet notatet?

– Vi har ikke mottatt faktura for dette oppdraget fra Framom, men anslagsvis snakker vi om under ti timer inklusive reise- og møtetid. Vi har ikke tatt stilling til innhold eller analyse, men tar det med oss videre i vår interne prosess, skriver Haukås.